Kritikk fra flere hold for hemmelig klimakvotehandel

Tidligere i år fikk Finansdepartementet kritikk fra Sivilombudsmannen for å holde tilbake opplysninger om regjeringens handel med klimakvoter. Nå kommer også lovavdelingen i Justisdepartementet med kritikk av Finansdepartementets grunnlag for hemmelighold.

Som følge av klage fra Dagens Næringsliv kom Sivilombudsmannen i en uttalelse av 4. februar 2009, med kritikk av Finansdepartementets hemmelighold av opplysninger tilknyttet regjeringens handel med klimakvote. Nå kommer også lovavdelingen i Justisdepartementet med kritikk av Finansdepartementets grunnlag for hemmelighold.

I uttalelsen fra Sivilombudsmannen konkluderte ombudsmannen med at Finansdepartementet ikke hadde godtgjort at det forelå taushetsplikt, og at det derfor forelå begrunnet tvil ved om det fantes rettslig grunnlag for å unnta opplysningene med henvisning til denne. Videre mente ombudsmannen det var tvilsomt om det fantes andre grunnlag i offentleglova som gjorde det lovlig å unnta de aktuelle dokumentene, og viste til at dette var dokumenter der offentligheten har et «tungtveiende behov for innsyn». Ombudsmannen mente videre deler av opplysningene var miljøinformasjon som allmennheten under enhver omstendighet har krav på ihht. miljøinformasjonsloven § 10.

I lys av dette, og på bakgrunn av at vi nå har fått en ny innsynslov som blant annet skal føre til mer åpenhet i anbudsdokumenter, ble Finansdepartementet bedt om å gjennomgå innsynskravet på nytt.

I mellomtiden hadde Finansdepartementet bedt Justisdepartementets lovavdeling om en avklaring av «adgangen til å unnta fra offentlighet tilbud om kjøp av klimakvoter». I uttalelsen fra Lovavdelingen, som kom 4.3.2009, presiseres det at deres redegjørelse ikke konkluderer i spørsmålet om de enkelte dokumenter som innsynskravet fra Dagens Næringsliv gjelder, kan og bør eller skal unntas helt eller delvis fra innsyn. Likevel går Justisdepartementet langt i å kritisere de grunnlag som er anført fra Finansdepartementets side for å holde tilbake de etterspurte opplysningene. Departementet viser til at man, i den grad dette er miljøinformasjon etter miljøinformasjonloven, stiller ekstra strenge krav til begrunnelsen for hemmelighold, og at man her vil ha plikt til å gi innsyn når de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved offentliggjøring, veier tyngre enn de hensyn som ivaretas ved avslag.

Når det gjelder innsyn etter offentleglova konkluderer Justisdepartementet med at det ikke er hjemmel for å unnta opplysningene etter offentleglova § 23 (3), ettersom klimakvotekjøp ikke er innkjøp som foretas etter lov om offentlig anskaffelser.

Det vises videre til at dersom opplysninger skal unntas av hensyn til det offentliges økonomiske interesser, må unntak være påkrevd, jf. offl. § 23(1). I denne saken innebærer dette at offentliggjøring av opplysningene må svekke regjeringens posisjon ved framtidig kjøp av klimakvoter. Dersom dette skadekravet ikke er tilstede, foreligger heller ikke grunnlag for hemmelighold.

I gjennomgangen av spørsmål om taushetsplikt presiserer Justisdepartementet at taushetsplikt for forretningshemmeligheter etter forvaltningslovens § 13 (2) forutsetter at opplysningene er av konkurransemessig betydning, dvs. at de kan utnyttes av andre aktører. Departementet understreker videre at den begrunnelsen Finansdepartementet har gitt for at det skal foreligge taushetsplikt i de aktuelle dokumentene, ikke er holdbar.

Avslutningsvis gjennomgår departementet unntaksbestemmelsen som gir adgang til å unnta opplysninger av hensyn til Norges utenrikspoltiske interesser (§ 20), og understreker at det også her stilles krav om at unntak må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, dvs. at det må være en reell fare for at offentlighet vil påføre Norges utenrikspolitiske interesser en konkret skade.

Ifølge en notis i Dagens Næringsliv lørdag 7. mars har Finansdepartementet foreløpig ikke ønsket å kommentere enkeltheter i uttalelsen fra lovavdelingen, og har heller ikke konkludert på nytt i spørsmålet om retten til innsyn.

Les begge uttalelsene fra Sivilombudsmannen og Justisdepartemenet.