Generelt sett står offentlige myndigheter i samme stilling som privatpersoner når det gjelder utøvelse av eiendomsretten, inkludert det å fastsette bestemmelser for å forhindre uønsket adgang til bygget.

Begrensningene ligger her for det første i i at man ikke kan begrense adgangen til bygget på en slik måte at innbyggerne ikke får den adgangen til kommunens tjenester som de har krav på, og for det andre i at saksbehandlingen som fører til beslutningen om begrensning må ha vært forsvarlig.

Sivilombudsmannen har også lagt til grunn i en sak om utestenging fra kommunal svømmehall (via eierrådighet, sak 2009/216) at det må være forholdsmessighet mellom det man ønsker å oppnå og det man iverksetter for å oppnå dette.

Mulige angrepsvinkler i en klage til Sivilombudsmannen vil da være:

– Mangelfull saksbehandling, kommunen har ikke kartlagt omfanget av problemet eller mindre inngripende alternativer

– Manglende forholdsmessighet – mindre inngripende alternativer finnes, og det er rimelig å ta dem i bruk

Som den store hovedregel vil imidlertid adgangskontroll være forholdsmessig, bl.a. med hensyn til brannvernkontroll (oversikt over hvem som er i bygget), sikkerhet – personal- og arkivmessig, og – som anført av kommunen – arbeidsro for saksbehandlere. Pressen står ikke i noen særstilling med tanke på disse formålene. Jeg har ikke klart å finne noen praksis på hvordan kildevernhensyn slår ut.