Halvor Syvertsen m.fl. mot Laagendalsposten

Laagendalsposten brakte fredag 1. februar 2013 en nyhetsartikkel med tittelen «Ønsker ikke kvinnelig prest». I ingressen står det:

«[NN] raser mot innstillingen til ny sogneprest i Flesberg.»

Og videre i brødteksten:

«[NN] er leder i Flesberg kirkelige fellesråd, og krystallklar i sin tale. – Vi vil gjerne ha en mann i sognepreststillingen. Nå har vi hatt ei dame som sogneprest i Flesberg, og det fungerte ikke noe særlig godt, sier [NN]. I alt kom det inn fem søknader til stillingen (…). To av søkerne var kvinner, tre menn. [NN] forteller at tre av søkerne ble innkalt til intervju, to kvinner og én mann. Ifølge [NN] skal imidlertid den mannlige søkeren som var på intervju, ha trukket sin søknad.»

Det fremgår videre at Flesbergs tre menighetsråd, hvorav [NN] leder ett, innstilte de to mannlige søkerne på toppen av sin liste. [NN] uttaler videre:

«- Det blir overhodet ikke tatt noe hensyn til hva menighetsrådene mener. Alle de tre menighetsrådene i Flesberg var enige i innstillingen (…). Jeg har fått rede på innstillingsrådets innstilling, og de har snudd opp ned på den lista menighetsrådene hadde. Demokratiet i kirken er totalt fraværende. Dette er full overkjøring.»

På spørsmål fra avisen understreker [NN] at søkeren menighetsrådet innstilte som nummer én, har god utdannelse og gode kvalifikasjoner. Videre forsikrer han at om en kvinne blir ansatt, vil hun bli tatt imot på en god måte. «Men det kan hende at engasjementet og oppslutningen til kirken blir påvirket», fortsetter han. Videre siteres [NN] på følgende:

«- Vi har ikke noe imot damer generelt sett, men det ble en del turbulens på kirkekontoret da det satt to damer der. Derfor ønsker vi oss en mann (…).»

Lørdag 2. februar fulgte avisen opp saken. Avisens leder hadde tittelen «Må snarest ta sin hatt og gå», og følgende inngang:

«Leder i Flesberg kirkelige fellesråd, [NN] har i realiteten bare en ting å gjøre: Han må sette seg ned og skrive sin oppsigelse fra dette vervet med umiddelbar virkning. Noe annet er utenkelig. (…) [NN] sier at han vil ha en mann som ny sogneprest, siden den forrige – som var dame – ikke fungerte særlig godt. Uttalelsen er bare sørgelig. Dette er en holdning som er så til de grader uakseptabel, at vi nesten ikke klarer å la oss bli provosert. (…) Vi får bare minne [NN] om at vi i år skal feire 100-årsjubileum for kvinners stemmerett i Norge, og at kjønnsdebatt på det planet han legger for dagen er utgått på dato med svært god margin. (…) De fem søkerne til sognepreststillingen (…) kan umulig ønske seg jobbtilbud fra bispedømmerådet etter dette. Nå snakker riktignok [NN] som leder i Flesberg kirkelige fellesråd. Men han leder også menighetsrådet i Lyngdal. (…) [NN] hevder at det har vært en del turbulens på kirkekontoret da det satt to damer der, og at man derfor ønsker seg en mann. Denne argumentasjonen er helt håpløs. Den eneste muligheten for å unngå at alle søkerne til stillingen trekker sine kandidaturer, må bli at [NN] går av. Dersom andre medlemmer av menighetsrådene Flesberg deler [NN]s syn, forventer vi at de også fratrer.»

I samme avis under fanen «Prestebråket», brakte avisen en nyhetsartikkel der likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen blant annet uttalte at hun «er lite imponert over uttalelsen fra lederen i Flesberg kirkelige fellesråd». Artikkeltittelen var «Likestillingsministeren – Håper folk reagerer». Videre i teksten uttaler ministeren blant annet:

«- Jeg håper jo ikke den holdningen er representativ. (…) Å si at man ikke ønsker seg en kvinnelig sogneprest fordi man har hatt dårlige erfaringer med kvinner skjønner alle at ikke er holdbart i 2013.»

