Lukking av rettssaker
- Emnet er tomt.
-
Innlegg
-
-
I går blei eg kasta ut av ei straffesak i tingretten. Årsaka var at det i saka ville koma fram opplysingar som er underlagde lovbestemd teieplikt. Kva reglar gjeld i slike tilfelle?
Eg har ei kjensle av at opplysingane vart «brukte» som ei orsaking for å få lukka dørene fordi fleire partar i saka ikkje ynskjer offentleg merksemd om henne. Kva rett har ein til å få vita grunngjevinga for lukkinga, og har pressa noko ho skulle ha sagt i slike tilfelle? Går det an å protestera?
-
Etter domstolloven § 125 b kan retten ved kjennelse beslutte at dørene skal lukkes bla når hensynet til privatlivets fred krever det. Du har krav på å få se kjennelsen, og av denne skal det fremgå både hvilken lovhjemmel soom begrunner lukking av døren, og faktisk begrunnelse for dette (se strpl. § 52 som sier at alle kjennelser skal begrunnes). Det kan være lurt å be dommeren lese opp kjennelsen før dørene lukkes (varsle isåfall på forhånd at dere ønsker en evt kjennelese om lukking, opplest), jf. følgende utdrag fra domstolhåndboka til Oslo tingrett:
«I de tilfelle forhørsretten har besluttet lukkede dører, hender det at journalister krever å få høre kjennelsen opplest. Dette kan dommeren gjøre hvis kjennelsen ikke inneholder opplysninger som forspiller hensikten med å lukke dørene hvis de ble kjent. Det anbefales derfor at kjennelsen så vidt mulig utformes slik at den kan leses opp uten at formålet med beslutningen forspilles.»
Du har dessverre ingen klagerett på at dørene lukkes ( i motsetning til om det nedlegges referatforbud). Derfor er det også spesielt viktig at man argumenterer så godt man kan i forkant. Vis til at pressen kan påegges taushetsplikt (dsl § 128) for opplysninger som framkommer og er underlagt VVP for hva dere videreformidler.
Hvis det er hovedforhandlinger som lukkes, kan du vise til at da skal det ekstra mye til for å lukke dørene, jf. domstolhåndboka til Oslo tingrett:
«Bestemmelsene i § 125 første ledd overlater i stor grad til rettens skjønn å bestemme om dørene skal lukkes. Hensynet til offentligheten tilsier at en er meget mer forsiktig med å lukke dørene under hovedforhandlinger enn f.eks under etterforskningen.»
-
Takk for svar. Eg har bede om innsyn i kjennelsane om lukka dører i saka, og har fått til svar at kjenneslen ikkje vert offentleggjord av omsyn til privatlivets fred (paragraf 130). Dette framstår for meg som underleg i lys av det saka handlar om. Men: Kva ligg i omgrepet «privatlivets fred»? Er det verkeleg opp til retten åleine å bruka skjøn og avgjera slike spørsmål? Finst ingen klage- eller kontrollmogelegheiter? Dette tyder i så fall at dersom ein kjem ut for «feil» dommar av den typen som lett gjev etter for press frå partane i saka og legg meir vekt på kjensler enn fakta, så står me på bar bakke og har ingenting me skulle ha sagt?
-
I prinsippet kan «enhver» anke over et forbud mot offentliggjøring etter § 130 (jf annet ledd). Men jeg har aldri hørt at noen har anket over en hemmelig kjennelse noengang (siden en anke skal angripe kjennelsen og dermed må begrunnes i kjennelsen).
Domsslutningen bør du imidlertid kunne få innsyn i (såfremt den kan gjengis uten å røpe noens identitet).
-
