PFU: H&M mot Aftenposten
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Aftenpostens tv-serie Sweatshop Dødsbillig mote, publisert i april 2014 på avisens nettsider. Klager er H&M Norge, som mener mediehuset har opptrådt i strid med god presseskikk på grunn av manglende faktakontroll, manglende integritet i forhold til samarbeidspartneren Framtiden i våre hender (FIVH), og for ikke å ha gjort premissene klare overfor klageren. H&M mener Aftenposten, ved ikke å ha informert om hva serien inneholdt, har gjort det vanskelig å uttale seg om forholdene. Klageren nevnes konkret to ganger i den siste av fem episoder. Generelt mener klager at programserien gir et forenklet bilde av tekstilindustrien i Kambodsja.
Aftenposten avviser klagen. Det understrekes fra mediehusets side at dette ikke er en tv-serie om klageren, men en dokumentar om hvordan tre norske ungdommer opplevde møtet med kambodsjanske tekstilarbeidere og deres arbeids- og levekår. Det anføres at H&M ble faktisk nevnt to ganger i siste episode, i følelsesutbrudd fra to av ungdommene. Det vises til at dette ikke var faktapåstander, men meningsutbrudd. Aftenposten avviser klagers påstander om uakseptable bindinger til FIVH og anfører at man har hatt full kontroll over produksjonen av og innholdet i serien.
Pressens Faglige Utvalg registrerer at klager, H&M Norge, stiller seg åpen for, og ønsker velkommen, gransking av sosialt ansvar og arbeidsforhold i leverandørkjeden.
Aftenpostens serie fra Kambodsja gir sterke inntrykk av tekstilarbeidernes arbeids- og levekår, der selskapet også selv får produsert klær til sine markeder. Som Aftenposten anfører, handler ikke serien om H&M, men om tekstilarbeideres situasjon. H&M er riktig nok blant de største i klesbransjen, men det kan ikke innebære at H&M skulle ha noen generell imøtegåelsesrett i programmet.
Klager har stilt seg kritisk til Aftenpostens nære samarbeid med organisasjonen Framtiden i våre hender i forbindelse med programserien. I og med at programmet ikke handler om klager, vil utvalget avvise denne delen av klagen. Utvalget vil på generelt grunnlag peke på viktigheten av publisistens fulle og hele ansvar for innholdet, uansett samarbeidsrelasjoner og eksterne oppdrag.
De to utsagnene i siste episode, der H&M omtales, er tydelige meningsytringer fra to av ungdommene. Disse ytringene er altså ikke beskyldninger av faktisk art, og de utløser slik sett ingen rett for klager til samtidig imøtegåelse, slik det kreves i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Likevel knytter kommentarene H&M utvilsomt til tekstilarbeidernes kår i Kambodsja. Aftenposten var derfor på presseetisk trygg grunn da de valgte å gi H&M en mulighet til kommentar, og gjengi disse tydelig i en plakat på slutten av programmet.
Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.