NN mot Aftenposten
Aftenposten (morgen ) brakte mandag 4. november 2002 en reportasje med tittelen «Blir tvunget til å jobbe mer» . I ingressen står det følgende:
«Han jobber i halv stilling for å få mer tid til barna ? men må likevel betale bidrag som om han jobbet 80 prosent.»
Oppslaget er illustrert med et bilde av en mann med to barn. Det ene barnet henger rundt halsen på mannen, og holder tommelen opp. I billedteksten står det:
«Hos pappa: XX (8) og YY (6) stortrives sammen med pappa (navnet) fra torsdag til mandag hver uke. Med halv jobb kan han hente dem tidlig på skolen».
I teksten går det fram at barnas far ønsket delt omsorg da han ble skilt, men at retten avgjorde at moren fikk hovedomsorgen. Det framgår at han gikk ned i halv stilling, men at fylkestrygdekontoret ikke godtok dette. Kontoret skal ha forlangt at han «skulle betale som om han var i full jobb: 7.500 kroner for begge barna av en netto (halv) lønn på 12 400 i måneden» ?»Han synes ikke det er noe rart at mødre velger den ordningen som gir best økonomisk uttelling så lenge systemet er lagt opp slik. ?Man hører jo hele tiden at fedre skal stille opp for sine barn. Men da må systemet legge forholdene til rette for dette. Det gode forholdet jeg har klart å opprettholde til barna mine, har skjedd mer på tross av enn på grunn av systemet ? som vil tvinge meg til å jobbe mer, sier XX».
21. desember 2002 brakte Aftenposten følgende beklagelse under tittelen «Aftenposten beklager». Oppslagets tittel skiller seg ut ved at den er i svakere trykk en resten av avissidens titler. Teksten lyder i sin helhet som følger:
«I et større oppslag om skilte fedres økonomi, Aftenpostens morgenutgave 4. november, intervjuet avisen en tobarnsfar , som jobbet i 50 prosent stilling, men må betale bidrag som om han arbeidet 80 prosent. Til artikkelen ?Blir tvunget til å jobbe mer? ble det brukt et bilde av faren sammen med barna. Aftenposten beklager at oppslaget fremsto som lite skjønnsomt og at det ikke ble utvist nødvendig saklighet og omtanke da barn i tekst og bilder ble identifisert, likeså at det i artikkelen fremkom opplysninger om angivelige bidragsbeløp «.
KLAGEN:
Klageren, barnas mor, reagerer på at hun som har daglig omsorg for barna ikke er spurt om «det er greit med denne typen medieoppslag». Klageren mener at dersom saken skulle omtales, burde «alle personopplysninger være anonymisert. Her er barna avbildet over 5 spalter på meget sentral plass i avisen (side 3). Barna er nevnt ved navn og alder sammen med sin far som fremstår med fullt navn, foran farens hus».
Klageren viser til at barn ikke skal identifiseres i forbindelse med rettssaker, og understreker at familien og den nære omgangskrets har vært opptatt av å holde barna mest mulig utenfor den pågående konflikt».
Videre påpeker klageren at fylkestrygdekontorets vedtak er unntatt offentlighet, og at hennes mann aldri har betalt noe som er i «nærheten av de oppgitte beløp». Klageren ber Aftenposten om å beklage artikkelen på «sentral plass i avisen».
Sekretariatet tilskrev Aftenposten, og ba avisen vurdere muligheten for en minnelig løsning.
Klageren kom deretter tilbake , og meddelte at det hadde vært kontakt mellom partene for å finne en minnelig løsning. «En beklagelse ble utformet og skulle stå på sentral nyhetsplass, godt synlig i Aftenpostens morgennummer lørdag 21. desember. Når beklagelsen kommer på trykk er det med meget svakt trykk. Langt svakere enn noe annet både i denne utgaven av Aftenposten og i senere utgaver av avisen». Klageren anfører at hun vil ha klagen behandlet, siden Aftenposten ikke vil publisere beklagelsen om igjen med riktig trykk.
TILSVARSRUNDEN :
Aftenposten viser til at klageren «skrev at saken trekkes hvis beklagelsen blir ?trykket godt synlig på en av de første sidene i avisen lørdag 21.12.02. Aftenposten publiserte beklagelsen på side 3 i morgenutgaven 21.12.02, men av en uforklarlig grunn var tittelen blitt rastrert». Etter Aftenpostens mening har de holdt seg til avtalen, og anfører at det ikke er aktuelt å gjenta publiseringen.
«Aftenposten har muntlig beklaget identifiseringen av barna, og publisert en avtalt beklagelse i avisen. Vi mener at beklagelsen ble publisert godt synlig og at den ?rastrerte? tittelen blir en detalj i denne sammenheng. Vi mener at vi har oppfylt vår avtale med klageren, og at PFU ikke har noen sak å behandle. Hvis PFU allikevel ønsker full klagebehandling, så har vi ikke ytterligere tilsvar enn å henvise til vår muntlige og vår publiserte beklagelse».
Klageren påpeker at det er viktig for henne og hennes nærmeste krets at beklagelsen er korrekt. «Hvis denne måten å trykke beklagelser på blir godtatt er det et signal om at en ikke bør prøve å løse saker i minnelighet».
Aftenposten har ingen ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et oppslag i Aftenposten der en far forteller om sine høye bidrag og om sitt ønske om å jobbe halvtid. Mannen er avbildet sammen med sine to barn, og alle er identifisert med navn. Klageren, barnas mor, reagerer på at hun som har daglig omsorg for barna, ikke er spurt om «det er greit med denne typen medieoppslag». Klageren mener både far og barn skulle vært anonymisert, og viser til at det er en pågående konflikt mellom foreldrene om bidragsordningen . Klageren er ikke fornøyd med Aftenpostens beklagelse i avisen i etterkant, og viser til at tittelen har en for svak trykk.
Aftenposten anfører at avisen har beklaget identifiseringen av barna både muntlig og i spaltene, der tittelen av en uforklarlig grunn var blitt rastrert. Etter Aftenpostens mening har redaksjonen holdt seg til avtalen med klageren, og anfører at det ikke er aktuelt å gjenta beklagelsen. Redaksjonen har ikke ytterligere kommentarer enn å henvise til beklagelsen.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt at også barnefordelingssaker må være et område som er underlagt pressens oppmerksomhet, forutsatt at det presseetiske regelverk samtidig etterleves. Utvalget mener det er viktig å sette søkelys på de problemer involverte kan oppleve på grunn av skilsmisser og påfølgende barnefordelingssaker .
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at Aftenposten har avbildet og navngitt to barn sammen med sin far i en pågående konflikt om bidragsordningen mellom foreldrene. Etter utvalgets mening har avisen ved sin omtale av bidragskonflikten og bruk av bildet og navn, viderebrakt personlige opplysninger som kan oppleves som en unødig belastning for barna. Selv om Aftenposten har beklaget oppslaget muntlig og i spaltene, retter ikke dette opp det presseetiske overtrampet.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker».
Aftenposten har brutt god presseskikk.
Oslo, 25. mars 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse