Sivilombudsmannen er rimelig tilbakeholden med å godta slike generelle begrunnelser for å benytte seg av § 24 (3). Se her fra SOMB-2009-21, f.eks.:

«Generelt er det grunn til å uttrykke skepsis til den typen generaliseringer som departementet her synes å gi uttrykk for. Generelle slutninger av denne typen kan etter mitt syn ikke gi grunnlag for å unnta et dokument fra offentlighet etter offentleglova § 24 tredje ledd. Det må kreves at det foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Jeg kan ikke se av departementets brev hit 5. juni 2009 at det er foretatt en slik konkret vurdering. På bakgrunn av dette ber jeg om at departementet vurderer på nytt om det er grunnlag for å nekte innsyn i adresselistene og personnavn.»

Etter min oppfatning er det relativt innlysende at denne bestemmelsen ikke kan brukes for å hemmeligholde bilder som dokumenterer et kritikkverdig hundehold. Poenget med bestemmelsen er å hindre at opplysninger som kan benyttes til straffbare handlinger ikke skal bli offentlig kjent. Dersom Mattilsynet mener at noen, ved å få tilgang på dokumentasjon av vanskjøttet dyrehold, skulle kunne ha nytte av dette i en fremtidig straffbar handling, beveger de seg vel mer over i kreative tankebaner enn legitim anvendelse av loven. Spør du meg.

Legger ved hele avsnittet om bestemmelsen fra Rettleiaren til offentleglova under, så kan du jo se mer om hvordan bestemmelsen er ment å virke. Jeg mener at du ved å klage bør kunne få innsyn i bildene. Et annet spørsmål er hvorvidt du har krav på å få kjenne hundeeierens identitet, eller om dette faller inn under taushetspliktens virkeområde. En avgjørelse fra ombudsmannen for en stund tilbake gikk ganske langt i å antyde at slike opplysninger bør taushetsbelegges. Men bildene mener jeg som sagt du bør kunne få ut.

—————————–

Rettleiaren om § 24 tredje ledd:

For at det skal kunne gjerast unntak etter denne føresegna må for det fyrste dei aktuelle opplysningane vere av ein slik karakter at dei er nyttige ved utføring av straff bare handlingar. For det andre må det vere ei viss fare for at opplysningane faktisk vil bli brukte på denne måten. Det er ikkje noko vilkår at den som ber om innsyn kan mistenkjast for å skulle bruke opplysningane til kriminelle føremål, men opplysningane må objektivt sett kunne brukast slik. Kjerneområdet for unntaket er opplysningar om konkrete sikringstiltak eller detaljert informasjon om vaktrutinar, alarmanlegg osv. Generell og nøytral informasjon om byggjemateriale, rominndeling, storleik osv. vil som regel ikkje vere omfatta av unntaket, sjølv om dette kan vere til hjelp ved straffbare handlingar. For detaljerte teikningar av bygg og liknande vil det vere avgjerande kva bygg det er tale om. Til dømes vil det vere lite behov for å gjere unntak for detaljerte teikningar av vanlege kontorbygg, medan dette kan stille seg annleis for bygg som inneheld store verdiar eller som kan vere utsette for sabotasje. Detaljerte opplysningar om sikring av informasjonssystem i IKT-anlegg tilhøyrande forvaltninga kan også etter omstenda vere omfatta av dette unntaket.

Føresegna kan vidare gi høve til å gjere unntak for opplysningar som kan gjere utanforståande oppmerksame på moglegheita for å utføre ei straffbar handling. Dette kan til dømes dreie seg om opplysningar om tidspunkt for pengetransportar, detaljerte opplysningar om kvar det finst våpen, detaljerte opplysningar om kvar sjeldne fugleartar finst og liknande.

Føresegna vil ikkje gi høve til å gjere unntak for opplysningar som er tilgjengelege frå andre og like pålitelege kjelder. Det er ikkje avgjerande at det er enklare å skaffe seg tilgang til opplysningane gjennom innsyn hos forvaltninga. Spørsmålet om det er høve til å nekte innsyn må avgjerast ut frå situasjonen på tidspunktet da innsynskravet blir avgjort. Dette inneber at det

til dømes ikkje vil kunne gjerast unntak for opplysningar om kontroll-rutinar etter at rutinane er endra slik at opplysningane er forelda, med mindre opplysningane kan seie noko om dei nye rutinane.

Takk for svar. Helt enig i at begrunnelsen ikke henger på greip. Hadde de unntatt det med begrunnelse i interne dokumenter fordi det er en pågående sak hadde det vært litt mer forståelig. Det blir selvsagt klage, og bra å ha fått litt kjøtt på beina her.

Når det er sagt kjenner vi allerede identiteten til hundeeieren. Vi har intervjuet både han og Mattilsynet (!) om saken. Mattilsynet har uttalt seg om hva de har funnet, hvordan de kom over saken, hva de synes og hva de har gjort. Blant annet.

For så vidt enig med Vegard Venli ovenfor – tredje ledd er lite aktuell her. Annet ledd er mer relevant (bildene kan unntas offentlighet inntil saken er avgjort).

Bilder i en sak om kritikkverdig hundehold vil vanligvis ikke være interne dokumenter slik begrepet brukes i offentleglova § 14. Interne dokumenter er dokumenter organet har utarbeidet for sin egen interne saksforberedelse. Bildene er ikke «interne» etter praksis for den tilsvarende bestemmelsen i forvaltningsloven § 18a og vil da heller ikke være interne etter offentleglova § 14.

Man kan diskutere hvorvidt bildene vil være underlagt taushetsplikt etter offentleglova § 13 – bilder av dyremishandling er klar dokumentasjon på straffbare lovbrudd, og der en enkeltperson i sin private kapasitet kan utpekes som mistenkt vil forholdet vanligvis omfattes av begrepet «personlige forhold» etter forvaltningsloven § 13.

Sivilombudsmannen fant i en sak for noen år siden ikke grunn til å kritisere at Mattilsynet holdt tilbake bilder om mishandling av hunder, på grunn av taushetsplikt.

Se

http://www.sivilombudsmannen.no/kap-v-referat-av-saker/17-taushetsplikt-utlevering-av-bilder-fra-inspeksjon-av-hundehold-article586-2472.html