Flyktningbistand AS, Konsensus AS og Pål Atle Skjervengen via advokatfullmektig Anne Margrete Øvrebø mot Dagens Næringsliv

SAMMENDRAG:
Dagens Næringsliv publiserte 16. mai 1998 en artikkel om Konsensus og Trandum.
Lørdag 10. februar 2001 fulgte avisen opp saken for å se hvordan det var gått. På førstesiden var overskriften » Penger på rømmen «, og underteksten var følgende:
» Pr-selskapet Konsensus og den tidligere Frp-toppen Pål Atle Skjervengen (bildet) har tappet staten for millioner av kroner. Pengene kommer fra drift av flyktningmottak. Skjervengen er styreformann i Flyktningbistand as og har kjøpt dyre konsulenttjenester av seg selv. »
Selve reportasjen, med overskriften » Penger på flukt «, gikk over fire sider, med en rekke illustrasjonsbilder. Ingressen lød:
» De sa de skulle forandre samfunnet og drive anti-rasistisk arbeid. Men Pål Atle Skjervengen og rådgivningsfirmaet Konsensus har vært mest opptatt av å suge statlige millioner ut av flyktningmottakene. »
Under mellomtittelen kalt » Edle motiver » ser avisen tilbake på åpningsdagen på Trandum og budskapet bak driften av flyktningmottaket:
» Pål Atle Skjervengen understreket de edle motivene: – Et eventuelt overskudd fra Flyktningbistand as skal gå til antirasistisk arbeid, sa den tidligere Frp-politikeren. »
Under mellomtittelen » Helsearbeidere med sikkerhetsvakter » trekker avisen frem rådmannen i Ullensaker kommune sin uttalelse om Trandum:
» ? Vår fortvilelse har vært lavpriskonseptet. Vi opplevde at Flyktningbistand veltet mye av jobben og utgiftene over på oss. Hovedproblemet var at de ikke var gode nok til å informere og kommunisere med flyktningene. Det har vært altfor få ansatte. Dette førte til frustrerte beboere, uro og et høyt aggresjonsnivå. Til tider måtte vi leie inn sikkerhetsvakter for å passe på kommunens helsearbeidere «.
I samme avsnitt vises det til en tilsynsrapport fra UDI høsten 1998, om at antallet ansatte på Trandum var for lavt:
«For i billigmottaket hadde Skjervengen, Fure & co. lagt opp til at det i utgangspunktet ikke skulle være mer enn fire ansatte. Ved behov skulle det leies inn ekstrahjelp. Beboerne skulle som sagt ta ansvar for egen hverdag. I god liberalistisk ånd. »
Under mellomtittelen kalt » Kjapt, utrygt og billig? » omtales problemene som toppet seg på Trandum ved påsketider 1999. Det vises til et såkalt «krisemøte» som ble avholdt 4. mars mellom UDI, Ullensaker kommune og Flyktningbistand. Videre trekkes frem et brev til UDI, der politimesteren i Romerike tar oppgjør med billigkonseptet:
«Politiet er av den formening at personellsiden ved Trandum mottak må styrkes. Det vil da være mulig å forebygge episoder og hendelser av straffbar art, samtidig som beboernes trygghet vil øke.»
Deretter viser avisen i samme avsnitt til en ny rapport fra UDI, der de » ber om at staben utvides straks. De ansatte på mottaket har stort press på seg. »
Under mellomtittelen » Lei leie » heter det:
» I kontrakten med UDI for 1999 fikk Flyktningbistand 4,4 millioner kroner til å dekke husleien på Trandum. Det var langt mer enn selskapet måtte betale Luftfartsverket for de gamle brakkene på Romerike. Flyktningbistand måtte faktisk ikke betale mer enn tre millioner kroner i årlig husleie, viser leiekontrakten. Vips: 1,4 millioner kroner i pluss. Kontrakten for 2000 var enda bedre. Den ga en årlig fortjeneste på 2,5 millioner kroner. ? Ok, leiebiten var kanskje god butikk, sier Inge Olav Fure. »
Under mellomtittelen kalt » Sugerør til søsterselskap » omtales Flyktningbistands bruk av konsulenttjenester fra Konsensus:
» ? Jeg trodde jo at dette var et non-profit-opplegg, men jeg var kanskje naiv, sier Morten Frodal. Høsten 1999 overtok han altså som daglig leder av mottaket på Trandum. Etter hvert oppdaget han på egen hånd at pengene forsvant ut av systemet. Og hvor. ? Jeg bestemte ikke hvilke konsulenttjenester som skulle kjøpes. Faktisk kunne ikke Konsensus tilby noe særlig som var faglig interessant for oss. [?]
