NN mot Varangeren

PFU-sak 336/11


SAMMENDRAG:

Varangeren hadde onsdag 30. november 2011 et lengre leserinnlegg med tittelen «Ondskapens akse i hverdagen». Innlegget var signert med fullt navn.

Innlegget tar utgangspunkt i massakrene på Utøya og i Oslo og viser til at i historien finnes mange despoter, inkludert Adolf Hitler, men at det også finnes onde mennesker i vår egen nære krets.

Etter hvert går leserbrevskribenten over til å omtale et konkret forhold, og dette brukes mesteparten av innlegget på. Det starter slik: «I min vennekrets er en respektabel, snill og grei kvinne, som ble enke etter 40 års ekteskap.» Det opplyses at kvinnen etter en tid traff igjen sin ungdoms kjæreste, som hadde vært enkemann i flere år. «De vanket mye i lag, men flyttet aldri sammen.»

Videre i leserbrevet omtales det at kvinnen sto ved denne mannens side i hans sykdom, mens hans egen familie ikke var å se, «angivelig grunnet hans vennskap med henne». Videre:

«Ett av barna hans særlig, la farens venninne for hat, på grunn av en misforståelse som kunne vært skværet opp i. På toppen av alt, kuttet denne ut enhver kontakt med sin egen far, all den tid han fortsatte å være sammen med venninna. Det skjedde jo ikke. Hvem skulle ellers tatt seg av ham, en sykelig mann.»

I innlegget framgår det videre at mannen døde uten å ha sett sin nære familie ved sykeleiet.

«Jo, det er en trist historie, og det er også bevis på at ondskapen eksisterer.» Det opplyses også at venninnen ikke var nevnt verken i dødsannonsen eller i prestens tale fra de pårørende. «Var dette takken for de fem år i hverandres selskap, med mange gode opplevelser og omsorg under sykdom, hvor venninna sto der familien burde vært.»

KLAGEN:

Klageren er den omtalte mannens sønn. Han klager på vegne av seg selv og to søsken. Klageren ønsker ikke å gå inn i påstandene som framkommer i innlegget, men mener det representerer et overgrep mot familien og en krenkelse av deres privatliv. Det vises spesielt til at det i innlegget er trukket paralleller mellom hendelsene på Utøya og dem.
Videre vises det til at Vadsø er en småby der «alle kjenner alle», og at det ikke er vanskelig å vite hvem innlegget handler om.

Klagerne varsler om at en juridisk prosess er under vurdering.

TILSVARSRUNDEN:

Varangeren viser til at det er framført en beklagelse overfor klagerne, men kan ikke se at avisen har opptrådt i strid med god presseskikk. Det vises til at man er uenig med klagerne i at Vadsø er en småby der alle kjenner alle, og at grunnen til at redaksjonen valgte å publisere innlegget, var at det var «såpass anonymisert at vi ikke regnet med at noen skulle kjenne igjen personene. Vi så ingen klare identifikasjonstegn på personer, og stedsnavn er heller ikke nevnt». Det vises også til at slike historier fra virkeligheten ofte er på trykk i ukeblader etc.»

Videre anføres det at sammenligningen forfatteren trekker, nok var en del over streken. Det vises også til at forfatteren av innlegget synes det er beklagelig at det har vakt så sterke reaksjoner hos klagerne.

Klagerne vil ha seg frabedt at Varangeren forsøker å tolke deres følelser, og presiserer at det er klaget på brudd på god presseskikk. Angående identifiseringen, vises det til at Varangeren er en lokalavis for Vadsø og at den har lokalsamfunnet som område. «Alle i Vadsø skjønte sikkert ikke hvem dette dreide seg om, men mange med lokal kjennskap til folk gjorde åpenbart det.» Det vises til henvendelser fra flere personer. Det vises også til at det dreier seg om en historie «tatt ut av virkeligheten, basert på usannheter og ærekrenkende påstander».

Varangeren har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et signert leserinnlegg i avisen Varangeren som omtaler et vennskapsforhold mellom en kvinne og en mann, og hvordan mannens familie skal ha opptrådt i forhold til dette. Innlegget hadde tittelen «Ondskapens akse i hverdagen». Ingen personer var navngitt.

Mannens barn mener Varangeren brøt god presseskikk ved å publisere innlegget, og dermed krenket familien. Klagerne mener også at mange må ha skjønt hvem det dreier seg om, i og med at Vadsø er et lite samfunn. Det anføres at innholdet i leserbrevet ikke er korrekt.

Varangeren forstår at det publiserte innlegget har vært en belastning for klagerne, og har derfor beklaget overfor dem at det ble opplevd slik. Men avisen mener det ikke foreligger brudd på god presseskikk, i og med at det ikke forekommer person- eller stedsnavn i innlegget.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke det selvsagte i at også leserinnlegg, signerte og usignerte, er redaksjonens ansvar. Det innebærer at de presseetiske normene, slik de er nedfelt i Vær Varsom-plakaten, også gjelder for innhold produsert utenfor redaksjonen. I det foreliggende tilfellet dreier klagen seg om faktiske påstander av svært personlig karakter.

Etter utvalgets mening skulle innlegget, i den form det hadde, aldri vært publisert. Redaksjonen burde ha forstått at det hadde et innhold som, identifiserende eller ikke, ville påføre familien en unødvendig og uakseptabel belastning. Det dreide seg om opplysninger og påstander som var altfor private for det offentlige rom, og som ble framsatt i en krenkende sammenheng.

Utvalget vil understreke at dette, i det påklagede tilfellet, må gjelde uavhengig av om påstandene som framsettes er korrekte eller ikke.

Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon».

Varangeren har brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 23. april 2012

Hilde Haugsgjerd,
Øyvind Brigg, Line Noer Borrevik,
Eva Sannum, Reidun Førde, Georg Apenes