Etter offentleglova skal klagesaker behandles «uten ugrunnet opphold». Under- og overinstansen er solidarisk ansvarlig for at dette gjennomføres. På tross av at det både i forarbeidene og i flere ombudsmannsavgjørelser understrekes at klageprosessen bør være avgjort innen dager, sitter jeg på flere eksempler på at prosessen drar ut i langdrag. I enkelte saker er det snakk om månedsvis. Det virkelig problematiske er at dagens lov – tross meget gode intensjoner – ikke inneholder noen former for sanksjonsmidler til slike situasjoner.

Jeg har som journalist i kommunal-rapport.no rapportert om to saker som hver er illustrerende:

http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/sju_maneder_uten_a_svare_sivilombudsmannen

http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/sju_maneder_i_tenkeboksen

Om Petimeteret sitter på tilsvarende dokumentasjon eller ønsker å påta seg å kartlegge mer om problemstillingen, byr det ikke meg i mot.

Oi – for et strålende initiativ. Et annet problemområde, er jo innsynspraksisen i rettssubjekt der stat/kommune har eierinteresser som angitt i offl. § 2 c) og d). Vurderingene er noe varierende fra fylkesmann til fylkesmann, og også selskapsmodellen er avgjørende i en del tilfeller. Jeg sender over noen eksempler, samt et brev fra OED om saken. En samlerapport på dette området, kunne være til stor hjelp.

Hei!

Takk for tilbakemeldinger.

Ja, jeg sitter på noen saker der lang saksbehandling er et større problem, også saker som sivilombudsmannen ikke har fått.

Jeg registrerer også at det er foreslått å endre prosjektet til å konsentrere meg om saker om spørsmålet om eierskap og konkurranseutsettelse. Har ikke OED alt gjort den jobben?

Fire eksempler slik jeg kunne tenkt meg det:

Eksempel 1

I forbindelse med lønnsoppgjøret i 2010 sender Toll og avgiftsdirektoratet et brev til regionene med føringer for de lokale forhandlingene. En Norsk Tollerforbund ber om innsyn i dette brevet, og mener det er en del av det en fagforening bør ha innsyn i under forhandlingene. De får ikke innsyn, og forbundet klager i september 2010 til FIN. FIN finner ut etter en tid at det må forhøre seg med FAD. FAD igjen finner det nødvendig å forhøre seg med JD.

Konklusjonen forelå først i mai 2012. Konklusjonen var at unntak fra innsyn var berettiget, men at behovet for unntak forsvant ved lønnsoppgjørets slutt.

Dette er ikke bare en vanlig innsynssak. Behovet for avklaring før lønnsforhandlingenes slutt tilsier at denne saken burde ha vært forsert.

Eksempel 2

dNk sender en årsrapport for 2009 eller 2010 til Arbeidstilsynet. Der står det noen aktiviteter som er gjort, blant annet at man har laget en rutine/skjema for vernerunder.

Det bes om innsyn i rutinen/skjemaet.

Avslag gis med begrunnelse av at dokumentet ikke er ferdigstilt. Det klages til JD. JD har også problemer med å få utlevert dokumentet fra dNk.

JP kjenner ikke konklusjonen til Justisdepartementet, men det er heller ikke det som er det mest interessante. DNK rapporterte påbegynte saker som utført. Da de ikke var etterrettelige der, ble innsynssaken deretter.

Eksempel 3

JP søkte i begynnelsen av august innsyn i en ansettelsessak hos NHD. Det ble blant annet søkt innsyn i offentlig søkerliste. Utdrag fra dialogen mellom JP og NHD som viser JP i et ertende lune:

JP: Jeg ber samtidig om innsyn i offentlig søkerliste og ansettelsesvedtak i saken.

NHD: Vedlagt følger svarbrev og etterspurt offentlig søkerliste og ansettelsesvedtak i tilsettingssak NHD 15/12

JP: Jeg ba om offentlig søkerliste. Offentlig søkerliste skal utarbeides kort tid etter at søknadsfristen har gått ut. Deres søkerliste er utarbeidet den 14. august og er derfor ikke den egentlige offentlige søkerlisten.