Men det var ikke bare penger til konsulenter som ble hentet ut fra Flyktningbistand as. I en note til regnskapet for Konsensus as i 1999 kommer det frem flere opplysninger: » Internt i konsernet så er søsterselskapet Flyktningbistand fakturert for et samlet honorar på kroner 4.200.000.» Et ikke ubetydelig beløp for Konsensus as. Faktisk utgjør det over halvparten av selskapets inntekter, som var på 7,5 millioner kroner i 1999. I det samme regnskapet er det i tillegg ført opp at Flyktningbistand as skylder Konsensus 800.000 kroner. [?]
Jeg har ingen kommentar til millionoverføringene fra Flyktningbistand til Konsensus, sier Inge Olav Fure.»
Dagens Næringsliv fulgte opp saken mandag 12. februar 2001 . Øverst på førstesiden var det et lite bilde av Pål Atle Skjervengen, og ved siden av dette sto følgende tekst:
» Utlendingsdirektoratet vil granske millionoverføringene mellom to selskaper hvor Pål Atle Skjervengen er styreformann og har eierinteresser. Flyktningbistand as, som mottar alle sine inntekter fra staten, har kjøpt konsulenttjenester for flere millioner kroner fra Konsensus. »
I selve reportasjen, som hadde overskriften «Skjervengen granskes» og var på en halv side, står direktøren i UDI frem og reagerer på at Konsensus «har flyttet statlige penger mellom egne selskaper. Han lover full granskning.»

KLAGEN:
Klageren , advokatfullmektigen til Flyktningbistand, Konsensus og Pål Atle Skjervengen, hevder at Dagens Næringsliv har brutt Vær Varsom-plakaten punktene 3.2, 3.3, 4.1, 4.4 og 4.14.
a) Klager påstår at det foreligger en rekke grovt misvisende og feilaktige opplysninger i reportasjene.
For det første bestrides at Konsensus og styreformann Skjervengen har tappet staten for millioner av kroner. Det vises til en rangering Aftenposten gjorde våren 1999, hvor mottaket Trandum ble rangert som landets billigste mottak.
» Flyktningbistands drift av flyktningmottak, med bistand fra Konsensus, har således ikke tappet staten for penger, men tvert imot spart staten for betydelige utgifter i forhold til andre mottak. [?]
Videre gir artikkelen av 10. februar d.å. inntrykk av at Konsensus har fakturert konsulenttjenester for 1,7 millioner i tillegg til et honorar på kr. 4,2 millioner kroner, noe som ikke stemmer. [?]
Sannheten fremgår av det reviderte regnskapet for selskapet, hvor det fremgår at
Flyktningbistands samlede innkjøp av tjenester fra Konsensus i 1999 var på kr. 4,2 millioner, og ikke 5,9 millioner slik artikkelen gir uttrykk for. »
For det andre hevdes det at det ikke er riktig at Flyktningbistands løfte om antirasistisk arbeid ikke er overholdt.
«Selv om denne innsatsen ikke vises av regnskapene, har den like fullt vært en realitet hele tiden, da antirasistisk arbeid inngikk i den ordinære driften. »
For det tredje bestrides det at det økonomiske utbyttet er prioritert på bekostning av mottakenes kvalitet:
«Det vises her til UDIs tilsynsrapporter for år 2000, hvor det fremgår at driften av de ulike mottakene er bra og godt organisert, samt at mottakene har tatt til etterretning og utbedret de forhold som ble påpekt ved forrige tilsyn. Dette vitner om at det er vilje og evne til å utbedre de forhold som lot seg utbedre ved mottakene, stikk i strid med det artiklene gir uttrykk for . [?]
Videre gir artiklene uriktige opplysninger vedrørende bemanningen på mottaket på Trandum påsken 1999. I henhold til artikkelen av 10. februar d.å. var det ikke bemanning på kveldstid ved mottaket ved Trandum påsken 1999. Dette er positivt galt, da mottaket var bemannet hele døgnet i denne perioden. Dette ble også understreket overfor journalistene i forkant av artikkelen. [?]
Videre er det direkte feil at det bare var beregnet fire ansatte ved mottaket på Trandum i 1998. Helt fra mottaket startet i 1998 var det seks hele stillinger ved mottaket, i tillegg til tre tolker. Antallet stillinger ble høsten 1999 utvidet til ni fulltids ansatte, i tillegg til tre tolker [osv.] »
For det fjerde mener klageren at reportasjene gir en misvisende fremstilling av bakgrunnen for at sikkerhetsvakter i en periode ble leid inn ved Trandum:
» Trandum-mottaket var ikke et spesialmottak eller en psykisk klinikk. På grunn av at Trandum hadde psykiatrisk dagsenter, har likevel flere voldelige personer blitt sendt til Trandum, uten at det var ressurser til å ta seg av mange med store psykiske problem. Sikkerhetsvakter ble derfor leiet inn av mottaket en overgangsperiode for å verne sikkerheten til kommunalt ansatte og ansatte ved mottaket. Disse ble imidlertid leiet inn av mottaket selv, ikke kommunen, slik artiklene gir uttrykk for.»
For det femte hevdes det at reportasjen gir et galt inntrykk av at Flyktningbistand har beriket seg urettmessig på leieavtalen:
» Sannheten er at leie og drift av mottaket fremforhandles med UDI som en «pakke». UDI går ikke inn på driftsoperatørenes underavtaler. [?] UDI ble for øvrig tilbudt leieavtalen ved kontraktinngåelsen, men ga beskjed om at den er UDI uvedkommende [?] Først da nedleggelsen av mottaket på Trandum ble en offentlig sak høsten 1999, ba UDI om å få oversendt leiekontrakten med Luftfartsverket, noe de fikk.»
For det sjette bestrider klageren at ledelsen ved flyktningmottakene ikke hadde innflytelse på kjøp av tjenester fra Konsensus:
» Flyktningbistands budsjetter utarbeides i samarbeid mellom mottakslederne og ledelsen i selskapet. Mottakslederne er derfor fullt ut kjent med sine budsjetter og er ansvarlige for driften av dem. »
Som dokumentasjon på dette vedlegges kommentar fra dagens mottaksledere, en artikkel i Øvre Smaalenene av 15. februar 2001 og et innlegg av Erna Solberg i Dagens Næringsliv 14. februar 2001.
b) Klager påstår videre at reportasjene har en usaklig form og vinkling:
» Artiklene, og særlig artikkelen av 10. februar 2001, har et svært ladet språk, der det spilles på slagord fra reklamen som «forventer effektivitet», «kjapt (u)trygt og billig», «Null hull» m.v. Videre spiller artikkelen i høy grad på følelser, kombinert med hvor påstått dårlige forholdene var ved mottakene, noe som forsterker den misvisende fremstillingen. Det brukes også spekulative og inciterende deloverskrifter som «Høye faner», «En pakke med dritt», «Sugerør til søsterselskap» m.v. [?] »
c) Det hevdes også at premissene for intervjusituasjonen ikke var gjort klare på forhånd, og at avisen ikke har gitt klagerne adgang til samtidig imøtegåelse av de faktiske opplysningene:
» Flyktningbistand AS ble kontaktet av Dagens Næringsliv i forkant av den første artikkel 10. februar d.å. Journalistene gav uttrykk for at de ønsket å «ta opp tråden» etter en reportasje om Flyktningbistand AS for noen år siden. Journalistene gav imidlertid ikke uttrykk for hva de ønsket å sette søkelys på ved denne artikkelen. Skjervengen og Fure ble deretter foreholdt enkelte omstendigheter ved driften, hvorpå de gav sin versjon av omstendighetene, som var en annen enn journalistenes fremstilling. Denne versjonen av saken har imidlertid ikke kommet til uttrykk overhodet i artiklene. Det formidles heller ikke i artiklene at Skjervengen og Fure har et annet syn på saken. Tvert imot har journalistene «bygget opp storyen» ved å plassere Fures og Skjervengens løsrevne sitater inn i teksten slik at de støtter opp om journalistenes fremstilling. Det bemerkes også at heller ikke der hvor journalistene fikk opplyst at deres fremstilling var ukorrekt, er dette tatt til etterretning i den endelige fremstilling.
Videre inneholder artiklene flere beskyldninger som ikke var et tema overhodet i forkant av artiklene, med den følge at de berørte parter ikke har hatt mulighet til å imøtegå beskyldningene. Blant annet ble verken Skjervengen eller Fure i forkant av artiklene foreholdt beskyldningen om at de gjennom driften av flyktningmottakene skal ha «tappet» staten for penger, og at dette ikke skal ha vært kjent for UDI, noe som er selve «hovedbudskapet» i artiklene, jf. overskriftene. Videre ble de heller ikke foreholdt opplysninger om eksempelvis stridigheter på mottakene, avtroppet mottaksleders uttalelser m.v.»

TILSVARSRUNDEN:
a) Dagens Næringsliv avviser at det foreligger grovt misvisende og feilaktige opplysninger i reportasjene.
Når det gjelder påstanden om at Konsensus og styreformann Skjervengen har tappet staten for millioner av kroner, trekker avisen frem at det aldri har vært tvil om at Flyktningbistand har drevet billig:
» Det er heller ikke noe sentralt poeng i artikkelen. Spørsmålet er derimot om de har drevet best og mest effektivt samtidig som selskapet har holdt kostnadene nede. [?] Det er på det rene at internfaktureringen i konsernet Konsensus Holding har vært betydelig. Regnskapet viser at Konsensus as har hentet 4,2 millioner av sine inntekter fra søsterselskapet Flyktningbistand as. Dette utgjør over halvparten av selskapets inntekter i 1999 og er med andre ord en viktig del av selskapets inntektsgrunnlag. (For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at regnskaper for år 2000 ikke forelå da artikkelen ble skrevet.) [?]
Dagens Næringsliv har ikke skrevet at overføringene mellom selskapene i Konsensus Holding har vært på 5,9 millioner kroner, slik det antydes fra Klager. Derimot har vi skrevet at konsulenttjenestene solgt fra Konsensus til FB i 1999 til sammen utgjorde 1,7 millioner kroner og at denne summen inngår i den totale internfaktureringen på 4,2 millioner kroner. Dette blir understreket på side 41 i vår artikkel hvor vi siterer noten i regnskapet i sin helhet: «Internt i konsernet så er søsterselskapet Flyktningbistand fakturert for et samlet honorar [?] på kroner 4.200.000.» (vi gjør oppmerksom på at Klager har sitert noten fra regnskapet og dermed også artikkelen feil ved å utelate nettopp ordene «samlet honorarer».) Alle inntekter i Flyktningbistand kommer fra staten. Konsensus Holding har ikke bare eiet og drevet billige flyktningemottak som har vært lavt bemannet. Konsernet har også hatt en økonomisk interesse av det. Således kan det være liten tvil om at Flyktningbistands søsterselskap, og dermed eierne, har tappet betydelige midler fra Staten [?]. Foreløpig er det uklart hva de 4,2 millioner kronene i «samlet honorar» har gått til. Da Dagens Næringsliv konfronterte Inge Olav Fure med denne internfaktureringen, nektet han å kommentere saken. Heller ikke UDI vet hva pengene har gått til, og har derfor satt i gang en gransking av forholdet.»
Vedrørende påstanden om at Flyktningbistand ikke har overholdt løftet om antirasistisk arbeid, mener avisen at den har belegg for dette:
» Den enkleste og beste måten å kontrollere dette på, var å gå i regnskapet for Flyktningbistand for å se hvor mye som var brukt på antirasistisk arbeid. I regnskapet for flyktningemottakene for 1999 er det riktignok satt opp egne poster som heter «Antirasistisk prosjekt». Men det er ikke utgiftført en eneste krone på disse postene. Vi spurte Inge Olav Fure om dette under vårt intervju med ham. Og han bekreftet at de ikke hadde brukt noen penger på dette, men sa følgende: «Vi ville øremerket midler til dette dersom vi var gått med overskrudd.» Det FB har gjort i stedet, er å kjøpe konsulenttjenester fra Konsensus i millionklassen. Da har det, naturlig nok, ikke vært noen midler tilbake til antirasistisk prosjekt. »
Avisen mener også å kunne forsvare påstanden om at det økonomiske utbyttet er prioritert på bekostning av mottakenes kvalitet, og viser til skriftlige kilder og intervjuer med de berørte partene. Blant annet trekker avisen frem de to tilstandsrapportene fra UDI for Trandum, referatet fra det såkalte «krisemøtet» og brevet fra politimesteren i Romerrike til UDI:
» All denne dokumentasjonen underbygger det som kommer frem i Dagens Næringslivs artikkel om kvaliteten på mottaket. Disse dokumentene er i artikkelen blitt fulgt opp med intervjuer med politi og kommune og understreker innholdet i dem. Konklusjonen er entydig: Flyktningbistand driver billig, men lavprisen får den uunngåelige konsekvens at det oppstår problemer på Trandum. [?] Dagens Næringsliv har ikke underslått at det var en utvikling i tilbudet på Trandum. På side 40 i avisen skriver Dagens Næringsliv blant annet: «Etter hvert må Flyktningbistand øke bemanningen på Trandum. Utgiftene øker.» [?]
Klager gjør et poeng av bemanningssituasjonen ved mottaket i påsken 1999. Dagens Næringsliv har ikke skrevet i artiklene at det ikke var døgnbemannet på Trandum i påsken 1999. Vi har skrevet at de ansatte var gått hjem.» [?] Klager gjør et poeng av at vi har skrevet at det bare var fire ansatte ved Trandum mottak. Det skriver vi ikke i artikkelen. Derimot skriver vi at det var «lagt opp til at det i utgangspunktet ikke skulle være mer enn fire ansatte.» Vi stilte direkte spørsmål om dette til Skjervengen og Fure i vårt intervju torsdag 8. februar. Begge bekreftet at planen var at det ikke skulle være mer enn fire ansatte ved Trandum: «Vi har drevet med færre ansatte enn de fleste. Vi begynte med fire ansatte og økte til åtte etter hvert.»»
Når det gjelder fremstillingen av bakgrunnen for at sikkerhetsvakter i en periode ble leid ved Trandum, mener avisen at heller ikke dette er galt. » Dette er dokumentert både i politiets rapporter og i kommunens rapporter. »
Dagens Næringsliv bestrider likeledes at den gir et galt inntrykk av at Flyktningbistand har beriket seg urettmessig på leieavtalen:
» Leieavtalen for Trandum mottak viser at det er en betydelig differanse mellom det FB mottok i husleiestønad fra UDI og hva selskapet faktisk betalte i husleie til Luftfartsverket. Dette ble også Inge Olav Fure konfrontert med i artikkelen og svarer: «Ok, leiebiten var kanskje god butikk. «»
Avisen tar også til motmæle når det gjelder påstandene om at ledelsen av flyktningmottakene ikke hadde innflytelse på kjøp av tjenester fra Konsensus:
» Uttalelsen fra daglig leder Morten Frodal ved Trandum på det aktuelle tidspunktet, står fortsatt ved lag. Han hadde ingen innflytelse på hvilke tjenester som skulle kjøpes fra Konsensus. Daglig leder Olav Strand i FB var på det aktuelle tidspunktet heller ikke orientert eller tatt med på råd om kjøpet av tjenestene fra FBs søsterselskap. »
b) Dagens Næringsliv mener heller ikke at reportasjene har en usaklig form og vinkling:
» Vi kan ikke på noen måte se at den måten vi har brukt dette materialet på er usaklig verken i form eller vinkling. Derimot må aktører som driver en offentlig virksomhet finansiert av statlige midler, akseptere å bli utsatt for undersøkende journalistikk. I henhold til VVP pkt. 1.4 er det pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. »
c) Til slutt avviser avisen at premissene for intervjusituasjonen ikke var gjort klare på forhånd, og at avisen ikke har gitt klagerne adgang til samtidig imøtegåelse av de faktiske opplysningene. Det vises til intervjuet med Inge Olav Fure og Pål Atle Skjervengen i Konsensus torsdag 8. februar:
» Intervjuet var avtalt i god tid og det varte i om lag to timer. Under intervjuet ble alle de kritikkverdige forholdene ved mottaket på Trandum som omtales i artikkelen, tatt opp, samt uttalelsene fra lensmann og kommune. [?] Klager anfører at Skjervengen og Fure har en versjon av saken som ikke har «kommet til uttrykk overhodet i artiklene». Dette er galt. Som det fremgår av artikkelen har de to fått anledning til å uttale (seg) gjennom hele artikkelen om sakens sentrale sider. [?] Fredag 9. februar kl. 10 ble Inge Olav Fure kontaktet vedrørende de omtalte 4,2 millionene som Konsensus as hadde fakturert FB. [?] Fure ble direkte spurt om å forklare dette forholdet, men avviste spørsmålet og sa at han ikke hadde noen kommentar. Ved avslutningen av intervjuet torsdag 8. februar, ble det gjort klart overfor Fure og Skjervengen at de ikke på noen måte ville få anledning til å se hele eller deler av manus før saken gikk i trykken. Det ble imidlertid avtalt at de kunne få se sine egne sitater og rette eventuelle faktafeil i disse. Det var enighet om at Fure skulle gjøre dette på vegne av begge intervjuobjektene. Torsdag kveld kl. 22.00 ble sitatene samt en forklaring på i hvilken sammenheng de var uttalt, sendt til Fure per e-post. Han ble oppringt fredag morgen klokken 09.15 for at vi skulle forsikre oss om at han hadde fått e-posten, noe han bekreftet. Fure ville imidlertid ikke godkjenne sitatene uten å få se «innpakningen». Dette ville avisen ikke akseptere. Vi gjorde klart for Fure i en ny e-post at han ikke fikk anledning til å se delmanus eller manus, men bare sine egne uttalelser. Videre gjorde vi det klart at dersom han ikke hadde noen faktafeil å påpeke, ville saken gå i trykken med sitatene slik de stod. Fra Dagens Næringslivs side ville det være fullstendig uakseptabelt å la andre få tilgang på et upublisert manus eller få anledning til å styre redigeringen av avisen. »
Klager mener det ikke har fremkommet noe i tilsvaret som stiller klagen «i et annet lys», og går ytterligere inn på de faktiske feilene i reportasjene:
1) Mottakenes kvalitet
Det vises for det første igjen til tilsynsrapporten for 2000, der Trandum har tatt alle forbedringspunkter ved forrige tilsynsrapport til etterretning. For det andre vises det til en telefonsamtale med Morten Frodahl, der det kommer frem at meningsinnholdet i hans uttalelser ikke er korrekt fremkommet i Dagens Næringslivs artikkel, jf vedlagt referat fra telefonkonferanse.
2) Bemanningssituasjonen
» I henhold til Dagens Næringslivs tilsvar har de » ikke skrevet i artiklene at det ikke var døgnbemannet på Trandum i påsken 1999. Vi har skrevet at de ansatte var gått hjem. » Denne side stiller seg svært undrende til hvilken forskjell som ligger i disse utsagnene, da det at de ansatte var gått hjem, nettopp må innebære at mottaket angivelig ikke skulle ha vært bemannet. Dette er overhodet ikke korrekt, noe journalistene var informert om i forkant av artiklenes publisering.»
3) Mottaksledernes kunnskap om driften
«I henhold til Dagens Næringslivs redegjørelse er det irrelevant hvorvidt dagens mottaksledere har innvirkning på budsjett og drift, da deres artikler tar utgangspunkt i 1999-tallene. Det blir ikke korrekt når man fortier at den som angivelig skulle hatt innflytelse på budsjettprosessen, tiltrådte sin stilling etter at budsjettet var utarbeidet. Det forties også at de øvrige mottakslederne er av den motsatte oppfatning, nemlig at de blir trukket inn og medvirker i budsjettprosesser. [?] Det er i denne sammenheng korrekt at daglig leder Olav Strand i Flyktningbistand ikke medvirket under utarbeidelse av budsjettet for år 1999. Man bør imidlertid ikke fortie at han først ble ansatt januar 2000, slik at det har sine naturlige grunner at han ikke var med på utarbeidelsen av 1999 budsjettet. For øvrig bemerkes at det ikke er korrekt at Strand fratrådte stillingen som daglig leder grunnet fakturering av tjenester. »
4) Mottaksleder ved Trandum
» I henhold til Dagens Næringslivs tilsvar bygger uttalelsene om at mottaket på Trandum var uten mottaksleder i tre måneder på opplysningene i tilsynsrapporten for år 1999. [?] Mottaket på Trandum har aldri vært uten mottaksleder. »
5) Regnskaper
» Det anføres av Dagens Næringsliv at man bare av Konsensus` regnskaper ? og ikke av Flyktningbistands ? kan finne ut hvor omfattende faktureringen fra Konsensus mot Flyktningbistand har vært. Dette er uriktig, idet de samme tall for overføringer naturligvis fremgår av begge regnskaper. Når Dagens Næringsliv kan hevde det motsatte, må det være enten fordi man ikke kan lese regnskaper, eller bevisst velger å beskylde Flyktningbistand for å føre uriktige regnskaper. »
6) Forholdet til UDI
Klageren bestrider igjen at UDI ikke kjente til at Flyktningbistand kjøpte tjenester fra Konsensus, og viser til brev fra Konsensus AS til UDI datert 4. oktober 1999.
Dagens Næringsliv tar til motmæle på alle disse punktene, og mener at » Konsensus og Flyktningbistand er eid av høyt profilerte aktører som bevisst har brukt mediene til å markedsføre sin forretningsvirksomhet «:
1) Mottakenes kvalitet
Avisen viser til uttalelsene fra rådmannen i Ullensaker kommune, som » fremdeles i 2000 var kritisk til forholdene på Trandum, både med tanke på boforhold og med hensyn til alt for lav bemanning. »
2) Bemanningssituasjonen
Avisen avviser også her klagerens innsigelser: » Vår formulering om at de ansatte «var gått hjem» understreker nettopp det faktum at det var få eller ingen å kontakte for beboerne på mottaket i påsken 1999. [?] Da Dagens Næringsliv foreholdt Klager hva som hadde skjedd på Trandum under intervjuet, svarte Pål Atle Skjervengen: «Politiet har ikke noe å beklage seg over. Det er deres jobb å rydde opp. Det er ikke vår jobb å styre norsk utenrikspolitikk.» Dette ble han ikke sitert på. Det styrket likevel journalistenes forståelse av at Flyktningbistand mente at andre fikk ta ansvaret når det oppstod problemer knyttet til lav bemanning. »
3) Mottaksleders kunnskap om driften
Dagens Næringsliv forsvarer seg likeledes her: » Vi registrerer at Klager har gjort store anstrengelser for å gå våre muntlige kilder etter i sømmene. Avisen er blitt gjort oppmerksom på at Konsensus gjentatte ganger har forsøkt å få tidligere leder ved Trandum, Morten Frodahl, til å skrive under på et dokument forfattet av Konsensus hvor han tar avstand fra alle sitatene i Dagens Næringsliv. Det har Frodahl ikke gjort. Det har heller ikke andre kilder gjort som er blitt avkrevd det samme. Derfor kan heller ikke Konsensus legge frem noe skriftlig notat undertegnet av Frodahl, men må nøye seg med sitt eget referat fra en telefonsamtale med ham. Dagens Næringsliv har for ordens skyld kontaktet Morten Frodahl i etterkant av artikkelen. Overfor avisen gjør Frodahl det klart at han står ved sine uttalelser. [?] For øvrig vil Dagens Næringsliv understreke at Frodahl ble orientert om hvorfor vi ringte og hva formålet med samtalen var. Han har på ingen måte gitt uttrykk for at han er blitt feilsitert. Frodahl har i ettertid overfor Dagens Næringsliv gitt uttrykk for at han føler seg sterkt presset av Konsensus på grunn av avisartiklene. I vår siste samtale sa han blant annet: «Her er det sterke krefter som er villige til å gå svært langt for å få det siste ordet. Våre opplysninger om at Olav Strand, tidligere daglig leder i Flyktningbistand, sluttet på grunn av de økonomiske disposisjonene og at han ikke ble tatt med i beslutningsprosessen, står fortsatt ved lag. Flere kilder bekrefter at dette er tilfelle. Strand har ikke kontaktet oss for å påpeke feil i artiklene. Vi kan heller ikke se at Klager bringer dokumentasjon eller uttalelser fra Strand som skulle tilsi at våre opplysninger er gale. »
4) Mottaksleder ved Trandum
Avisen anfører at » [d]et er godt mulig at Klager mener at mottakslederfunksjonen ved Trandum ble ivaretatt. Denne oppfatning deles imidlertid ikke av UDI eller av Ullensaker kommune. [?] I et referat fra møte mellom Ullensaker kommune, UDI og Flyktningbistand datert 4. mars 1999, står det blant annet at de ansatte i kommunen «savnet kontaktpersoner å forholde seg til etter at daglig leder hadde sluttet.» Dette er bare ett av flere eksempler. »
5) Regnskaper
» Til tross for Klagers omfattende redegjørelser for selskapenes virksomhet, er det fortsatt høyst uklart hva de 4,2 millionene er brukt til. Også UDI har tidligere stilt spørsmål ved overføringene. I klagers vedlagte brev til UDI av 4. oktober 1999 presiseres det at 1.245.000 kroner «verken representerer lønn eller «resultat-overføring», men er honorar for utførte tjenester for selskapet.» Dersom man aksepterer at dette honoraret er reelt, har klager fortsatt ikke redegjort for bruken av de resterende 2.955.000 kroner i honorar som er overført til Konsensus. Det er nettopp disse overføringene UDI vil granske. »
6) Forholdet til UDI
Avisen mener at det vedlagte brevet fra Flyktningbistand på ingen måte viser » hvor mange penger som faktisk er overført fra Flyktningbistand til Konsensus. Dagens Næringsliv har aldri hevdet at UDI ikke var kjent med overføringer. Det var beløpets størrelse som var ukjent. » Dette mener avisen ble bekreftet av UDIs direktør i reportasjen mandag 12. februar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagens Næringsliv, der det ble satt et kritisk søkelys på driften av flyktningmottaket på Trandum. Klagerne, Flyktningbistand, Konsensus og Pål Atle Skjervengen via advokatfullmektig, mener reportasjen inneholder en rekke grovt feilaktige opplysninger, og at formen og vinklingen var usaklig. Det påpekes også at premissene for intervjusituasjonen ikke var gjort klare på forhånd, og at avisen ikke hadde gitt adgang til samtidig imøtegåelse av de faktiske opplysningene.
Dagens Næringsliv tilbakeviser klagen på alle punkter, og anfører at reportasjen bygger på dokumenterbare opplysninger og intervjuer med de berørte partene. Avisen påpeker at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet, og ifølge avisen ble alle de kritikkverdige forholdene ved mottaket på Trandum tatt opp med klagerne på forhånd.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å sette søkelys på driften av mottaket, og mener reportasjens form og vinkling oppfyller de presseetiske krav til saklighet. Utvalget konstaterer at partene er uenige når det gjelder riktigheten av de faktiske opplysningene i reportasjen, men finner likevel at avisen på en akseptabel måte har synliggjort sitt kildegrunnlag.
Utvalget registrerer også at påstand står mot påstand når det gjelder de reelle muligheter klagerne ble gitt til å kunne komme samtidig til orde. Selv om klagerne ikke skulle ha blitt forelagt alle påstått kritikkverdige forhold, finner utvalget at de har fått imøtegå de mest sentrale anklagepunktene. Utvalget konstaterer dessuten at klagerne selv har valgt ikke å kommentere alle påstandene.
Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 26. april 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller