Gunda Brøndbo (m. flere) mot Allers

Ukebladet Allers brakte 9. oktober 2006 en reportasje med følgende forsidehenvisning under tittelen ”Vendepunktet”:

”(NN)ble dømt for bildrap og fikk nytt syn på livet.”

Selve reportasjen innledes med et bilde over to sider av (NN) som balanserer på én arm på alterringen i en kirke. Tittelen på oppslaget er ”Det store fallet”, og i ingressen står det:

”Balansekunstner (NN) 26) ble dømt for uaktsomt bildrap. I fengselet fant han balansen i sitt eget liv.”

Brødteksten innledes som følger:

”20. mars 2000. (NN) er en legende i luften, kjent for ekstremakrobatikk i svimlende høyder. (…) (NN) kjenner seg overmodig, i stand til å fylle framtiden med hva han vil. Men om ti sekunder kommer 21-åringen til å kjøre i hjel et menneske. (NN) knipser. Så fort gikk det. Underveis til tannlegen kolliderer (NN) med en 80 år gammel syklist (…). Ifølge (NN) foretok mannen en u-sving i veibanen. Politiets teknikere fant at sjåførens fart var for høy, noe (NN) bestrider. Men (NN) (…) har ikke møtt oss (…) for å fraskrive seg ansvar.”

Videre beskriver reportasjen hvordan fengselsoppholdet forandret (NN), før artikkelen igjen vender tilbake til ulykken:

”Før (NN) forlater tenårene, er karrieren, bokstavelig talt, i ferd med å gro inn i himmelen. Det bråstopper med en livløs 80-åring. – Jeg tror bearbeidelsesprosessen startet på ulykkesstedet. En stor ro, slik som brer seg når du trenger den, hjalp meg å fokuserer. Jeg alarmerte politi og ambulanse. De behøvde ikke skynde seg. Mannen hadde omkommet momentant. Det var en irreversibel hendelse. (NN) kan kun bidra med redelighet og åpenhet (…). Så fort som mulig måtte han ta tak i alt, bistå politiet ytterligere, snakke med sin familie. Og det vanskelige: Banke på hjemme hos enken etter den døde og møte mannens barn og barnebarn som han delvis kjente fra før. De behandlet ham fint. – Hvis jeg en eneste gang i livet skulle være ærlig, var dette anledningen, sier han. Først ett år etter ulykken finner retten at sjåføren kan lastes. (NN) dømmes for uaktsomt drap og fengsel i fem måneder. (…) Slik (NN) oppfatter det, var sammenstøtet nærmest uunngåelig og en uforanderlig, vond hendelse. (NN) opplevde straffen urettferdig. Ingen ønsker jo å gjøre noe slikt.”

Deretter følger beskrivelser av hva (NN) gjorde mens han satt i fengsel, og hvordan han ”[s]orterte verdier, mål og omgangskrets”. Videre står det:

”Gradvis endret forholdet til soningen seg. –Jeg tenkte at jeg kan hende fikk som fortjent. Ikke for bilkjøringen, men fordi heg hadde levd så overflatisk og uvørent.”

Videre står det:

”Under (NNs)tallrike besøk i kirker, katedraler og templer, sitter han ikke med bønner på leppene om ikke å falle ned. Helligdommene er tømmeplass for sinnet og kilde til påfyll av energier.”

Deretter handler det om (NNs)forhold til religion og døden, og reportasjen avsluttes med følgende sitat:

”- Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært om soningen ikke hadde vekket meg. Den er blitt korrektivet i alt jeg gjør. Jeg risikerte å falle virkelig dypt, sier (NN).”

KLAGEN:

Klagerne er nærmeste familie til syklisten som omkom i ulykken reportasjen i Allers viser til. De skriver i klagen:

”Vi reagerer på og mener ukebladet Allers har brukt virkemidler som henspeiler [på] begravelsen til vår avdøde far. Vi mener at ukebladet Allers med dette motivet og ellers innholdet i artikkelen prøver å spille på følelsene hos leserne for å vekke sympati for bilføreren. (…) Det er ikke nevnt et ord om hva dette kan ha medført av psykiske problemer i vår familie. Vi reagerer kraftig på de usannheter som igjen er kommet fram, jfr dommen fra
lagmannsretten. Syklisten har ikke foretatt noen u-sving. Farten var målt til 122,6 km i timen. Bremsespor ca 70 meter.»