En offentlig søkerliste skal inneholde alle kandidater. Departementet skal ved innsynsforespørsel vurdere om det skal gis innsyn i søkere som tidligere har bedt om fritak for det. Det er i denne saken åpenbart ikke gjort.

NHD: Når det gjelder de to søkerne som ved søknad ba om fritak fra innsyn, vurderte vi om deres begrunnelse fortsatt stod seg og kom til at den gjorde det og at stillingen ikke var av slik offentlig interesse at det var nødvendig å si nei til fritak. Vi er enig i at denne vurderingen burde vært formidlet da vi besvarte din innsynsforespørsel.?

JP: Jeg er svært forundret over denne påstanden. Navnet ?NN? fremkommer ikke av offentlig søkerliste slik den ble sendt meg for en ukes tid siden. Dersom dere har vurdert at den som får ansettelsestilbud fortsatt trenger fritak, må vel det bety at han har sagt nei til stillingen. Da må dere også ta hensyn til dette i offentlig journal. Er han ikke på søkerlisten?

NHD: Ved en glipp registrerte vi ikke da at den ene av de to, søker nr. 26 ?NN?, var tilsatt i stillingen. Vi beklager dette og vedlegger ny utskrift av offentlig søkerliste fra søknadsbehandlings- systemet. Denne listen er nå journalført på saken. Som det fremgår av listen har vi også revurdert behovet for fritak for den andre søkeren og kommet til at den ikke lenger behøver skjermes.

Selv om departementet slurver, så er det ikke så pent å erte ekspedisjonsjefene.

Eksempel 4

JP ba i slutten av juli 2012 om innsyn i Riksarkivets journal for perioden april til juli.

Svar: Ifølge Arkivverkets interne rutiner skal journalen vår publiseres på OEP syv dager etter journaldato. På grunn av stor arbeidsmengde i Arkivseksjonen nå, har vi dessverre fått et etterslep tilbake til 27. april. Vi starter imidlertid publiseringen av journalen på OEP igjen mandag 6. august. Journalen vil bli publisert fortløpende etter at journalopplysningene for den enkelte journaldato er kvalitetssikret. Vi regner med å være á jour i løpet av høsten.

Selv om JP visste at her var det ingen vei å komme, så klagde JP vedtaket om utsatt innsyn til KUD. Pr. 15. oktober har KUD fortsatt ikke vurdert saken. Riksarkivet er fortsatt noe på etterskudd med journalføringen, men har i løpet av september blitt à jour for perioden april-juli.

Arkivverket og KUD er forvaltere av arkiverings og journalføringsregelverket.

Det er et par momenter som gjør at jeg nøler noe.

Jeg kjenner sakene fra en side. Det kan være flere sider som gjør at saken ikke er så ille allikevel. Hvor grundig dokumentasjon bør jeg ha for at det ikke bare skal være udokumenterte påstander fra en anonym?

Motivasjonen har Justisdepartementet stått for, med meget treg behandling av noen av mine saker, og de vil selvfølgelig ikke bli forbigått, selv om de ikke er med blant mine eksempler over.

Det vil bare bli en mer eller mindre tilfeldig samling eksempler. Det vil jo ikke gi reelt bilde av situasjonen.

I forbindelse med at vi omtalte rapporten din på kommunal-rapport.no, vurderte vi dokumentasjonen du baserte den på. Jeg tenker at noe tilsvarende er tilstrekkelig også for fremtiden. Et forslag er at du legger opp til å legge ut alt på en offentlig mappe, Dropbox for eksempel, slik at de som ønsker å gå deg etter i sømmene får muligheten der.

Jeg har nå igangsatt et annet prosjekt, mer i tråd med hva Torp foreslo.

Det vil i at det andre prosjektet er mer eller mindre på is