I en underartikkel med sitattittelen «- Godt likt på bygda», nyanserer [NN] sitt syn i saken. I ingressen står det:

«[NN] ønsker å presisere at han ikke har noe imot kvinnelige prester.»

Og i brødteksten:

«- Den tidligere sognepresten ble meget godt likt på bygda (…). Alle de tre menighetsrådene har ikke noe imot kvinnelige prester, men nå har vi hatt kvinnelig prest, derfor kunne vi tenkt oss en mann, sier [NN]. – Tre damer på kirkekontoret fungerte ikke spesielt godt, men ute i menighetene og i bygda ble hun godt likt og gjorde en god jobb (…). Agendaen min er at innstillingsrådet ikke har tatt innstillingen fra menighetsrådene til følge (…).»

Avisen skrev samme dag (nettartikkel) at [NN] valgte å trekke seg fra alle verv umiddelbart. Dette ble også dekket i papiravisen.

På avisens Facebook-side var det underveis åpnet for kommentarer til saken, og her ble [NN] blant annet kalt sneversynt og gammeldags, og det ble uttalt at han burde vurdere sin stilling. Da det ble kjent at han trakk seg, ble det kommentert at han hadde «gjort det eneste riktige». Andre kommentarer støttet [NN], og påpekte at det er viktig å skille sak og person.

KLAGEN:

Klagerne, Halvor Syvertsen m.fl., reagerer på dekningen med samtykke fra omtalte [NN]. I klagen står det: «Dette er i realiteten en ikke-sak. Ting er tatt helt ut av proporsjoner (…). Virkningen av oppslagene (…) hvor en enkeltperson henges ut i offentlig gapestokk og med krav fra lederhold i avisen om at [NN] må ta sin hatt og gå – er graverende. Denne personen (…) blir stemplet som kvinnefiendtlig og med forhistoriske holdninger; alt som følge av en uheldig formulering. (…) Leser vi Laagendalsposten nøye ser vi at [NN] har uttalt seg langt mer nyansert, enn det ser ut fra av overskriftene. «Prestebråket» er [et] begrep oppkonstruert for anledningen av Laagendalsposten (…).»

Og videre:

«Bevisst bildebruk av [NN] som kan se aggressiv ut (…) idet han legger mobil (eller måleband) ned i brystlomme (…). Øvrige personer er pent kledd (…).» Det anføres at bildet er fra arkivet og ikke er relevant for saken. Videre skriver klagerne: «[NN] beskrives som «rasende». Kan [han] ha blitt oppringt i mobil etter å [ha] kollidert med elg, eller andre forhold som kan tilsi at han skal være rasende.» Klagerne stiller spørsmål ved [NN]s sinnsstemning da avisen kontaktet ham.

I klagen reageres det også på den omfattende dekningen, og det står blant annet: «Det dreier seg om en ansettelsesprosess hvor [NN] (…) kan ytre seg, men hvor han/fellesrådet ikke har stemmerett.» Det pekes videre på at likestillingsministeren uttaler seg på bakgrunn av avisens dekning, og klagerne skriver: «Kvalifikasjon har også Flesberg kirkelige fellesråd vektlagt, men det fremstår ikke slik når Thorkildsen uttaler seg.»

Klagerne viser til at bekjente av [NN] er bekymret for ham, og at han har meldt seg ut av Den norske kirke i affekt, noe foreldrene hans har tatt tungt. Klagerne karakteriserer det hele som «et «hjertesukk» eller en «slengbemerkning» tatt ut av sammenhengen og som blåses opp». Det anføres brudd på en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.2 (kontroll av opplysninger). Klagerne skriver: «[D]et er overveiende sannsynlig at avisa grovt har mistolket [NN] når de har vært i samtale med ham. (…) Avisa må ha gjort iherdig forsøk på å fremstille [NN] og hans uttalelser på en kvinnefiendtlig måte. Dette blir brukt mot enkeltpersonen, og man «glemmer» at [NN] uttaler seg som leder. I videreformidling til tredjepart har Lp [Laagendalsposten; sekr. anm.] ikke vektlagt å være korrekt og nyansert gjengi samtale med [NN].»

3.3 (premisser). Klagerne skriver: «[NN] kan umulig ha blitt forelagt hvordan Lp har lagt strategi og hvordan de ser for seg intervjuet på trykk.»

3.7 (gjengi meningsinnhold): «I den grad sitater er brukt, så er det ikke vektlagt å få helhetsbildet i disse. Enkelte delutsagn blir blåst veldig opp, mens presiseringer (…) som utdyper budskapet nærmest faller bort (…). Presiseringen på trykk 2. februar vektlegges ikke (…). Lederartikkelen til Per Skøien tar utgangspunkt i de mest kontroversielle og lettangripelige delutsagn (…).»

3.9 (opptre hensynsfullt): «[NN] er ikke [en] medievant person (…).[NN] beskrives som rasende.» Klagerne undrer seg over hva dette kan komme av, og om avisen har ihensyntatt dette: «Enhver kan komme til å si dumme ting når man er irritert eller rasende. (…) [S]pørsmål kan komme brått og uventet på [NN].»

Videre anser klagerne at saklighet og omtanke (4.1) ikke preger oppslagene. Om forsiden 1. februar, skriver klagerne: «[NN] uttaler seg som leder (…). Dette er ikke [NN] sin personlige oppfatning, det er vedtaket han som leder må fronte.» Også lederartikkelen 2. februar trekker klagerne frem her. De mener argumentasjonen i artikkelen ikke holder mål, og at artikkelen ikke er kvalitetssikret.

4.4 (dekning for titler): «Overskrifter og presentasjon av denne saken er totalt overdimensjonert (…).»

4.10 (bildebruk i annen sammenheng). Klagerne mener bildet er lite fordelaktig for [NN], ettersom han er i en arbeidssituasjon med knyttet hånd. Bildet er også tatt «rett opp i ansiktet» på ham, noe klagerne mener er «et effektivt middel for å fremvise noen som truende i oppførsel». Videre påpeker klagerne at «bildet har ingen relevans til artikkelen.»

4.12 (aktsom bildebruk): Igjen anser klagerne bildet som ufordelaktig for [NN], og mener også det bygger opp under tekstens beskrivelse av [NN]s holdninger som «svært gammelmodige».

4.13 (rettelser og beklagelser): Klagerne viser til at [NN] har kommet med presiseringer i avisen, men at disse ikke er tatt til følge i den videre dekningen.

Klagerne mener avisen har bedrevet «ren personforfølgelse av [NN] ». Det vises også til at [NN] selv har vært i kontakt med redaktøren som følge av oppslagene, men at redaktøren da skal ha vært ute.

aHan
TILSVARSRUNDEN:

Laagendalsposten skriver at avisen hele veien har brukt åpne kilder, at avisen også har mottatt skriftlig dokumentasjon, men at denne i liten grad er brukt. Videre står det følgende om kildekontakten underveis: «Det er gitt klar beskjed fra vår(e) journalist(er) om at kildene i saken blir kontaktet i den hensikt å gjøre intervjuer. Temaene for intervjuene i denne saken har vært tydelig klargjort fra vår side. (…) Laagendalsposten har ikke mottatt noen innvendinger fra kilder knyttet til feilsitering eller feil i saksopplysningene. Øyvind [NN] ønsket å komme med en presisering etter at første sak sto på trykk (…). Dette presiserings-ønsket ble imøtekommet (…) og trykket på godt synlig plass påfølgende dag.»

Til VVP punkt 3.9 om hensynsfullhet i den journalistiske arbeidsprosessen, skriver avisen: «Laagendalsposten har gjennom hele saken vurdert nøye hvilke[n] belastning kilder kan føle som følge av vår dekning. Fellesrådsleder [NN] er valgt i sin posisjon (…). Vi forutsetter at en lederperson i et valgt råd ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser til media.» Avisen understreker at man med det aktuelle temaet som bakteppe måtte påregne debatt.

Dernest skriver avisen om lederartikkelen: «Dette handler om en sak hvor tre menighetsråd og et kirkelig fellesråd ønsker seg en ny prest, og at denne presten må være mann. (…) Rådene mener (…) at det nå må ansettes en mannlig prest for å få orden på kirkekontoret. Laagendalspostens leder tar avstand fra denne holdningen, og mener dette er diskriminerende og kvinnefiendtlig. (…) Dette er et viktig samfunnsspørsmål, og Laagendalsposten ønsker ikke å la et slikt diskriminerende utspill stå ukommentert.» Avisen fastholder sin rett til å mene på lederplass at [NN] må gå av som følge av utspillet.

Avisen mener videre å ha lagt vekt på saklighet gjennom hele dekningen, og skriver: «Vi har ikke på noen måte vinklet sakene spekulativt, eller gitt ladede vinklinger (…) som vi ikke har hatt dekning for i selve sakene.» Det påpekes at avisen har «praktisert samtidig imøtegåelse gjennomgående».

Om Facebook-kommentarene skriver avisen: «Vi overvåker (…) debattflatene på nettet (…). I denne saken mener vi debattinnleggene har kritisert på en måte man må påregne å tåle i en slik sak.»

Når det gjelder bildebruken, anfører avisen at denne har vært særlig aktsom og faglig debattert, og at det av hensyn til [NN] ikke ble brukt et bilde av ham som hovedillustrasjon på førstesiden 1. februar, da «dette kunne virke for sterkt og belastende for [NN]». I stedet brukte avisen bilde av Flesberg kirke som oppslag, med et enspaltes bilde av [NN] innfelt. Om bildet av [NN] inni avisen, står det: «Selv om dette bildet er tatt i en annen sammenheng, fremstiller det på ingen måte en spekulativ kryssklipping som kan relateres til en annen sak. Etter vårt skjønn , handler dette om ordinær bruk av et arkivfoto.»

Avisen skriver avslutningsvis at den ikke er blitt gjort oppmerksom på noen feil, og at det derfor ikke har vært aktuelt å rette eller beklage noe. Presiseringen [NN] ønsket, kom imidlertid på trykk, påpekes det.

Klagerne skriver deretter: «[NN] ringer Lp fredag, men Lp publiserer kun en «presisering» uten å ihensynta hva [NN] budbringer i telefonsamtalen. Lp burde tatt konsekvensen «og rettet opp feilene fra i går» ved å publiser[e] en beklagelse (…).» Det reageres på at redaktøren i Laagendalsposten kontaktet [NN] direkte i forbindelse med PFU-klagen, noe klagerne mener «vitner om manglende empati, og manglende respekt for saksgang i en pågående klageprosess». Det vises videre til at [NN] ikke hadde noen funksjon i den omtalte ansettelsesprosessen, og at hans avgang heller ikke ville ha det.

Videre står det om lederartikkelen: «Sammenblanding med 100-årsjubileum for kvinnelig stemmerett er ikke spesielt imponerende, når vi vet at menighetsrådene har en overrepresentasjon av kvinner og at disse kvinnene nødvendigvis må ha vært med på å fremme et flertallsvedtak – fordi menn er i mindretall i menighetsrådene. Laagendalsposten konstruerer en historie om at [NN] ønsker ikke kvinnelig prest – utelukkende basert på kjønn. Dette er såklart, helt feilaktig. [NN] fronter et flertallsvedtak, og vi har all mulig grunn til å ta for gitt at kandidatenes kvalifikasjoner er grundig vurdert. Analogt husker vi en tid tilbake hvor Laagendalsposten argumenterte for at det var på høy tid å få en kvinnelig rådmann på Kongsberg. Å ønske seg en mannlig prest, i et ellers kvinnedominert miljø – det er altså uakseptabelt av [NN] å fronte.»

Om avisens tilsvar står det videre: «Steinmoen [redaktøren; sekr. anm.] skriver også at «Laagendalsposten ikke har mottatt noen henvendelser om at vi har publisert feilaktige opplysninger (…)». Dette står ikke til troende. Steinmoen lyver. I tillegg til facebook-kommentarer lagt inn av Lp fra Kari Maugerud, har Skøien fått mail fra henne 3. februar hvor hun omtaler overtramp av VVP; Skøien sender svar med kopi til Steinmoen. I telefonsamtale med me[g] forteller Maugerud 10. mars dette.» Og videre: «Menighetsrådene i Svene og Flesberg sendte korreksjon på at dette ikke handlet om en kjønnskamp, til redaksjonen allerede fredag kveld 01.02 (…).» Denne og en korreksjon fra Menighetsrådet i Lungdal kom på trykk hhv. 05.02 og 07.02.

Klagerne viser til at avisens tidligere har praktisert utsortering av meningsytringer «som ikke passer inn i Lp sin redaksjonelle linje», og at dette også kan være tilfelle med innkomne innlegg til støtte for [NN]. Klagepunktene knyttet til bildebruk fastholdes også.

Det understrekes igjen at [NN] ikke er vant med å forholde seg til pressen, og klagerne mener avisen burde tilbudt ham å lese intervjuet. Videre står det: «Hvem er vi som stiller oss til valg i et menighetsråd? De fleste av oss har ingen trening i mediahåndtering (…). Steinmoen påstår at LP «ikke på noen måte har vinklet sakene spekulativt». Der er vi av en totalt annen oppfatning enn Steinmoen.»

Laagendalsposten har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Laagendalspostens dekning av uttalelsene til lederen i Flesberg kirkelige fellesråd om at rådet er misfornøyd med innstillingen til ny sogneprest, ettersom de ønsker en mannlig prest. I en lederartikkel uttrykker avisens nyhetsredaktør at rådslederen som følge av disse holdningene bør «ta sin hatt og gå», noe det også fremgår av videre dekning at han gjør.

Klagerne reagerer på det de omtaler som personforfølgelse i en sak tatt helt ut av proporsjoner. Det vises til at avisen bevisst har fordreid uttalelsene, vært spekulativ i bilde- og tittelbruk, og at den ikke tatt rådslederens presiseringer til følge i oppfølgende dekning. Klagerne påpeker at det dreier seg om en person som ikke er vant til media.

Laagendalsposten avviser klagen på alle punkter. Det vises til at rådslederen er valgt i sin posisjon. Videre anføres avisens rett til å dekke og ta avstand fra vedkommendes holdninger. Avisen anser at dekningen har vært saklig, ikke spekulativ, og at kravet til samtidig imøtegåelse er nøye etterfulgt. Rådslederens presisering og andre tilsvar er også publisert fortløpende.

Pressens Faglige Utvalg mener avisen var i sin fulle rett til å bringe og problematisere uttalelsene fra lederen i Flesberg kirkelige fellesråd. Utvalget mener også hans rolle angis tydelig i artikkelen. At uttalelsene er fremlagt for relevant politisk ledelse for kommentar, kan neppe anses som usaklig, selv om utvalget kan forstå at den brede dekningen av saken har vært belastende. Utvalget har også gjentatte ganger fastslått at det må være stor takhøyde for meningsytringer i mediene, og den påklagede lederartikkelen anses i denne sammenheng å holde seg godt innenfor presseetikkens rammer.

Utvalget finner det videre ikke godtgjort at avisen har feilsitert rådslederen, og merker seg i den sammenheng at hans presisering likevel ble publisert så snart det lot seg gjøre. Også tilsvar fra andre aktører ble publisert fortløpende.

Avisen har også, etter utvalgets mening, dekning i stoffet for de valgte titlene og ingressene, selv om utvalget forstår at klagerne reagerer på inngangen til den første nyhetsartikkelen og finner denne tendensiøs og unødig personfokusert. Det fremgår også en viss uenighet i klagerunden når det gjelder bruken av ordet «raser», et ladet ord som utvalget generelt mener bør brukes varsomt. Men utvalget kan ikke se at klagerne fremfører argumenter som tilsier at ordbruken her er presseetisk uakseptabel.

Utvalget finner videre ikke holdepunkter i klagen for at premissene for intervjuet var uklare, og Vær Varsom-plakatens bestemmelse om å vise hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser, anses her ikke som relevant. Det må forventes at en person i et valgt verv som det omtalte, kan stå for sine uttalelser til media, til tross for manglende medietrening. Igjen merker utvalget seg at avisen har åpnet for tilsvar.

Når det gjelder bildebruken, mener utvalget at avisen også her har opptrådt tilstrekkelig hensynsfullt. Bildet fremstår for utvalget som generelt, ikke spekulativt, og avisen har også skrevet i bildeteksten at bildet er tatt ved en annen anledning.

Utvalget vil avslutningsvis generelt minne om at medier har ansvar for innholdet på alle nettsider med redaksjonell tilknytning. De påklagede facebook-kommentarene havner åpenbart i denne kategorien, men de er, etter utvalgets mening, tilstrekkelig saklige.

Laagendalsposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 30. april 2013

Line Noer Borrevik,
Håkon Borud, Øyvind Brigg, Marit Rein
Georg Apenes, Hadi Strømmen Lile, Amal Aden