«Fra Eidsivating lagmannsrett fra november 2001 står det: «Bremsesporene viser at begge hjulene befant seg i høyre kjørefelt da bremsingen startet». Vi mener (NN) utnytter hendelsen for 1. – å markedsføre seg selv, 2. – bevisst å komme med usannheter, legge skylden over på andre for å oppnå fordeler til sin videre karriere.»

«Om varsling fikk vår svigerinne en telefonoppringing fra ukebladet Allers. Hun sa klart og tydelig fra at hun ikke ville ha noe med denne saken å gjøre. Avtale ble gjort. Journalisten skulle ringe tilbake innen 10 minutter for å treffe rette vedkommende. Journalisten har innrømmet at det ikke skjedde. Derfor ble det ikke lagt noen vekt på denne telefonsamtalen.»

«Opplysningene fra intervjuet er detaljert, ulykken er klart og tydelig gjenkjennende for mange. Til tross for 2 rettssaker med klare utfall har Reidar Frydendal (den forulykkede; sekr. anm.) etter sin død blitt beskyldt av ukebladet Allers for å ha forårsaket ulykken. For oss i familien har både rammen rundt artikkelen og de usannheter som har kommet fram, skapt opprivende, vonde og tunge følelser.»

TILSVARSRUNDEN:

Allers skriver i sitt tilsvar:

«Vignetten ’Vendepunktet’ brukes på en serie artikler der Allers snakker med mennesker om sjelsettende opplevelser som har forandret deres liv i en eller annen form. For at disse intervjuene skal ha et perspektiv og forhåpentligvis bibringe noe klokskap, har vi gjort det til generell praksis at vendepunkt-hendelsen skal ligge noen år tilbake i tid. Dette også av hensyn til VVP 4.6 om å vise hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.»

«I den innklagde saken ligger den tragiske hendelsen (…) seks år tilbake i tid. Punkt 4.6 i VVP omtaler identifikasjon av ofre og hensyn til mennesker i sorg. I henhold til dette valgte Allers å ringe Brøndbos bror for å informere om at intervjuet med (NN) ville komme på trykk.»

«Ifølge vår journalist svarte svigerinnen at hun ikke ville kommentere saken, noe journalist flere ganger understreket at heller ikke var ønskelig. Formålet med å ta telefonen var å informere. Svigerinnen ønsket at journalisten skulle ringe tilbake for å snakke med hennes mann. Journalisten bekrefter at dette ønsket ble uttrykt. Hun kan derimot ikke huske at hun på noe tidspunkt lovet enda en oppringning, og er helt klar på at hun opplevde at hun gjennom denne første telefonsamtalen hadde informert pårørende på en tilstrekkelig måte.»

«Etter at saken er publisert har Allers flere ganger i samtale både med klageren og hennes bror uttrykt at vi har forståelse for deres situasjon og de belastninger den tragiske hendelsene må ha hatt. Men vi har også presisert at dette ikke er en type sak som skulle polemisere over hendelsesforløpet og skyldspørsmålet…». «Journalisten har foretatt en omfattende research i forkant og underveis, men det som er riktig er at hun (…) ikke selv satt
med domspapirene. Journalisten hadde imidlertid i løpet av researchfasen fått opplest flere sider av domspapirene, sider som konsentrerte seg om de aspekter ved hendelsesforløpet som Allers berører.”

Allers skriver videre at redaksjonen ikke har funnet det naturlig å komme med en rettelse fordi de ikke kan se at de ”har publisert faktiske feil (…), og fordi vi ikke ønsker å gi spalteplass til en offentlig drøfting av skyldspørsmålet i en sak som for lengst er avgjort av rettsapparatet.»

«Familien reagerer sterkt på ett punkt i innholdet i artikkelen, det er der (NN) hevder at syklisten foretok en u-sving. Det fremkommer i saken at dette er (NNs)personlige opplevelser. Det (NN) kaller ’u-sving’ omtales også flere ganger i domspapirene (…): ’Etter bevisførselen legges det til grunn at syklisten plutselig dreide kjøreretningen mot venstre, inn mot midten av kjørebanen, og at dette var grunnen til at tiltalte panikkbremset’. Artikkelen refererer tydelig til domsavgjørelsen som fastslår at (NN) kjørte uansvarlig fort og derfor er dømt for uaktsomt drap.»

Om bildebruken skriver Allers:

”(NN) er balansekunstner av profesjon og snakker i artikkelen om hvordan han etter bildrapet/soning har søkt ’en tømmeplass for sinnet’ i kirker og templer. Journalist og fotograf ønsket å vise balansekunstneren i denne for ham nye dimensjon (…).”

Avslutningsvis skriver ukebladet:

«Allers har både i skrive- og redigeringsprosessen lagt vekt på å beskrive så lite som mulig av hendelsesforløpet – dog nok til at også de som ikke kjenner (NNs)historie, skal kunne se sammenhengen i forhold til hovedvinklingen (vendepunktet) i denne saken.»

Klagerne har følgende kommentarer angående kontakten med Allers i forkant av artikkelen:

”Journalisten skulle ringe tilbake innen 10 minutter for å få telefonnummeret til Carl Frydendal. Hun skulle parkere bilen. Samtale med Carl Frydendal etter at artikkelen kom ut. Hun følte det var vanskelig, og ringte derfor ikke tilbake.»

Og om researchen som ble gjort :

”Under samtalen med Carl Frydendal fortalte journalisten at hun ikke hadde lest domspapirene, men kun artikkelen i Hamar Arbeiderblad. Opplysningene i Hamar Arbeiderblad samsvarer ikke med fakta i dommen. (…) Journalisten sa også at hvis hun hadde visst hvor høy farten var, skulle deler av artikkelen fått en annen form.”

Klagerne fastholder at ”artikkelen bygger på feil faktaopplysninger”.

Allers har ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i Allers om en balansekunstner som endret syn på livet mens han sonet fem måneder i fengsel for uaktsomt bildrap på en eldre mannlig syklist. I reportasjen beskrives hendelsesforløpet knyttet til ulykken. Det kommer fram at politiets undersøkelser konkluderte med at bilisten kjørte for fort, men at han selv bestrider dette.

Klagerne er familien til mannen som omkom i ulykken. De mener reportasjen bringer faktiske feil i forhold til hva som blir beskrevet i dommen, og at det dermed framstår som om den avdøde syklisten selv forårsaket ulykken. Klagerne mener også at de ikke i tilstrekkelig grad ble varslet forut for publiseringen.

Allers mener å ha gjort god research i forkant av artikkelen, og bestrider at reportsjen bringer faktiske feil. Etter bladets mening kommer det klart fram at det er bilistens syn det er snakk om, og det understrekes at reportasjen ikke hadde til hensikt å polemisere over skyldspørsmålet og hendelsesforløpet. Allers mener også å ha gjort hva som kan forventes for å varsle klagerne, ettersom journalisten var i kontakt med ett av familiemedlemmene på forhånd.

Pressens Faglige Utvalg mener avisen var i sin fulle rett til å skrive om hvordan bilistens liv forandret seg etter ulykken og gjennom soningen. Utvalget merker seg at det har vært kontakt mellom redaksjonen og klagerne før reportasjen kom på trykk, men konstaterer at det står påstand mot påstand når det gjelder hvilke avtaler som ble inngått mellom partene.

Utvalget viser her på generelt grunnlag til Vær varsom-plakatens punkt 4.6, om å ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Dette gjelder selvsagt også om det har gått en tid siden en ulykke fant sted.

Utvalget viser videre til Vær varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter ”Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte”. I det påklagede tilfellet anser utvalget at redaksjonen i for liten grad har tilstrebet kontroll av faktaopplysninger. Ukebladet har heller ikke, slik utvalget ser det , utvist tilstrekkelig varsomhet når det gjelder tydeliggjøring av hva som er faktiske opplysninger og hva som er intervjuobjektets subjektive synspunkter i forbindelse med beskrivelsen av ulykken.

Allers har brutt god presseskikk.

Oslo, 30. januar 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller