NN mot Østerdølen
Avisen Østerdølen , som utgis på Koppang, hadde 28. februar 2001 , under vignetten «Aksjon Østerdalen» og med tittelen » Feil nachspiel «, en omtale av en hendelse noen dager tidligere. Vignetten «Aksjon Østerdalen» refererer seg til det meget omtale statlige uttaket av ulv i distriktet. I ingressen het det:
«Søndag morgen, 25. februar 2001 vil bli husket som en særdeles svart natt for NN, XX, YY, ZZ . Kort fortalt kan den oppsummes slik: Det var en situasjon som aldri skulle skjedd og som kom ut av kontroll. Men knivbruk? Niks. Og at lavvoen ble tent på, mens det var folk inne i den? Nei.»
Og videre i første avsnitt i artikkelen:
«Østerdølen snakket med storelvdølene hver for seg to dager etter at en tolv timer lang fest ble avsluttet med trusler og rasering hos motstanderne av ulvejakta. Da var NN på plass i Elverum igjen i jobben som ambulansesjåfør, XX på plass i Oslo som elektriker, ZZ på kjøreoppdrag til Trondheim og YY på jobb igjen som snekker i Stor-Elvdal . Alle hadde vært gjennom avhør ved lensmannskontoret på Koppang.
Motstanderne av ulvejakta lå intetanende og sov, da de ble vekket ved femtiden søndag morgen. ? Kom døkk ut, for nå blir det hælvete her, lød ringeklokken. Det er alle enige om, men ingen husker hvem som sa det. Og slik er det også med en rekke andre konkrete episoder i saken som Østerdølen har gått gjennom med NN, XX, YY og ZZ. Det er uklart hvem som gjorde hva, enten det handler om trusselen om «hvem skal vi slakte først», hvem som tente på vedstabelen og hengte brennende tøyfiller på to av bilene til aksjonistene, eller hvordan de i det hele tatt fikk ideen om å dra til Hanestad. Det er mye som er glemt. Men her er deres versjon av det som skjedde:»
Artikkelen er videre et relativt langt og detaljert intervju med de fire, som i artikkelen er omtalt med fullt navn.
17. april 2001 brakte Østerdølen en notis over én spalte med tittelen » Staff til Tiur?n kro «. Notisen lød i sin helhet:
«Koppang: Tor Erling Staff, Knut Storberget, Odd Kr. Johansen og Jan Erik Heen er navnet på advokatene som skal forsvare XX, NN, ZZ og YY i Nord-Østerdal herredsrett over påske. De fire er tiltalt for trusler mot uleveaksjonistene som holdt leir vede Hanestad under «Aksjon Ulv Østerdalen». Saken starter på Tiur?n Kro 18. april.»
Også i denne notisen er de fire omtalte personene navngitt.
KLAGEN
Klageren er identisk med en av de fire som er omtalt i de to innklagede artiklene, omtalt her som NN.
Han viser i klagen til at intervjuet med ham ble foretatt 26. februar over telefon. Videre opplyser han at journalisten, etter at intervjuet var over, sa han ville ringe tilbake neste dag. Og videre i klagen:
«Når han ringer og leser opp intervjuet sier han ingenting om at det vil stå noe som helst om hva jeg jobber med og hvor. Han spør meg samtidig om jeg vil ha navnet mitt skrevet i intervjuet, og da spør jeg om de tre andre har sagt ja til det og da sier han at det har de.»
Klageren skriver dessuten at en av de tre andre hadde sagt nei på spørsmålet om han ville la seg identifisere, mens en annen ikke ble spurt om dette. Ifølge klageren har det vært en stor belastning for ham og hans foreldre å bli navngitt.
Som vedlegg til klagen følger kopi av den innklagede artikkelen med markeringer i teksten. (Understreket i gjengivelsen over). Om markeringene skriver klageren:
«Har markert deler av intervjuet som ikke vi fikk beskjed om ville komme i trykken. Heller ikke navnene våres skulle komme i trykken?»
Notisen som er nevnt over, er også innklaget for navngivelsen. For øvrig ble navn og yrkesbetegnelser også brukt i avisens referat fra rettssaken i slutten av april.
TILSVARSRUNDEN:
Østerdølen skriver i sitt tilsvar blant annet:
» Alle fire ble intervjuet per telefon. Jeg ga både før og etter intervjuene beskjed om at jeg ønsket at intervjuene skulle leses/høres gjennom av de intervjuede, slik de ville komme på trykk. Det ble da avtalt at NN (Hamar) og XX (Oslo) skulle ringes onsdag morgen. YY ga beskjed om at han kom opp til kontoret for å lese det som skulle trykkes. ZZ var på vei til Trondheim og ga beskjed om at han muligens ikke ville kunne nås på mobiltelefon, men at jeg fikk prøve. Hvis ikke overlot han til YY å godkjenne sitt intervju (som jeg antar var i nærheten av ZZ da han ble intervjuet).
Intervjuene ble godkjent slik onsdag morgen. XX over telefon, ord for ord. Ingen bemerkninger. YY kom på kontoret og leste gjennom begge intervjuene. Ingen bemerkninger, bortsett fra at han bemerket at de (ZZ og YY) hadde noe ulike oppfatninger av hva som skjedde på Hanestad. NN ble ringt opp og godkjente intervjuet uten merknader. På hans forespørsel om de andre hadde sagt ja til å bruke navn, svarte jeg ja, på bakgrunn av det som var lest og hørt gjennom og godkjent .
Et av klagepunktene hos NN er at jeg viser til hva de jobber med og bosted. Jeg mener det er relevante opplysninger for at leserne skal kunne danne seg et bilde av personene utover de handlinger de gjorde ved Hanestad .»
Klageren har i sitt tilsvar opprettholdt klagen, men har ellers ikke hatt ytterligere kommentarer.
Østerdølen har heller ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener avisen Østerdølen brøt med reglene for god presseskikk da den i en omfattende artikkel identifiserte ham og tre kamerater, med navn og yrkesbetegnelser, som de som gikk til angrep på sovende motstandere mot ulvejakten i Østerdalen i februar 2001. Han mener også avisen med dette brøt en avtale ved å ikke forelegge ham den delen av artikkelen der navn ble brukt.
Østerdølen hevder at navnebruken ble avklart i forbindelse med gjennomlesning og opplesning av artikkelen overfor klageren og hans medintervjuede. Avisen mener bruken av yrkesbetegnelser er relevante opplysninger i den aktuelle sammenhengen.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om identifisering i kriminal- og rettsreportasjen, der det blant annet heter: «Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.»
Utvalget kan forstå at klageren oppfatter identifiseringen som belastende. Østerdølen har imidlertid godgjort at så vel klageren som hans kamerater fikk gjennomgå det publiserte materialet på forhånd. Selv om det foreligger ulike oppfatninger om hva som ble avtalt med hensyn til navnebruk, synes det for utvalget klart at avisen har handlet i god tro. I lys av sakens spesielle karakter, finner utvalget at navngivelsen av angriperne uansett ligger innefor det presseetisk akseptable.
Østerdølen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 22. mai 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth