NSB BA, v. informasjonssjef Svein Ringstad mot StavangerAvisen

PFU-sak 150/01


SAMMENDRAG:

Nettavisen StavangerAvisen . com brakte mandag 13. august 2001 en reportasje med tittelen «Passasjerer i sjokk. Mann kastet seg foran toget». I ingressen står det blant annet:

«Togføreren på toget Stavanger-Kristiansand hadde nettopp satt seg til rette for turen til Kristiansand ved 11. tiden mandag formiddag. Da toget nådde en slak kurve ved Paradis Godsstasjon sto en mann ved siden av sporet der det passerer brannstasjonen. Denne mannspersonen, som ennå ikke er identifisert, kastet seg foran toget».

I brødteksten framgår det at toget ikke hadde noen sjanse til å stoppe, og at NSBs informasjonsmedarbeider, Arvid Bårdstu, fastslår overfor nettavisen, at «dette var et selvdrap, og det tredje som skjer i dette distriktet hittil i år». Det opplyses at «tidligere er en person på Vaulen og en ung mann på Hinna drept av toget».

Oppslaget er illustrert med tre bilder. Det ene viser politiet ved jernbanesporet, og en hvit presenning skimtes i venstre billedkant. I billedteksten står det: «Politiet sjekker ulykkesstedet. Den forulykkede ligger under den hvite presenningen til venstre». Under et annet bilde av jernbanelinjen står det at «i enden av dette sporet sto mannen plassert ved linjen».

KLAGEN:

Klageren, NSB ved informasjonssjefen, viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.9 (om omtale av selvmord), og mener oppslaget strider mot dette punktet. «Vårt problem når dødsulykker på sporet avsløres som selvmord, er at de bidrar til å gjøre toget mer attraktivt for andre som også planlegger å ta sitt eget liv». Videre påpeker klageren at avisens samtale med informasjonssjef Arvid Bårdstu ikke ble oppfattet som et intervju. Bårdstu forteller følgende: «Jeg oppfattet ikke samtalen som et intervju fordi jeg fortalte ham (journalisten; sekr. anm.) at dette var saker vi ikke ville kommentere. For hans del forklarte jeg også at vi ikke vil ha omtale av saken fordi det virket som ?forbrukerinformasjon? for selvmordskandidater?For ikke å stille media i forlegenhet ved at de lager store oppslag på en sak de ikke skal omtale, fortalte jeg også Bringeland (journalisten; sekr. anm.) hva som hadde skjedd».

Klageren mener nettavisens forhold til kilden «er helt uakseptabel. I den grad oppslaget var planlagt, var det et brudd på § 3.3, eller eventuelt et avtalebrudd. Kildesituasjonen blir her noe spesiell, siden Bårdstu ikke ønsket å være kilde, men ønsket å gi tilstrekkelig informasjon til at journalisten på eget grunnlag skulle kunne se at det riktige var å ikke skrive om årsaken til dødsulykken. I tillegg til å bruke opplysningene i sin artikkel, har de altså i tillegg valgt å offentliggjøre Bårdstus navn».

StavangerAvisen.com viser til at det omtalte selvmordet kom som det tredje på under seks måneder?Vi har ikke omtalt de to andre selvmordene, men når dette skjer tredje gang kan vi vanskelig se at vi bryter noen etiske regler?At tog er attraktive som selvmordsvåpen er kjent. Vi har unnlatt å omtale to selvmord på samme strekning. Vi har ikke røpet annet enn at mannen kastet seg foran toget. Det har vi fra vitner, og det ble også bekreftet av informasjonspersonen i NSB. Det er en reporters plikt å få fram faktum. Hva denne medarbeideren oppfatter er ikke vårt problem. Det er hans».

Klageren kan ikke se at to tidligere, og ikke omtalte selvmord, er noe argument for å bryte de etiske reglene i det tredje tilfellet. Klageren presiserer igjen at «informasjonen som ble gitt fra vår kollega Arvid Bårdstu, kun ble gitt som bakgrunnsinformasjon til journalisten for at denne skulle forstå at dette var en ulykke som ikke skulle omtales.

StavangerAvisen.com har ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i nettavisen StavangerAvisen.com etter at en mann begikk selvmord ved å kaste seg foran et tog. Klageren, NSB, mener nettavisen ikke skulle ha omtalt selvmordet, og anfører at slik omtale bidrar til å gjøre toget mer aktuelt for andre som planlegger å ta sitt eget liv. Videre påpeker klageren at NSBs informasjonssjef ikke oppfattet samtalen med journalisten som et intervju. Ifølge klageren var opplysningene som ble gitt journalisten, ment som bakgrunnsinformasjon, slik at redaksjonen kunne se at det ikke var riktig å skrive om årsaken til dødsulykken. Klageren reagerer også på at nettavisen har offentliggjort navnet på informasjonssjefen.

StavangerAvisen.com viser til at det omtalte selvmordet var det tredje på strekningen i løpet av seks måneder. Redaksjonen kan ikke se at den påklagede reportasjen bryter med de presseetiske normer, og anfører at den ikke har omtalt de to tidligere selvmordene. StavangerAvisen.com påpeker at den kun har opplyst at mannen kastet seg foran toget, og viser til at hendelsen ble bekreftet av NSB. Redaksjonen avviser at samtalen med informasjonssjefen ikke var å betrakte som et intervju.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.9, der det heter: «Selvmord eller selvmordforsøk skal som hovedregel ikke omtales». Utvalget minner generelt om varsomhetskravene knyttet til selvmord og selvmordsforsøk, og understreker sterkt viktigheten av at mediene unngår å påføre mennesker som allerede befinner seg i en vanskelig livssituasjon, unødige lidelser.

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at tre mennesker har begått selvmord på den omtalte togstrekningen siste halvår, og at StavangerAvisen.com valgte å formidle dette i forbindelse med den siste hendelsen. Etter utvalgets mening kan ikke redaksjoner være totalt avskåret fra å omtale selvmord i sin nyhetsdekning så lenge de presseetiske varsomhetskrav overholdes. I dette tilfellet legger utvalget vekt på at den omkomne er anonymisert og at omtalen er holdt i en kortfattet, nøktern form.

Utvalget kan heller ikke se at redaksjonens gjengivelse fra samtalen med NSBs informasjonssjef bryter med de presseetiske normer.

StavangerAvisen.com har ikke brutt god presseskikk

Oslo, 23. oktober 2001
Catharina Jacobsen,,
John Olav Egeland, Odd Isungset, Kari Saastad,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller