NN mot Varingen
Varingen hadde onsdag 18. oktober 2006 en nyhetsartikkel om en privat bolig som hadde stått usikret i over ett år etter at den ble totalskadet av brann. Under overskriften Ingen tar ansvar for utbrent bolig ble det redegjort for saken. I teksten kunne man lese at ingenting hadde blitt gjort for å sikre boligen etter brannen 30. september 2005, og at Nittedal kommune først hadde reagert da man ble kontaktet av en nabo på boligfeltet. Etter befaring sendte kommunen ut brev til grunneieren med varsel om at man ville vurdere pålegg om å fjerne bygget dersom ikke huseier iverksatte tiltak for sikring av området og riving av bygget. I artikkelen ble deler av brevet gjengitt:
Etter befaring har kommunen fastslått at boligen utgjør en trussel for barn i nabolaget. Boliger som dette fremstår som en yndet, men farlig lekeplass for barn. Etter vår vurdering vil ferdsel inne i huset medføre en overhengende fare for skade, skriver kommunen til huseier og forlanger opprydning.
Videre i reportasjen sto det at Nittedal kommune ikke kom til å foreta seg noe for å ivareta sikkerheten til barn og andre som ferdes i nabolaget. Her hadde avisen intervjuet kommunens juridiske rådgiver, som uttalte at dette ikke var deres ansvar.
Under overskriften Hemmelig millionær ble det opplyst at huseieren, som bodde utenbygds, hadde tre uker på seg til å melde fra til kommunen om hva som skulle skje med boligen, og at eiendommen i mellomtiden sto usikret. Avslutningsvis skriver avisen at den har prøvd å komme i kontakt med huseieren, uten å lykkes. Huseieren ble ikke identifisert
med navn eller bilde i artikkelen, men artikkelen inneholdt bilde av og adresse på den utbrente boligen.
KLAGEN:
Klager er eier av huset som ble omtalt i reportasjen. Hun mener artikkelen mangler objektivitet, har slagside og fremstiller henne i et merkelig og feilaktig lys.
Ifølge klageren inneholder artikkelen flere faktafeil, både når det gjelder hvem som har hatt ansvaret for å sikre boligen, og hva som skulle ha vært sikret. Huseier hevder hun ikke har hatt rådighet over eiendommen på grunn av en langvarig politietterforskning etter brannen, og at hun derfor ikke har kunnet iverksette tiltak for å sikre boligen. Videre mener klageren avisen ikke har dekning for å skrive at også området rundt boligen skulle ha vært sikret.
Klager anfører at hun gjennom samtale med den samme kommunejuristen som uttaler seg i artikkelen, har fått oppklart flere forhold, blant annet at kommunen heller ville ha kontaktet forsikringsselskapet hennes, dersom de hadde fått alle opplysninger på bordet. Hun skriver også at den samme juristen er enig med henne i at bildet i artikkelen ikke underbygger teksten om at huset står usikret, idet bildet viser at huset er sikret og trygt.
Når det gjelder imøtegåelse, mener klager at Varingen ikke har gjort nok for å få saken belyst fra hennes side. Ifølge klager burde avisen forholdt seg til tre-ukersfristen som kommunen opererer med i brevet, og ventet på huseiers uttalelse i saken. Videre mener klager at påstanden om at avisen ikke har lykkes med å komme i kontakt med huseier, ikke holder mål. Hun viser til at Varingen har hennes postadresse og e-postadresse, og at flere andre har lykkes med å komme i kontakt med henne ved andre anledninger, blant annet politivakta på Lillestrøm som ga beskjed om brannen 30 minutter etter at den var meldt.
Som vedlegg til klagen har huseier lagt ved brev adressert til henne fra forsikringsselskapet om gjenoppføring av ny bolig etter brann, og hennes svar på det tidligere omtalte brevet fra kommunen.
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Klageren fikk på et tidlig tidspunkt muntlig beskjed fra avisen om at hun sto fritt til å komme med et leserinnlegg om saken. Som følge av PFU-klagen sendte Varingen brev til klager med oppfordring om å ta kontakt, slik at de sammen kunne vurdere muligheten for å komme frem til en minnelig løsning. I brev datert 23. november 2006 skrev klager at hun fant Varingens forsøk lite konstruktivt, og at redaktøren selv burde ha tatt initiativet til en minnelig løsning. Forsøket førte ikke frem.
TILSVARSRUNDEN:
Varingen tilbakeviser klagen på alle punkter. Avisen kom over saken ved en rutinemessig sjekk av kommunens postjournal, og hevder man gjorde flere forsøk på å finne andre kontaktopplysninger på huseieren enn postadressen, både internt i avisens abonnementskartotek og eksternt gjennom kommunens byggesaksavdeling og lensmannskontor. Avisen skal også ha vært i kontakt med klagers nåværende nabo, uten at dette bidro til flere opplysninger. Etter dette valgte avisen å publisere saken, men med anonymisering av grunneieren.
Når det gjelder klagers påstand om politietterforskning, hevder avisen at den var i kontakt med Nittedal lensmannskontor før publisering, og at den fikk oppgitt at politiet avsluttet sin etterforskning bare uker etter at brannen fant sted, og at sikring av eiendommen etter dette har vært grunneiers ansvar.
På klagers spørsmål om dekning for påstanden i avisen om at også selve tomten trengte sikring, viser avisen til følgende direkte sitat fra brevet fra kommunen til grunneier:
Erfaringsmessig fremstår slike objekt som en yndet, men farlig lekeplass for barn. Etter vår vurdering vil ferdsel inne i huset kunne medføre en overhengende fare for skade.
Varingen viser for øvrig til at artikkelen i stor grad bygger på brevet fra kommunen, som så godt som ordrett er gjengitt i teksten, i tillegg til uttalelser fra kommunens saksbehandler. Avisen stiller seg derfor uforstående til klagers påstand om at artikkelen bygger på journalistens frie tolkning av brevet. Det samme gjelder påstanden fra klager om at den samme saksbehandler som har uttalt seg i avisen, skal ha sagt til klager at bildene i artikkelen viser at huset er sikret og trygt. Ifølge avisen står dette i sterk kontrast til det denne saksbehandleren gir uttrykk for både i brevet fra kommunen til klager, og hva han senere opplyser i intervju med Varingen: Til avisen understreker Hoel [saksbehandler; sekr.anm.] at Nittedal kommune vil forfølge saken videre og anvende de sanksjoner som plan- og bygningsloven gir adgang til dersom ikke grunneier etterkommer kommunens krav.
Varingen sier seg enig med klager i at bildet som er brukt i artikkelen, for så vidt ikke viser en usikret bolig, men avviser at dette fører til at avisen ikke har dekning for påstanden om at boligen står usikret. Som dokumentasjon har avisen lagt med en rekke upubliserte bilder som ble tatt av avisens medarbeider i forbindelse med denne saken. Disse bildene viser usikrede vinduer i annen etasje, og en stige lang nok til at folk kan ta seg inn der.
Avslutningsvis tilbakeviser avisen påstanden om at den var i besittelse av klagers e-postadresse på publiseringstidspunktet, og viser til at avisen distribueres utenbygds per post. Varingen hevder de først fanget opp hennes e-postadresse da hun klaget på for sent levert avis den 22. november 2006.
Klager opprettholder sine klagepunkter i tilsvaret, og mener avisen har publisert en sak som aldri burde ha vært satt på trykk på grunn av for dårlig kontrollert kildemateriale og manglende imøtegåelse.
Videre stiller klager spørsmål ved avisens personlige beskrivelse av henne som eier, idet hun omtales som en utenbygdsboende, hemmelig millionær. Klager mener dette er saken totalt uvedkommende, i tillegg til at det, sammen med adressen og bildet av boligen, bidrar til at hun som eier ikke er anonymisert, slik avisen hevder hun er. Avisens forklaring på hvorfor en slik beskrivelse av henne er relevant for saken, etterlyses.
Klager reagerer på setningen som sto i artikkelen om at Varingen har forsøkt å få tak i huseieren, uten å lykkes, og mener et eventuelt forsøk på å ha ringt henne, ikke rettferdiggjør et slikt utsagn:
Jeg forstår at avisen foretrekker muntlig kommunikasjon, fordi dette er raskt, og sikkert har mange fordeler. Men et eventuelt forsøk på å ha ringt meg, rettferdiggjør ikke at nevnte sitat kan brukes i en artikkel som stiller meg som eier i så kritisk og suspekt lys.
Klager mener også at Varingens påstand om at avisen ikke hadde hennes e-postadresse, er feil, og har som dokumentasjon lagt ved e-postkorrespondanse mellom henne og abonnementsansvarlig i Varingen datert 6. november 2006. Hun viser for øvrig til at det i de senere år har vært sendt e-post mellom henne og abonnementsavdelingen som tilsier at avisen har hatt hennes e-postadresse.
Klager fastholder at avisen burde ha forholdt seg til tre-ukersfristen som kommunen ga huseier for å uttale seg i saken, og at påstanden i artikkelen om at også tomten trenger sikring, bygger på avisens egen, frie tolkning av brevet fra kommunen. Hun mener også at det er avisens tolkning at hun som huseier ble pålagt å gjøre noe for å sikre boligen, og kjenner seg ikke igjen i avisens gjengivelse av uttalelser fra den samme saksbehandleren som hun hevder å ha vært i kontakt med.
Avslutningsvis fastholder klager sin påstand om at det pågikk en omfattende politietterforskning av brannen, noe som førte til at hun som eier ikke hadde rådighet over eiendommen, og derfor heller ingen mulighet for å sikre eiendommen. Klager sier hun kan fremskaffe referat fra omfattende avhør av svært mange som ble foretatt av kriminaltekniker i Egersund 1. november 2005, dersom PFU ønsker det.
Som vedlegg til tilsvaret har klager også lagt ved et leserinnlegg fra en person som hadde blitt intervjuet i Varingen, og som hevder å ha blitt feilsitert flere steder. Klager vedlegger dette som dokumentasjon på at flere i bygda har dårlig erfaring med Varingens bruk av muntlig kommunikasjon som arbeidsredskap.
Varingen hadde ingen ytterligere kommentarer etter klagers tilsvar.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel publisert i Varingen om en brannskadet bolig som hadde stått usikret i over ett år, og som kommunen først året etter hadde sendt brev til grunneier om, med krav om opprydning. Klager er grunneieren som mener artikkelen bygger på uriktige opplysninger om ansvarsforhold, boligens tilstand og behovet for sikring, i tillegg til at avisen ikke har ivaretatt hennes krav på imøtegåelse av faktum før publisering. Klager stiller også spørsmål ved bruken av uttrykket hemmelig millionær som beskrivelse av henne, og mener dette er saken totalt uvedkommende, i tillegg til at det bidrar til en identifisering.
Varingen tilbakeviser klagen på alle punkter, og mener store deler av artikkelen bygger på direkte gjengivelse av brevet fra kommunen til klageren. Avisen hevder å ha gjort sitt for å få tak i klageren før publisering, og mener uansett at den har tatt tilstrekkelig hensyn til eieren ved å ikke navngi henne i artikkelen.
Pressens Faglige Utvalg mener at en brannherjet bolig som skal ha stått usikret i ett år uten at noen har reagert, og som ifølge kommunen utgjør en fare for nabolaget, er en viktig sak som lokalbefolkningen i Nittedal har krav på å få vite om. Varingen var derfor i sin fulle rett til å omtale dette da den ble klar over forholdet.
Utvalget registrerer at partene er uenige om fakta på flere sentrale punkter i saken. Uten å ta stilling til disse, finner utvalget likevel at avisen hadde tilstrekkelig kildegrunnlag for innholdet i artikkelen. Utvalget mener artikkelen i stor grad er en gjengivelse av kommunens brev til huseieren, noe som også fremgår av teksten. Videre er det gjort klart overfor leseren at man ikke har hørt boligeierens side av saken.
Når det gjelder bruken av uttrykket hemmelig millionær, kan utvalget forstå at klager reagerer på dette, og mener Varingen kan kritiseres for å ha brukt et uttrykk som det ikke er dekning for i teksten, og som derfor fremstår som irrelevant i den aktuelle sammenheng.
Når utvalget likevel mener at Varingen har opptrådt presseetisk forsvarlig, legges det avgjørende vekt på at avisen har forsøkt å få tak i huseieren før publisering, og dermed har anerkjent klagers rett til samtidig imøtegåelse. Det kan imidlertid ikke kreves at avisen skulle ha holdt tilbake en så viktig sak, for å ta kontakt med klager per post. Det vektlegges også at avisen har valgt en overskrift som fokuserer på at ingen tar ansvar for boligen, fremfor å trekke frem grunneieren som den ansvarlige. Når eieren i tillegg ikke navngis i teksten, finner utvalget at avisen har handlet innenfor det presseetisk akseptable.
Varingen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 30. januar 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller