Adv. Per J. Olsen (p.v.a. klienter) mot Dagens Næringsliv

PFU-sak 059/07


SAMMENDRAG:

Dagens Næringsliv (DN) hadde lørdag 3. mars 2007 som hovedoppslag på førstesiden:

De er unge og vakre –
Og lever i luksus på
Andres regning:

Jakten på
herligheten

Henvisningsteksten lød:

«Luksusliv: De bader i dyre gaver, champagne og luksusreiser. For noen unge og pene jenter er jakten på herligheten blitt en livsstil. SIDE 35-43.»

Inne i avisen, under vignetten «Dokumentar», hadde reportasjen hovedtittelen «Good time girls» og undertittelen «De er unge, vakre og på jakt etter moro. Gratis moro». Innledningsvis het det bl.a.:

«I dette miljøet har noen kvinner gjort det til en livsstil å bli påspandert gaver, reiser og dyre klær. De lever et liv med Sancerre-viner og femstjerneshoteller verden rundt, men har sjelden lønninger som kan gape over slik luksus. Mange av
dem har ikke engang fast jobb. Det foregår en byttehandel mellom bemidlede menn og pene jenter som få vil snakke om.»

«Noen kaller dem ”golddiggers” av grunner som er åpenbare. Noen kaller dem «good time girls», av årsaker som kanskje er like åpenbare. Noen ganger kalles de «logoer», fordi menn kan smykke [seg] med dem på samme måte som et eksklusivt Philippe Patek-ur eller et par håndsydde sko fra John Lobb.»

En anonym finansrådgiver uttaler seg:

«- Dette er ting man ikke snakker om. Penger blir heller aldri diskutert. Men å ha disse ”logoene” er god markedsføring. Hvis man har et håp om å møte en jente, en ordentlig jente, kan det være en god investering å betale litt for å omgi seg med vakre kvinner, forteller finansrådgiveren. Så legger han til:
– Men den dere burde snakke med er egentlig (NN).
– (NN)?
– Hun er mellomleddet.»

To navngitte yngre kvinner intervjues på et utested i Oslo. Den ene av dem «skåler mot en jente litt lenger inn i lokalet. Det er (NN). – (NN) er ”organisatoren” som vi kaller henne.» Videre i artikkelen het det:

«Cutie the bomb. (NN) vinker. Det er torsdag kveld og på tide å dra videre fra vinstedet No 15 på Frogner. En maxitaxi er bestilt selv om nattklubben La Belle Sole knapt er mer enn noen hundre meter unna. Det er få ute denne torsdagen. Når det endelig kommer en dresskledd mann inn og stiller seg i baren, er (NN) raskt ute for å sikre vennene sine drikke.
-Hei, jeg vil ha champagne.
Hun henvender seg mer mot bartenderen enn mannen. Han har fortsatt ytterjakken på, og før han rekker å nikke, står champagnen på bardisken.
-Nei, jeg er så lei av champagne. Jeg vil ha vin, sier (NN).»

Og DN fortsatte:

«Frisøren (NN) fra Drammen (37) er som vanlig både midtpunkt og knutepunkt. Håret er mørkere nå enn den platinablonde hårprakten hun herjet hitlistene med i popduoen Diva tidlig på 1990-tallet. Sammen med Monica Østengen levde (NN) høyt i leiligheten i femte etasje i Docklands, London. Plateselskapet EastWest hadde brukt flere år og enda flere millioner på duoen. ”Vi får alt vi peker på”, sa (NN) til pressen, men platekjøperne sviktet og i 1997 løste selskapet dem fra kontrakten. Bare måneder senere viste dokumentaren ”Divas Dagbok” på NRK, at duoens mange og lange fester var en av grunnene til at de ikke lyktes.»

«Well I’m in need. Mens Diva fikk en kort tur innom rampelyset, er (NN) en kjent artist på Oslos utelivsscene, der hun inviterer, samler og introduserer sine venner og bekjente for hverandre. Hun kan etter det DN erfarer fikse tyve gjester til en trengende bareier, et dusin damer til en privatfest eller en attraktiv date for en kveld på byen.

Fortsatt nyter hun godt av årene som popstjerne. Toppleiligheten i Eilert Sundts gate som hun bor i, fikk hun leie etter en varm anbefaling av den tidligere
Universal-sjefen Helge Barra. I etasjene under har naboer fått nachspielene dunket inn i hodet. Flere ganger har hun fått klager på feststøy.

Mange av jentene rundt (NN) knyttet hun til seg da hun jobbet som stylist for bladet Vi Menn, men nettverket består også av artister, glamourmodeller, fotballkjendiser og flere forretningsmenn. Blant annet skal Aylar Lie, Erik Solér og John Carew være i kretsen. Hun har også delt bord med Bjørn Rune Gjelsten på byen.

-Mange av jentene vil gjerne bli popstjerner og de jobber seg inn mot produsenter. Fordi (NN) kjenner så mange blir hun et fluepapir for yngre jenter. Men hun blir også populær for dem som ønsker å bli kjent med jentene, forteller en venn av henne.

-Jeg har en liste hjemme på Hotmailen min med cirka 750 navn. Der står alt. Alt! Alder, hva de jobber med og om de er pene eller normale, sier (NN) om sitt eget nettverk.»

«(NN) har i dag ingen fast jobb, men etter det DN forstår livnærer hun seg på noen private frisøroppdrag, stylistjobber, fiksing av fester. Hun skal også frilanse som artist. I 2005 var hun oppført med en skattbar inntekt på knappe 40.000 kroner. Når hun og venninnene hennes er på byen, tar det ikke lang tid før champagnen står på bordet. Den har de som regel ikke betalt selv.»

Etter omtalen av (NN) fortsatte avisen:

«Ambition baby. (XX) (26) får oppmerksomhet på restauranten No 15. På bordet ved siden av sitter en gjeng Pareto-meglere. Det sorte skjørtet er så trangt at hun må ta små skritt for i det hele tatt å komme seg fremover. Hun fikk en helside i VG da Frøken Norge disket henne fra konkurransen ifjor, fordi internasjonale regler ikke gir deltagere lov til å ha barn. Men hjemme i Tromsø har hun det best når datteren kryper inntil henne i sengen. En gang i måneden pakker hun og flyr til Oslo. (XX) er er utelivspendler. I Oslo hender det hun bor hos (NN).

-Jeg gjør aldri noe med mennene vi treffer. Det er slitsomt å leve det livet, å henge med de rette folkene hele tiden. Hjemme er jeg mamma. Jeg har det beste av to verdener.

Blikkene henger etter henne mens hun sakte jobber seg gjennom lokalet. Ute på røyketerrassen, under en varmelampe, sier hun plutselig: -Men jeg har respekt for penger, det har jeg. Hun smiler. –Det er kanskje en dårlig egenskap.
(XX) tar et drag av sigaretten. –Også trekkes jeg mot dem som er gode i noe, som fotballspillere eller finansfolk.»

Og deretter:

«You will see him on tv. I mellomtiden har (NN) ringt og sendt flere tekstmeldinger. Mobilen forlater sjelden hånden hennes. Champagneflasker er satt på bordet selv om ingen vet hvilken regning den står på. Når (XX) kommer inn på restauranten igjen, har gospelkjendis Rune Larsen satt seg ved bordet.»

«Nå sitter han mellom (NN) og (XX). Han rører ikke champagnen. –(NN) har hjulpet meg mye, sier han og smiler.
Etter at Dagens Næringsliv har presentert seg, forteller Rune Larsen at han aldri pleier å være på nattklubber.»

«Men på hvilken måte hjelper (NN) ham?
-Sa jeg det? Ja, nei, hun sender alltid meldinger når det er noe som skjer, på den måten hjelper hun meg. Hun har også tilbudt seg å lage en premierefest for meg en gang, utdyper Rune Larsen senere på telefon.»

Igjen tar artikkelen for seg (XX):

«She’s walkin’ around. (XX) retter ryggen og tar forsiktig på lipglossen. Bak henne sitter fire-fem svartkledde menn i 40-50 årene. Nyfarget hår klarer ikke å skjule at det tynnes på toppen.

-Hjemme i sengen deres ligger det en femti år gammel kone med hår diverse steder. Men det er jo gøy å møte patetiske mannfolk med høye champagneglass som tror de kan plukke fra menyen. De er enten 1,50 høye eller korpulente, sier hun.

(XX) trekker leppene opp i en liten grimase, før hun kaster med hodet.
-De er ikke attraktive uten penger, sånn er det bare.
-Hva ønsker du å få ut av en kveld?
-Tja. Flørting.
-Er det helt uproblematisk å bli påspandert?
-Ja, ja, ja.
-Er det utnytting?
-Til en viss grad, ja. Når kvelden er over er det ”bye, bye”.

Når (XX) er i Oslo, holder hun seg som regel til stedene som ligger i aksen mellom Solli plass og Hegdehaugsveien.»

Mot slutten av reportasjen intervjues klesagent Ørnulf Høyer, og han uttaler bl.a.:

«-Jeg liker å ha store fester, og (NN) kommer gjerne med en stor jenteflokk. Hun har en stor bekjentskapskrets og fanger ofte opp når jeg skal ha en fest, sier Høyer.
Til festene tar hun gjerne med seg en gjeng venninner. Syv, åtte, ni stykker. De kan også komme i dusinet.»

«-De store gutta har egne fester, og da kan (NN) ta med seg et busslass av jenter, sier en kilde. Da artisten Rosemary Spiten fra Hawaii ankom jentefesten hun hadde blitt invitert til av (NN), skjønte hun fort at jentefester betydde singelfest. Med menn.»

Blant illustrasjonene var også et bilde av (NN) og (XX) sammen, poserende for DNs fotograf.

KLAGEN:

Klager er advokat Per J. Olsen, på vegne av (NN) og (XX). En foreløpig klage kom opprinnelig fra (XX), i form av kopi av brev sendt til Dagens Næringsliv. Advokatens klagebrev erstatter imidlertid den første henvendelsen til PFU.

Klagens hovedanliggende er at de to kvinnene er navngitt og avbildet i en sammenheng som gir inntrykk av at de har «stått frivillig frem med disse historiene», og at de «står inne for det som står der». Ifølge klageren «har de gjengitte ”intervjuer” enten ikke funnet sted, det vil si at de er helt uten tilknytning til faktiske samtaler, eller så er meningsinnholdet i samtaler fremstilt helt feil».

«I forhold til både (NN) og (XX) er fremstillingen i artikkelen helt uten rot i virkeligheten. (…) Begge har blitt beskyldt for å være prostituerte av fremmede folk på nettet, begge har store problemer i sine nærmeste relasjoner, dvs. familie, venner og profesjonelt. De opplever situasjonen som så ubehagelig at de har trukket seg tilbake fra deres vanlige sosiale arenaer.»

For å anskueliggjøre klientenes situasjon har klageren vedlagt utskrifter fra blogger på Internett.

Klageren opplyser at DNs journalist kontaktet (NN) ca. 4 måneder før artikkelen ble skrevet. «Hun opplyste at hun ønsket at (NN) skulle ta henne med på noen utesteder på Oslo’s vestkant, slik at hun kunne skrive en artikkel om utelivet der. Hun fortalte (NN) at hun ønsket å bli introdusert i miljøet uten at noen skulle vite at hun var journalist. (NN) avviste forslaget.»

Ifølge klageren fortsatte imidlertid journalisten å kontakte (NN) flere ganger, «for å få henne til å være en slags ”guide” på utestedene. (…) Det ble aldri nevnt noe i retning av det tema som artikkelen faktisk kom til å dreie seg om, langt mindre at den skulle ha noe med (NN) selv å gjøre.»

Klageren viser her til en detaljert vedlagt redegjørelse fra (NN). Som vedlegg følger også skriftlige forklaringer fra to av de andre jentene som var til stede på utestedene. I tillegg viser klageren til vedlagt artikkel i Dagbladet 06.03.07, der Rune Larsen bl.a. uttaler at «jentene er opplagt lurt». Og klageren tilføyer: «Mitt inntrykk av de forklaringer som er innhentet er helt entydig: Ingen av de omtalte jentene hadde anelse om hva artikkelen skulle handle om, og de er bevisst forledet av DN’s journalister.»

Ifølge klageren skal journalisten ha akseptert «(NN)s vilkår om ikke å bli omtalt i artikkelen, og at hun således heller ikke ville bli intervjuet». «På tross av dette har (NN) fått en fremtredende rolle i artikkelen. (…) Hun siteres også… slik at det ser ut til at hun
faktisk har vært intervjuet. (…) (NN) har ikke vært intervjuet av DN, og hun har ikke på noe tidspunkt vært gjort oppmerksom på at de samtaler hun deltok i kunne komme til å bli brukt i artikkelen.»

Og klageren fortsetter:

«(XX) hadde ingen kontakt med DN forut for den første kvelden hvor DN var med på byen. (…) Hun skulle ut på byen sammen med (NN) og noen venninner, og hun hadde fått opplyst av (NN) at hun skulle vise noen journalister fra DN litt rundt på byen. De hadde lovet å dekke alle utgifter.»

Det framgår at (XX) traff DNs medarbeidere på utestedet No 15, «og skulle vente der til (NN) kom». Journalisten «kjøpte en drink (Cosmopolitan) til (XX)», og «venninnen fikk også en drink og mat på DN’s regning». «I løpet av kvelden fikk (XX) ca. 10 slike drinker, samt 2 andre drinker. Hun opplyser at hun var full før kvelden var omme. Hun ble ikke her opplyst noe om at hun skulle bli intervjuet eller at noe hun sa mens de var på byen skulle brukes i artikkelen.»

Angående serveringen anføres det for øvrig at «under begge besøkene på utestedene ble det skjenket en god del alkohol til de tilstedeværende jentene. Det var hele tiden DN som betalte for dette. Det ble drukket både vin og drinker, og drikkingen varte i flere timer. Det var ikke bare de i artikkelen omtalte jentene som drakk på DN’s regning, men også journalistene selv. Den eneste som ikke drakk alkohol var DNs fotograf.»

Og klageren tilføyer: «Både de jentene som er uthengt i artikkelen og de øvrige som var til stede, var slik jeg leser forklaringene, merkbart beruset. Forklaringene er ensartet, og jeg legger etter dette til grunn at forholdet er dokumentert.»

For øvrig reagerer klageren på at DNs sjefredaktør i intervju med Dagbladet i etterkant påstår at jentene lyver når det gjelder alkoholserveringen. «Her burde ledelsen i DN gått frem på en helt annen måte. (…) Det ville vært enkelt for DN å sjekke for eksempel bar-regningene som foreligger etter turene på byen.»

Videre tas det avstand fra gjengivelsen av selve innholdet i «intervjuene», som «enten er helt feil» eller «ikke engang teoretisk kan stemme». «Det omtales også episoder som overhode ikke har funnet sted.» Likeledes tilbakevises det at (NN) skulle være «organisatoren», slik en av de andre intervjuede jentene angivelig var feilsitert på.

Det vises til et møte disse jentene på forhånd hadde med DNs journalist og en redaktør, der «DN nektet å fjerne de uriktige «sitatene». Klageren understreker at verken (NN) eller (XX) fikk lese artikkelen før den ble publisert, idet det kun ble lest opp et lite og «helt galt» utdrag pr. telefon.

Klageren viser til Vær Varsom-punktene 3.3, 3.7, 3.9, 4.1, 4.7, 4.13 og 4.14.

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv tilbakeviser klagerens påstand om at de gjengitte intervjuene ikke har funnet sted, «uten tilknytning til faktiske samtaler eller er fremstilt feil». Avisen skriver i tilsvaret:

«Dagens Næringsliv tok første gang kontakt med (NN) 22. november i fjor – altså drøyt tre måneder før publisering. Vår journalist gjennomførte en rekke intervjuer med (NN) som er godt vant med presse etter at hun selv var artist i popduoen Diva. Vår journalist presenterte allerede i første samtale temaet for artikkelen som ”jetsetlivet i finanskretser og forholdet mellom rike menn og unge, pene jenter i utelivet”. (NN) selv kalte fenomenet og jentene for ”golddiggers”.»

«Spørsmålene var hele tiden knyttet opp mot dette. Det er altså ikke korrekt at Dagens Næringsliv lot som avisen skulle lage utelivsguide eller lignende kartlegging av shoppingtilbud i Oslo. Etter flere lange telefonsamtaler, inviterte (NN) selv Dagens Næringsliv med ut for å ”se selv gradene av golddigging”. Avtalen var at avisen skulle følge henne og hennes venninner ute som journalister. Dagens Næringsliv vurderte aldri å gjøre dette under falsk identitet, selv om (NN) mente dette kunne være enklere.»

«Våre journalister møtte (NN) første gang 11. januar på utestedet No 15 i Oslo. Da hadde hun allerede flere ganger invitert DN med ut, men uten at avtalene ble noe av. Det første journalistene gjorde, var derfor å trekke henne til side fra selskapet for å bekrefte avtalen om at vi skulle følge (NN) på byen, og at hun var en del av reportasjen. (NN) bekreftet dette og stilte seg velvillig opp foran fotografen og poserte.»

DN viser her til vedlagte kopier fra den aktuelle fotoseansen. Ifølge avisen ga (NN) under fotograferingen «også sitater om sin egen rolle i dette miljøet som vår journalist i full åpenhet noterte på en blokk».

«Våre journalister ble med (NN) og hennes venner på nytt 20. januar. Journalistene intervjuet henne ikke denne kvelden hvor hun ankom med stort følge. Søndagen etter, 21. januar, fikk en av journalistene en tekstmelding fra (NN) der hun skrev at hun ikke var en del av artikkelen, at hun ikke var blitt intervjuet og at hun hadde tatt kontakt med advokat. Hun truet blant annet med ”VG og hele medie-Norge”. Gitt hennes spesielle rolle som kontaktformidler i miljøet var det uaktuelt for Dagens Næringsliv å fjerne akkurat (NN) helt fra artikkelen.»

«Journalistene lot situasjonen ligge, og jobbet videre med artikkelen. De tok flere ganger kontakt med (NN) frem mot publisering av saken. De prøvde å få til et nytt intervju, i tilfelle hun hadde annen informasjon hun innså som relevant for saken. (NN) avsto fra dette. Parallelt jobbet journalistene med andre kilder som bekreftet (NN) rolle i miljøet og den informasjonen hun hadde gitt avisen.»

«I forkant av publisering tok journalistene igjen kontakt med (NN). To ganger fikk hun tilbud om å gå gjennom egne sitater for å rette opp misforståelser og feil. Dette valgte hun å benytte seg av.»

Når det gjelder kontakten med (XX), opplyser DN at journalistene bare hadde en kort telefonsamtale med henne før møtet på restauranten No 15. «Av denne grunn var det viktig for journalistene å klarlegge hva artikkelen skulle handle om før intervjuet.», sammenfallende med hva som ble presentert for (NN).

Ifølge DN lurte (XX) og hennes venninne på om det var snakk om å stå fram med både fullt navn og bilde, noe journalistene sa de ønsket. Dette var greit for klager. (XX) og venninnen fikk også opplyst at de kunne få sitatsjekk før artikkelen gikk i trykken.»

«Deretter fulgte en intervjusituasjon der begge DNs journalister noterte åpent. Spørsmålene var også direkte relatert til det temaet som var avtalt. Intervjuet varte et par timer. (XX) stilte villig opp for Dagens Næringslivs fotograf gjennom den kvelden journalistene fulgte henne.»

«DNs journalister hadde fire samtaler med (XX) etter det første møtet. Hun bekreftet da flere opplysninger, og kom med ny informasjon til journalistene. Ikke i noen av disse samtalene uttrykte klager at hun angret på at hun stilte opp eller ga uttrykk for bekymring. Hun poengterte derimot at hun gjerne vil ha en sitatsjekk. Da hun onsdag før publisering av artikkelen fikk opplest sine sitater over telefon, sa hun at ”det var greit”.»

Det vises til at også (XX) har tidligere erfaring med medier, blant annet i frøken Norge-konkurransen.

Angående den påståtte alkoholserveringen skriver DN i tilsvaret:

«Journalistene ønsket ikke å gå inn i en situasjon der de betalte for opplysninger, men sa seg villige til å betale for et par drinker. De kom likevel raskt inn i en uoversiktlig situasjon da de møtte jentene og deres venner på restaurant No 15 første gang. Blant annet var det flere til stede enn det var antydet før møtet.»

«Journalistene intervjuet to jenter en times tid før (NN) ankom stedet. Disse drakk to drinker hver, og den ene bad om å få litt mat. Da (NN) kom med to andre, satte de seg ved samme langbord og bestilte drinker og en flaske vin. Dagens Næringslivs journalister trodde på dette tidspunktet at disse gjestene, som ikke ble intervjuet, skulle betale sin egen drikke. Det viste seg at følget var uenig. Etter to og en halv time sa journalistene uansett stopp og betalte regningen for hele bordet. Da hadde gjestene ved bordet drukket i snitt 2,5 drinker hver samt en flaske vin.»

«Ti dager senere inviterte (NN) journalistene med ut en gang til, den 20. januar. Hun kom da sammen med flere andre jenter til baren No 15. Denne gangen var journalistene klare på at de ikke kunne ta regningen. Journalistene konsentrerte seg i hovedsak om to av dem. (…) Ingen fikk drikke på avisens regning på No 15.»

«Hele følget dro deretter til utestedet Havana Social Club lørdag kl 23.36 ifølge vår taxiregning. Journalistene spanderer der en drink på alle i følget etter ønske fra (NN). Det inkluderte ti personer. I tillegg fikk de to jentene som ble intervjuet en drink hver etter at journalistene hadde avsluttet intervjusituasjonen ved 01.00-tiden.»

«Dagens Næringslivs journalister forsøkte etter beste evne å kontrollere situasjonen knyttet til jentene og deres venners ønske om å dikke på andres regning. Nettopp fordi noen av samtalene foregikk etter inntak av alkohol, var avisen varsom med hva som ble brukt – både av sitater og bilder. Påstander og fakta ble dobbeltsjekket og kildene ble kontaktet på nytt på dagtid. Flere deltagere ble deretter anonymisert eller fjernet fra artikkelen fordi de ikke ønsket å bli intervjuet eller identifisert.»

«At (NN) kom til å anklage avisen for skjenking gjorde (NN) klart allerede søndag 21. januar. Hun gjorde det også klart at hun kom til å oppfordre jentene til å gjøre det samme. Bakgrunnen var at (NN) på det tidspunktet plutselig ikke lenger ville bli omtalt.»

«Det er korrekt at (XX) ikke drakk sjampanje, men derimot to stykk Cosmopolitan under hovedintervjuet med våre journalister. Artikkelen i Dagbladet er derfor ikke helt korrekt. Dagens Næringsliv er selvfølgelig villig til å rette opp misforståelsen som oppstod i Dagbladet.»

«Selv om reportasje fra utelivet og det som tangerer den private sfære er et komplisert etisk område, kan avisen ikke se at arbeidsmetodene som ble benyttet i artikkelen Good time girls er i strid med VVPs krav i 3.9 til at journalister opptrer hensynsfullt i arbeidsprosessen.»

Klageren konstaterer at avisens framstilling av faktum er «stikk i strid med de forklaringer som er gitt fra både (NN)/(XX) og de andre involverte personer som har avgitt forklaring». «Når DN velger en slik tilnærming til saken, vil det alltid være en fare for at et organ som PFU, som ikke er noen domstol, vegrer seg for å ta stilling til hele klagens innhold, på grunn av ”usikkerhet” om hva som faktisk har skjedd.»

«Hva gjelder spørsmålet om skjenking av alkohol, ber jeg PFU merke seg at DN i sitt tilsvar fremkommer med en helt ny versjon av hva som skjedde på de omtalte utestedene. Dette er naturligvis forhold som DN hele tiden har visst, og de har dermed direkte løyet i sine kommentarer til Dagbladet. Til alt overmål er heller ikke den nye versjonen riktig, som det fremkommer av de vitneforklaringer som er fremlagt.»

«Jeg ber også PFU om å merke seg at det ikke er angitt noe om tid og sted for ”intervjuet” med (NN) – noe som skyldes at det aldri har funnet sted.»

Som vedlegg til klagerens tilsvar følger en egen kommentar fra (XX), der tidligere anførsler om hennes rolle fastholdes. «Hele beskrivelsen av meg som person, og mine bevegelser, føler jeg er svært krenkende.» Vedlagt er også en erklæring fra (XX) mor og en fra en bekjent.

Også egne kommentarer fra (NN) følger som vedlegg. Hun fastholder likeledes tidligere anførsler, og tar sterkt avstand fra DNs framstilling av hendelsesforløpet.

