Eli Moen mot Bygdeposten
Avisen Bygdeposten hadde 22. juni 1999 en nyhetsartikkel over fire spalter på side to med tittelen «Døde etter basketak «. I ingressen het det:
«MODUM: En eldre hytteeier på Øst-Modum døde etter et basketak med to ungdommer søndag. Foreløpig tyder ingen ting på at ungdommene kan lastes for dødsfallet.»
I artikkelen opplyses det at ungdommene kom gående på en vei det i lengre tid har vært tvist om, og at hytteeieren prøvde å stoppe dem. Det opplyses videre at det oppsto et håndgemeng og at hytteeieren like etter falt død om inne i hytta. Ifølge politiets opplysninger til avisen, døde mannen av hjertesvikt.
Av artikkelen framgår det videre at det lenge har vært strid mellom den avdøde hytteeieren og folk i nabolaget. Blant annet ble hytteeieren sommeren før anmeldt for å ha satt opp et gjerde med avklipte spiker på toppen, og en 11-åring som oppholdt seg på mannens brygge, ble sparket ned fra bryggekanten av avdødes kone. Ifølge avisen ble også denne episoden anmeldt til lensmannen.
Siste avsnitt i artikkelen inneholder opplysninger om en konflikt mellom avdøde og naboen om retten til å bruke stranden, retten til kjørevei og retten til å anlegge brygge. Det framgår at hytteeieren tapte denne konflikten på vesentlige punkter i Lagmannsretten.
KLAGEN:
Klageren er beslektet med den avdøde hytteeieren og reagerer på vegne av hans søsken. Dessuten foreligger det samtykke til klagebehandling fra mannens samboer (omtalt som kone i den innklagede artikkelen). Klagen er i tre punkter:
«1. En til dels feilaktig framstilling av selve hendelsesforløpet som utløste dødsfallet og en til dels feilaktig samt tendensiøs framstilling av hendelsens forhistorie.
2. Oppslaget i avisen er kun basert på den ene partens (dvs. de i oppslaget omtalt som nabolaget) framstilling av saken.
3. Bygdeposten har etter flere henvendelser fra avdødes pårørende nektet å høre deres framstilling samt å korrigere enkelte av de faktiske feil som står i nyhetsoppslaget. Bygdeposten har også nektet å ta inn skriftlig redegjørelse fra en av de pårørende.»
Sekretariatet anmodet klageren om å komme med presiseringer og utfyllende kommentarer til første punkt i klagen.
Klageren opplyser at det dreier seg om en rekke punkter. Blant disse påpeker klageren at ungdommene som omtales i den innklagede artikkelen, ikke kom gående langs en vei, men inn på avdødes eiendom. Dessuten skal avdøde, etter å ha truet ungdommene og bedt dem fjerne seg, ha lagt den ene av ungdommene i bakken. Ifølge klageren var det dette som førte til at mannen to-tre minutter senere fikk et hjerteinfarkt som førte til øyeblikkelig død.
Videre anfører klageren at den tidligere tvisten som omtales, ikke bare dreide seg om en vei, men også om en rett for naboen til å bruke eiendommen for å ta seg ned til vannet. Dessuten hevder klageren at den avdøde ikke tapte på alle vesentlige punkter i lagmannsretten, og mener derfor at utsagnet burde vært modifisert.
Klageren påpeker videre at avdøde var blitt trakassert gjennom mange år av «nabolaget» og at han hadde anmeldt hærverk mot eiendommen.
Det presiseres også en rekke andre faktiske feil i klagen. I sitt tilleggsbrev skriver klageren følgende:
«Det er en sak at disse historiene hver for seg er framstilt med faktiske feil, men der er en annen sak at ved å sette de sammen slik Bygdeposten har gjort er de med på å framstille en person som akkurat var avgått ved døden i et spesielt lys.»
I tillegg til dette tilleggsbrevet har klageren også lagt ved et leserbrev som avdødes samboer hadde levert til Bygdeposten, men som avisen avslo å publisere. Leserbrevet var levert avisen ca en måned etter at den påklagede artikkelen sto på trykk.
TILSVARSRUNDEN:
Bygdeposten s redaktør opplyser i sitt tilsvar at hun har gjort et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning i saken, men at klageren har avslått tilbudet.
I tilsvaret henviser avisen til en tidligere artikkel, 26. juli 1997, med tittelen » Sparket 11-årig gutt ned fra brygga «, og ingressen:
» MODUM: Nabostriden om en hytteeiendom på Øst-Modum har nå toppet seg etter at hytteeierens kone sparket en gutt ned fra brygga og ut i vannet. Mannen har også bygd gjerde rundt en strandlinje han ikke eier .»
Ifølge avisen stammet alle opplysninger i denne artikkelen fra politiet, og redaksjonen hørte aldri noe fra de nåværende klagerne.
Når det gjelder den innklagede artikkelen, anfører Bygdeposten at også innholdet i denne er basert på opplysninger gitt av politiet, samt på den tidligere artikkelen. Videre i tilsvaret heter det:
«I løpet av dagen fikk vi mange versjoner av saken fra forskjellige hold, men vi unnlot bevisst å bruke noe av det, siden saker som denne fører med seg veldig mange usanne rykter om hva som egentlig skjedde.»
Bygdeposten opplyser for øvrig at avdødes samboer, to dager etter at den innklagede artikkelen sto på trykk, henvendte seg til redaksjonen med krav om at ting hun mente var feil i begge artikler, måtte rettes opp. Ifølge redaktøren avtalte man et snarlig møte, med henblikk på et intervju. Samboeren møtte imidlertid ikke opp, men kom senere med et leserbrev. Redaktøren skriver om kontakten med samboeren:
» Leserbrevet viste seg å være så fullt av injurier at jeg valgte å ikke trykke leserbrevet. Men jeg understreket overfor (samboeren) at jeg gjerne ville la henne fortelle sin historie, enten som et leserbrev eller med et intervju i avisa. Hun avslo begge deler, og begrunnet det med at dette var hennes versjon av historien, og at hvis den ble endret var den ikke lenger sann.
Noen dager senere kom hun likevel tilbake med en noe forkortet versjon av leserbrevet. Problemet var at hun ikke hadde fjernet injuriene som vi reagerte på i utgangspunktet. Derfor avviste jeg å trykke den enda en gang.»
Avisen opplyser videre at man senere ikke har vært i kontakt hverken med samboeren eller klageren, men derimot med en av avdødes sønner, som er blitt forklart hvorfor leserbrevet ikke kom på trykk.
Klageren bemerker i sitt tilsvar at Bygdeposten unngår å ta opp de spørsmål klagen gjelder, nemlig «en grovt krenkende framstilling av en person i et nyhetsoppslag om denne personens død». Videre mener klageren at Bygdeposten ikke har dokumentert noen anstrengelse for å rette opp faktiske feil eller avdødes ettermæle.
For øvrig viser klageren til at avisen har brukt politiet som kilde, selv om politiet ikke var kjent med de bakenforliggende årsakene til de forhold Bygdeposten omtalte. Klageren hevder imidlertid at en av de fast ansatte i avisen hadde slik kunnskap, fordi vedkommende var en av den avdødes motparter.
I sitt tilsvar peker klageren dessuten på at Bygdepostens framstilling av kontakten med avdødes samboer om leserbrevene, ikke er korrekt. Ifølge klageren har heller ikke noen av avdødes sønner vært i kontakt med Bygdeposten, slik avisen hevder.
Avisen fastholder i sitt siste tilsvar at en av avdødes sønner kom innom redaksjonen for å få en forklaring på hvorfor leserbrevene ikke var blitt trykt.
Klageren har, etter avsluttet saksbehandling, oversendt sekretariatet to dokumenter. Det ene er et brev fra Modum lensmannskontor til klageren. I brevet heter det blant annet:
» At Bygdeposten skal ha fått alle sine opplysninger fra Modum lensmannskontor vedr. de to vedlaget avisartiklene finner en lite sannsynlig. Dette fordi det her er skrevet om forhold som ikke er behandlet ved Modum lensmannskontor .»
Det andre dokumentet er en «bekreftelse», der avdødes sønner hevder: » Det bekreftes at ingen av avdøde(s) sønner noen gang fysisk har satt sin fot i Bygdepostens lokaler på Vikersund .»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Bygdeposten, der avisen omtalte omstendigheter knyttet til en hytteeiers plutselige død som følge av hjertesvikt under krangel med to ungdommer. I artikkelen trakk avisen også inn en bakenforliggende nabostrid hytteeieren hadde vært involvert i. Klageren, som er beslektet med avdøde og har innhentet de nærmeste etterlattes samtykke, mener avisen har brutt god presseskikk ved til dels feilaktig og ensidig framstilling av hendelsesforløpet som utløste dødsfallet. I klagen inngår også at avisen ikke har beriktiget eller tatt inn en skriftlig redegjørelse fra pårørende.
Bygdeposten anfører at opplysningene angående dødsfallet og episoden med ungdommene, er innhentet fra politiet. Det samme skal gjelde omtalen av den tidligere nabostriden. Avisen mener ellers å ha gitt de etterlatte anledning til å komme med tilsvar, men opplyser at innlegget fra en av de etterlatte ikke kom på trykk på grunn av injurierende innhold.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Utvalget viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende».
Selv om avisen var i sin fulle rett til å omtale omstendighetene knyttet til hytteeierens dødsfall, mener utvalget at avisen måtte forstå at innblandingen av ensidige opplysninger om den tidligere nabostriden ville framstå som en tilleggsbelastning for de etterlatte og på utilbørlig måte ramme avdødes ettermæle.
Sett på bakgrunn av det forståelige i de pårørendes reaksjon, mener utvalget også at redaksjonen skulle ha anstrengt seg langt sterkere for å imøtekomme deres ønske om å komme til orde med sin versjon. Utvalget viser her til tilsvarsretten, slik denne er nedfelt i Vær Varsom-plakatens punkt 4.15.
Bygdeposten har brutt god presseskikk.
Oslo, 25. januar 2000
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen