Advokat Tormod Bergem pva. klient mot Se og Hør

PFU-sak 025/00


SAMMENDRAG:
Se og Hør brakte i nr. 3/2000 en tosiders reportasje med overskriften » Jeg drepte ikke Kristin!» . Reportasjen omhandlet «Mopedmannen» som var siktet i den såkalte Kristin-saken. Siktelsen mot ham er senere blitt henlagt. I reportasjen står mannen frem og hevder at han er uskyldig. Likeledes uttrykker han at » hans høyeste ønske er å få kona hjem igjen .» Reportasjen er illustrert med en rekke foto, herunder ett der mannen står foran ekteparets bryllupsbilde. Kona anonymiseres for øvrig gjennom hele reportasjen.
KLAGEN:
Klageren , advokaten til den omtalte kona, hevder at det var » svært krenkende » av Se og Hør å publisere illustrasjonsfotoet av mannen foran brudebildet, og at dette strider med Vær Varsom-plakaten punkt 4.3, 4.7 og 4.12. » Selv om det er snakk om et gammelt bilde, er det allikevel fullt mulig å identifisere henne, særlig gjelder dette for personer som har sett henne over lang tid, men som ikke vet hvem hun er. » Det pekes i denne sammenheng på at mannen er bosatt i » et relativt lite lokalsamfunn .»
Det går frem av klagen at mannen er siktet for vold og trusler mot sin ektefelle, og at kvinnen med andre ord har stilling som fornærmet i saken. Av den grunn mener klageren at bladets bildebruk krenker privatlivets fred. » Å trykke bilde av [kvinnen], som er fornærmet i en straffesak, er et privat forhold som ikke er saken vedkommende? Det er vel kjent at det ofte er en stor belastning for en som har vært mishandlet i samlivet å bryte ut av parforholdet. Dette kan være en smertefull prosess som i aller høyeste grad tilhører den del av privatlivet som bør vernes.
Klageren påpeker også at det » ville vært svært enkelt for Se og Hør å ta kontakt med [kvinnens advokat] for å anmode om ? tillatelse til bruk av bildet av henne. »

TILSVARSRUNDEN:
Se og Hør presiserer at bryllupsbildet er tatt for ca. 25 år siden og utgjorde » en svært liten del av » reportasjens illustrasjon. Bladet mener derfor at » de som ikke tidligere har gjenkjent henne, neppe vil kunne gjenkjenne henne nå ? » Til slutt understreker bladet at » det aldri har vært meningen å identifisere » kvinnen.
Klageren legger til at «[k]vinner som har vært utsatt for vold fra ektefelle eller samboer over lang tid, har ofte svært lav selvfølelse/selvtillit, og det tar regelmessig lang tid å bygge dette opp igjen. » Han mener derfor publiseringen av brudebildet viser » manglende respekt for hennes privatliv. »

Se og Hør anfører at «[e]ksponeringen av brudebildet kan umulig alene ha ført til at hennes identitet ble kjent da hun valgte å flytte til ny adresse et annet sted i landet. »

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Se og Hør om «Mopedmannen» som var siktet for drapet i den såkalte Kristin-saken. Siktelsen mot ham er senere blitt henlagt. I reportasjen går det blant annet frem at mannens høyeste ønske er å få kona hjem igjen. Klageren, advokaten til den omtalte kona, reagerer på at bladet illustrerte reportasjen med et foto der mannen står foran ekteparets bryllupsbilde, og mener det er fullt mulig å identifisere kvinnen på brudebildet. Klageren hevder at dette krenker privatlivets fred. Det går frem av klagen at mannen er siktet for vold og trusler mot sin ektefelle.
Se og Hør understreker at det aldri har vært meningen å identifisere kvinnen. Bladet presiserer at bryllupsbildet er tatt for ca. 25 år siden, og kun utgjorde en liten del av reportasjens illustrasjon.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakaten punkt 4.7, der det heter:» Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning ? Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettiget informasjonskrav.» Utvalget mener kvinnen i denne saken har rett til vern om sin identitet.
Utvalget kan forstå at reportasjen kan oppleves som en belastning for kvinnen. Når bladet selv anfører at det ikke ønsket å identifisere henne, kunne bryllupsbildet med fordel vært utelatt. Til tross for dette kan utvalget vanskelig se at bildebruken har bidratt til å identifisere kvinnen ut over den krets som på forhånd kjente saken.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Se og Hør ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 20. juni 2000
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Harald Berntsen, Thomas Hylland Eriksen, Jan Vincents Johannessen