Da vil jeg for egen del takke for den ikke ubetydelige innsatsen du har lagt ned for å undersøke hvordan offentleglova fungerer. Jeg er prinsipielt sett sterk tilhenger av enhvers rett til å kreve innsyn anonymt da jeg mener det er en direkte forlengelse av intensjonen bak innsynsrettighetene, nemlig demokratisk kontroll. At man ikke skal behøve å gi seg til kjenne eller oppgi noe formål med de offentlige opplysningene understreker dette prinsippet, enten er opplysninger offentlige og tilgjengelige for enhver, eller så kan/skal de unntas med hjemmel i lov. Jeg er imidlertid også blant dem som gjennom kontakt med en rekke anonyme har manet til varsomhet. Dessverre er vi fortsatt der at innsynskrav skaper så stor frykt i enkelte forvaltningsorgan, at det å måtte gi ut dokumenter til en anonym skaper unødig store bølger og motstand mot innsyn. Vi så jo alle resultatet av en enkeltpersons innsats for å anonymt be om innsyn i lønnsslippene til alle ansatte i Justisdepartementet, noe som ganske umiddelbart førte til at det UTEN HØRING ble innført en unntakshjemmel for lønnsslipper. Petimeteret er blant de få anonyme som så langt jeg har satt har forvaltet den anonyme innsynsretten klokt og sågar brukt den til noe fornuftig. Rapportene Petimeteret har laget, er blitt brukt og referert til både internt i pressekretser og i forvaltningen.

Da du nå varsler at du kaster inn håndkledet og snart har gitt din siste lyd, får jeg forsøke meg med et siste tilbud om en hyggelig kildekaffe under fullt kildevern.

Godt nyttår.

Tiltrer takken for din vesentlige, kunnskapsrike og etterprøvbare innsats for bedre innsynsrettigheter. Og siden jeg tviler på at engasjementet forsvinner, selv om du nå skriver at du vil legge kravene på hylla, håper jeg du gir et pip når du ser noe vi bør være oppmerksomme på/ta tak i. Hilsen Ingrid og co.