Utlendingsnemnda (UNE) mot Ny Tid

Ny Tid publiserte torsdag 17. desember 2015 en større artikkel med tittelen «Torturert og drept etter å ha blitt nektet asyl i Norge».

Første avsnitt i artikkelen:
«Ny Tid kan som første norske avis dokumentere at en asylsøker har blitt torturert og drept i diktaturet Tsjetsjenia, etter at norske myndigheter mente han løy om faren for sitt liv. En annen asylsøker meldte fra om at han ble torturert med elektriske kabler i Tsjetsjenia, før han senere ble funnet død – etter at han ble sendt ut av Norge. Både Den norske Helsingforskomité og den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial ga sterke advarsler til utlendingsmyndighetene og norsk rett mot å sende de to mennene til Russland eller Tsjetsjenia. Organisasjonene mente at myndighetene i Tsjetsjenia og Russland ville forfølge de to asylsøkerne. Norske myndigheter mente derimot at utsendelse var trygt.»

Det framgår av artikkelen at de to asylsøkerne Apti Nazjujev og Umar Bilemkhanov hadde Brynjulf Risnes som sin advokat. Han er svært kritisk til utvisningen. Bilemkhanovs sak ble for øvrig ført helt til Høyesterett.

En av artikkelens kilder er seksjonsleder Torgeir Tofte Jørgensen i Utlendingsnemnda (UNE). Han svarer på vegne av norske utlendingsmyndigheter. Han opplyser at norske myndigheter mener at vedtakene om utvisning var riktige.
KLAGEN:

Klager er Utlendingsnemnda, heretter UNE. Klagen dreier seg ikke om artikkelens innhold, men utelukkende om premissene for intervjuet med seksjonsleder Tofte Jørgensen.

Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 lyder slik:
«Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.»

UNE går i sin klage detaljert gjennom hvilken kontakt det var mellom UNE og journalisten som har sin byline i artikkelen før publisering. Det framgår at denne startet med en e-post fra journalistens mailadresse i NRK 14.10.: «Eg heiter (navnet) og jobbar i NRK Dagsrevyen. Eg ønskar TV-intervju med UNE om fire tsjetsjenske asylsøkarar. To av dei er døde og to sit på Trandum no. Dette er ei sak som skal ut på nett, Dagsrevyen og radio. I denne saka har UNE tilsvarsrett.»

Intervjuet med Tofte Jørgensen, med fotograf fra NRK, ble gjennomført tre dager senere, 17.10., og det ble opplyst at innslaget skulle sendes en eller to dager etter dette, noe som ikke skjedde. Det var deretter sporadisk kontakt mellom informasjonsavdelingen i UNE og journalisten. Sju uker senere, 3. desember, skriver UNEs kommunikasjonsdirektør en e-post der han viser til at det ikke er sikkert at uttalelser gitt for sju uker siden er like relevante i dag.

16. desember kommer det så, ifølge klagen, en e-post fra journalistens gmail-adresse med beskjed om at saken ikke vil bli publisert i NRK. «Den vil bli publisert i Ny Tid som avissak, basert på det same intervjuet og dei same spørsmåla som blei stilt under intervjuet og opptaket med meg. At saka kjem i Ny Tid og ikkje i NRK kjem av at eg (arbeider som) som frilansjournalist og slik sett står fritt til å velge kven eg publiserer saka for. Dette til orientering.»

UNEs kommunikasjonsdirektør svarte samme dag. Han anførte at intervjuet som ble gjennomført 17. oktober var med etermediet NRK og ikke med avisen Ny Tid. «Det er ikke sikkert vi hadde gjort det på samme måten hvis du hadde spurt på vegne av Ny Tid. Når skriftlige medier spør, da er det oftere at vi lar flere personer bidra i svarene, selv om det ender med at bare en person siteres på dem, derfor gjør vi av og til valget å svare skriftlig på epost.» Det vises også til den lange tiden som hadde gått siden intervjuet ble gjort.

Journalisten svarer samme dag: «Prosessen med NRK trakk ut og eg valgte som frilansar å gå til Ny Tid på grunn av sakens aktualitet og at det som du påpeikar har teke lang tid før publisering.» Journalisten opplyser videre i svaret at Tofte Jørgensens utsagn i TV-intervjuet er gjengitt ordrett i artikkelen, og at UNE kan komme med innlegg i Ny Tid etter publisering.

Videre samme dag er det en dialog mellom journalisten og UNE. Der framkommer der fra UNEs side at NRK er kontaktet, og at det kan ende med en klage til PFU. I en e-post fra NRK anføres det at journalistens opptreden er uheldig. Påfølgende dag ble artikkelen publisert.

UNE summerer opp klagen slik:

«Vi ønsker å få fastslått fra PFU at Ny Tid og (journalisten) har brutt god presseskikk på punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten.

Da NRK droppet saken, skulle ikke (journalisten) gitt UNE inntrykk av at han jobbet videre med den som NRK-journalist, med nye mailer hvor han fortsatt påberopte seg NRK.

(Journalisten) skulle merket seg hvordan UNE beskrev det at tiden hadde gått i mail. 3.12: «Dere kan ikke automatisk ta for gitt at de samme svarene er relevante fra vår side uansett hvor lenge dere utsetter det fra det dere opprinnelig sa da intervjuet ble avtalt og gjennomført, og i evt. ny kontekst.»

Da (journalisten) bestemte seg for i stedet å ta saken videre som frilanser i Ny Tid, skulle han gitt UNE beskjed om det. Han som journalist og Ny Tid som redaksjon, skulle gitt tid til, som Lyster (kommunikasjonsdirektøren; sekr. anm.) skrev i sin mail, «å spørre Torgeir Tofte Jørgensen om han ønsker å la deg bruke svarene hans fra NRK-opptaket i Ny Tid, eller om han ønsker at dette nå starter på nytt, som en sak mellom deg på vegne av Ny Tid og oss».

Det skulle være Tofte Jørgensens «valg om han ønsker å bli sitert slik han ordla seg muntlig i oktober, eller om han vil ordlegge seg på en annen måtte nå to måneder senere».

Ny Tid og (journalisten) skulle kontaktet UNE i tide til at vi kunne bruke imøtegåelsesrett og tilsvarsrett dagsaktuelt og i annet medium, noe som ble umuliggjort gjennom at kontakten kom 16.12 om hva som skulle på trykk 017.12, uten mulighet for å stoppe eller endre noe.

Det helt overordnede: Ny Tid og (journalisten) skulle forholdt seg til at det var klargjort premisser for intervjusituasjonen for NRK 19.10. som ikke inkluderte publisering i Ny Tid 2 mnd. senere.»
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
TILSVARSRUNDEN:

Ny Tid avviser klagen. Innledningsvis i tilsvaret heter det:
«Premisset for disse to sakene har hele tiden vært dette: Publisering av informasjon, fakta, svar og tilsvar knyttet til asylsøknaden til fire personer. Det har fra første stund (vært) gjort klart hvilke saker, personer og problemstillinger dette gjelder. UNE fikk også oversendt både tema, dokumentasjon og spørsmål på forhånd før intervjuet ble gjort. UNE fikk også rimelig tid til å sette seg inn i dokumentasjonen og temaet, før intervjuet ble gjort. I lys av dette vil Ny Tid hevde at premissene for denne saken har vært helt klare og tydelige fra første stund. Premisset har hele tiden vært publisering av spørsmål rundt avslagene og konsekvensene av avslagene på fire navngitte personer.»

Det opplyses videre i tilsvaret at NRK i slutten av november 2015 besluttet å ikke gå videre med saken, og at journalisten da gjorde det klart at han ville henvende seg til andre redaksjoner. I tilsvaret heter det: «Det er helt vanlig i norsk presse at om noen sier nei til en sak, står frilanseren fritt til å gå til andre med den.»

Det anføres videre at journalisten ikke har latt som han arbeidet for NRK etter at han sluttet der. «Det er ikke sendt noen eposter fra (journalisten) sin epostkonto i NRK til UNE, etter at NRK bestemte endelig at de ville legge vekk saken.»

Oppsummert skriver Ny Tid at den ikke har brutt god presseskikk og at premissene hele tiden har vært publisering av fire spesifikke asylsaker. «Når et mediehus ikke vil publisere en frilanssak, står frilanseren fritt til å velge å gå til andre med den. Vi mener UNE er pliktig til å gi nøyaktig de samme svarene og informasjonen til en journalist, uavhengig av hvor journalisten jobber.»
UNE opprettholder klagen. I tilsvaret heter det:
«Tilsvaret fra Ny Tid går fortsatt på siden av det UNE har klaget over. Vi understreker igjen at vi har avgrenset klagen for å få fastslått noe som er viktig for oss, nemlig at når vi gir uttalelser til media, da skal vi vite hvem vi snakker med. Når en journalist henvender seg til oss på vegne av en redaksjon, da er det ikke bare journalisten selv vi snakker med, men faktisk også den påberopte redaksjonen.
(Journalisten) presenterte seg ikke som frilansjournalist overfor oss i UNE. Han henvendte seg som NRK-journalist, og TV-intervjuet som ble gjennomført, det var på alle måter en intervjusituasjon hvor vår seksjonssjef ble intervjuet av NRK. Først to måneder senere, dagen før saken skulle på trykk i Ny Tid, påberopte (journalisten) seg overfor oss å være frilansjournalist.
Ny Tid skriver: «All research og dokumentasjon tilhørte (journalisten), og ikke NRK.»
Vel, det stemmer i hvert fall ikke for de uttalelser vår seksjonssjef ga for kamera til NRK. Både UNE og NRK er enige om at TV-intervjuet pr definisjon er upublisert NRK-materiale. Vår seksjonssjef ble aldri intervjuet av (journalisten) verken som frilansjournalist eller Ny Tid-journalist. Hans uttalelser er ikke noe (journalisten) har «opphavsrett» til, slik Ny Tid også omtaler det som. (Journalisten) som privatperson har selvsagt ingen opphavsrett til konkrete UNE-uttalelser gitt til NRK.»
Videre:
«Ny Tid mener det er uvesentlig hvilken redaksjon uttalelsene ble gitt til. De skriver: «Vi mener at UNE er pliktig til å gi nøyaktig de samme svarene og informasjonen til en journalist, uavhengig av hvor journalisten jobber.»
Gitt konteksten i denne klagen, er vi da uenige om at formen på svaret fra UNE nødvendigvis må være den samme. UNE mener, som beskrevet i klagen, at vi må kunne gi en TV-redaksjon intervju i form av et filmet TV-intervju, uten at det gir oss noen plikt til å la skriftlige medier få intervjue oss på samme måte. Vi må, selv om vi stiller opp til intervjuer i etermedier hvor uttalelsene gjengis nøyaktig slik de er gitt muntlig, kunne avtale med skrivende redaksjoner at uttalelser gis på mail eller som intervju med etterfølgende sitatverifisering.

Ny Tid har, på spørsmål fra sekretariatet om redaksjonen har ytterligere kommentarer, følgende svar: «Tror vi har sagt nok der. Dette er et byråkrati/UDI sin måte å forsvare seg på, ved å flytte fokus vekk fra pressens kritikk av et dårlig arbeid som fikk dødelige konsekvenser.»

PRESENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder premissene rundt en publisering i Ny Tid i desember 2015. Avisen hadde da en større artikkel om at to asylsøkere fra Tsjetsjenia, som var utvist fra Norge, var døde, trolig myrdet, i hjemlandet.

Klager er Utlendingsnemda (UNE). En seksjonssjef i UNE var intervjuet i artikkelen. Av klagen framgår det at dette intervjuet skjedde som et TV-intervju med NRK Dagsrevyen i oktober, to måneder før artikkelen i Ny Tid. Intervjuet ble aldri sendt i NRK. Artikkelen i Ny Tid var skrevet av den samme journalisten som to måneder tidligere opptrådte som NRK-medarbeider. Det framgår at han er freelance-journalist og at han var engasjert av NRK spesielt for denne saken, men at NRK besluttet å ikke publisere den. UNE mener det foreligger brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, fordi premissene ikke ble klargjort i forbindelse med publiseringen i Ny Tid. UNE påpeker at de ikke ble gjort klar over at vedkommende var freelancejournalist, og mener det er vesentlig forskjell på et TV-intervju og et avis-intervju, og dessuten at fakta kan ha endret seg på to måneder.

Ny Tid avviser klagen og hevder at premissene ble klargjort i forbindelse med det ikke-publiserte TV-intervjuet. Dette fordi både dokumentasjon, tema og spørsmål forelå på forhånd. Det vises videre til at UNE må være forpliktet til å gi de samme svarene uavhengig av hvor journalisten jobber, og at en freelance-journalist må ha rett til selv å velge hvor publiseringen skal skje.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klagen utelukkende gjelder premissene som lå til grunn for publiseringen av intervjuet med UNEs seksjonssjef i Ny Tid, og at den ikke berører publiseringens faktiske innhold. Videre legger utvalget til grunn at UNE hadde all grunn til å tro at intervjuet skulle publiseres i Dagsrevyen, på NRKs nettsider og også på radio, og at man hadde med en NRK-medarbeider å gjøre. Det var ikke før dagen før Ny Tid-publiseringen, to måneder etter TV-intervjuet, at UNE ble kjent med skiftet av publiseringssted.

Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 tilhører plakatens tredje kapittel, om atferd og forholdet til kildene. Det er ikke et spørsmål om eiendomsrett til intervjuet, men om premissene var tilstrekkelig klarlagt. Det er uansett ansvarlig redaktør som må forholde seg til om mediet, altså Ny Tid, har opptrådt i strid med det anførte punktet i plakaten.

Slik utvalget ser det, ble det relativt klare premisset endret slik at det som skulle være et intervju i NRK Dagsrevyen to måneder senere ble et intervju, riktignok med den samme ordlyd, i en avis med en annen redaktør. Utvalget mener at det ville vært både naturlig og redelig å orientere kilden om dette, tidsnok til å gi mulighet til oppdateringer eller korrigeringer. Et tilbud om tilsvarsrett, plakatens punkt 4.15, var i denne sammenheng ikke tilstrekkelig.

Ny Tid har brutt god presseskikk.

Oslo 23. august 2016
Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Anders Opdahl, Martin Riber Sparre,
Eva Sannum, Sylo Taraku