Dagens Næringsliv mener klagernes redegjørelser «inneholder så mange feil og unøyaktigheter at avisen ikke finner det tjenlig å gå inn på alle disse». DN holder fast ved sin
tidligere gjennomgang av saken, herunder hva (NN)/(XX) på forhånd ble forklart om formålet med reportasjen. «Det var (NN) som foreslo (XX) som egnet intervju-kandidat til Dagens Næringslivs artikkel.»

For øvrig konstaterer avisen at (NN)/(XX) i etterkant har eksponert seg ytterligere i offentligheten gjennom å gi intervjuer i flere medier, og det vises til vedlagte utskrifter fra nettaviser. «I flere av disse sakene bekrefter de også sine egne utsagn slik de ble gjengitt i artikkelen i mars.»

Dessuten heter det bl.a. i DNs siste kommentarer:

«I tillegg til å kontakte (NN) direkte, har Dagens Næringslivs journalister researchet (NN)s virksomhet grundig gjennom andre kilder. Avisen har snakket med jenter som har vært med ut, menn som har benyttet (NN)s nettverk, menn som er koblet med hennes ”venninner”, personer med annen type innsikt i hennes virksomhet og flere profesjonelle aktører i utelivet som er kjent med hennes virksomhet.»

«Ut fra det (NN) selv har fortalt og det nær 20 kilder har fortalt om (NN)s virksomhet, mener Dagens Næringsliv at (NN) og hennes virksomhet er fremstilt på en svært forsiktig måte.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en bredt anlagt featurereportasje der Dagens Næringsliv (DN) tok for seg «jetsetlivet i finanskretser og forholdet mellom rike menn og unge, pene jenter i utelivet». Under tittelen «Good time girls» var to navngitte unge kvinner intervjuet og avbildet, og begge klager via advokat over at avisen har «brukt» dem under falske forutsetninger for reportasjen. Ifølge klagerne utnyttet DNs medarbeidere situasjonen ved å spandere alkohol i rikelige mengder på utestedene som ble besøkt. For øvrig hevder klagerne at ingen av dem fikk lese artikkelen før publisering.

Dagens Næringsliv tilbakeviser klagen på alle punkter, og anfører at avtale med klagerne var gjort i god tid på forhånd. Ifølge DN ble det fra første samtale gjort klart hva temaet for reportasjen skulle være, uten at det kom innsigelser. Tvert imot skal intervjuer være gjennomført i flere omganger, og klagerne poserte velvillig for avisens fotograf. Når det gjelder alkoholserveringen, tar DN kraftig avstand fra den beskrivelse klagerne har gitt. For øvrig viser redaksjonen til at begge klagere benyttet seg av tilbudet om sitatsjekk pr. telefon.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv ved sin featurejournalistikk gjentatte ganger har satt søkelyset på flere interessante utviklingstrekk i det norske samfunnet. Mye av dette er blitt til ved bruk av arbeidsmetoder som er i et presseetisk grenseland i forhold til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om å klargjøre premissene for intervjusituasjonen. Utvalget vil framheve at det i enkelte tilfeller kan være riktig å fravike en bokstavtro tolkning av dette punktet. Forutsetningen er da at det framkommer forhold av samfunnsmessig betydning, og at presentasjonen ellers er i samsvar med Vær Varsom-plakatens krav til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

I det påklagede tilfellet har DN ved hjelp av en rekke kilder gitt sine lesere et innblikk i en spesiell del av Oslos utelivsmiljø. Mye av det som omtales ville det være umulig å få fram dersom journalist og fotograf ikke selv var deltakere. Dette er en svært vanskelig metode som forutsetter at journalister har forståelse og omtanke for virkningen en slik eksponering kan få for de medvirkende.

Utvalget konstaterer at partene har særdeles ulik framstilling av avtaleinnhold og hendelsesforløp. For bedre å få fram klagernes opplevelse av saksforholdene i artikkelen, mener utvalget imidlertid at DN med fordel kunne ha gått inn i en åpnere dialog med klagerne forut for publiseringen.

Utvalget vil videre understreke at pressen skal være forsiktig med å spandere alkoholholdige drikker på intervjuobjekter eller kilder, ettersom det kan påvirke hva personene sier eller hvordan de oppfører seg. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, der det blant annet heter at andres sviktende dømmekraft ikke skal misbrukes.

På dette punkt har Dagens Næringsliv brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse