Høring datalagringsdirektivet
Norsk Presseforbund gir i sin høringsuttalelse ikke tilslutning til implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett. Kampen mot kriminalitet må føres på rettstatens grunn, basert på respekt for personvern og ytringsfrihet, heter det i uttalelsen.
Hovedbegrunnelsen for Norsk Presseforbunds standpunkt i saken er hensynet til kildevernet. Innsamling og oppbevaring av elektroniske trafikkdata vil etter NPs mening true kildevernet og påvirke pressens mulighet til å drive kritisk, undersøkende journalistikk, fordi direktivet gjør det mulig å fange opp kommunikasjon mellom journalister og deres (anonyme) kilder.
Det heter i uttalelsen: «Kildevernet er ikke «pressens kildevern», som det ofte kalles. Kildevernet er vern for publikum. Kildevernet skal blant annet sikre varsleres anonymitetsrett, og dermed bidra til at kritikkverdige forhold kommer for dagen uten at kilden risikerer forfølgelse. Uten et sterkt kildevern vil kilder tørke ut, viktig samfunnsinformasjon aldri se dagens lys, men forbli skjult og ukjent for offentligheten. «
Det vises dessuten til kildevernets sterke beskyttelse i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 10.
Avgjørelser fra Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD) (blant annet Financial Times m.fl. mot Storbritannia) viser at risikoen alene for at en kilde kan bli avslørt, og den «chilling effect» dette kan ha på kommunikasjon mellom potensielle kilder og pressen, anses som nok til at artikkel 10 kan være krenket. EMK verner altså også tilliten til at kildevernet er reelt.
Etter NPs mening bryter Datalagringsdirektivet fullstendig med disse prinsippene.