Foreningen To Kulturer v. Tor Oskar Jørgensen mot Dagbladet

SAMMENDRAG:
Dagbladet hadde 8. september 1998 en reportasje over to sider inne i avisen om etterforskningen etter at en kvinne var funnet myrdet. Under tittelen » Drapsgåten i Hobøl – Var det ‘Meo’ som ble drept? » het det i ingressen:
» Thaikvinnen ‘Meo’ forsvant under mystiske omstendigheter fra et massasjeinstitutt i Oslo i august. Kvinnens slektninger i Norge har ikke fått livstegn fra henne siden. Politiet har koblet forsvinningen opp mot drapet på den asiatiske kvinnen som ble funnet i Hobøl «.
I brødtekst og bildetekster var betegnelsene » thaikvinne «, » thailandsk kvinne » og » den thailandske kvinnen » brukt en rekke ganger, foruten » thailandske jenter » og den » asiatiske kvinnen «. Også » det thailandske prostitusjonsmiljøet i Oslo » omtales.
KLAGEN:
Klager er Foreningen To Kulturer ved Tor Oskar Jørgensen, Sandefjord, og han skriver innledningsvis i klagen: «Den 30. august finner politiet en død kvinne på Hobøl i Østfold. Dagbladet er meget raskt ute med å beskrive denne kvinnen som thailandsk, selv om alle uttalelser fra politiet er tilbakeholdne, men det hevdes på TV og i radio at hun kan være asiatisk «.
Klageren påpeker at Dagbladet i den påklagede reportasjen har brukt «thai»-betegnelsen i alt 15 ganger og «Thailand» ytterligere to ganger. «Pga den generelle fokuseringen fra norske løssalgsaviser på Thailand som et land med mange prostituerte, vil denne artikkel og slik journalistikk aktiv[t] medvirke til å styrke nordmenns fordommer til thailandske kvinner
som prostituerte. Dette går ut over alle kvinner som lever i Norge [og] som er barnefødt i Thailand, de være seg ektefeller til nordmenn eller adoptivbarn i thai/norske familier «.
Etter dette viser klageren til at politiet dagen etter reportasjen kunne opplyse at den døde kvinnen var fra Marokko. » Dagbladet bringer denne informasjonen i sin neste artikkel, men ingen beklagelse overfor den feilinformasjon de var ansvarlig for ved at de forsterket lesernes fordommer mot thailandske kvinner «.
For øvrig bringer klageren opplysninger fra en ILO-rapport, basert på en helseundersøkelse i 1997. «Uoffisielle tall fra Thailand antyder at antallet prostituerte ligger mellom 200 000 og 300 000. De faktiske forhold er at det er over 60 millioner innbyggere i Thailand! Det er derfor et stort spørsmålstegn om det er det korrekte bildet av thailandske kvinner som massemedia presenterer, når de til stadighet – og generelt – kobler thailandske kvinner med prostitusjon. (…) Et raskt regnestykke vil vise at det – statistisk – er betydelig flere kvinner som prostituerer seg i Oslo «.

Sekretariatet tilskrev i første omgang Dagbladet, med spørsmål om avisen kunne se seg tjent med selv å forklare klagerne bakgrunnen for at reportasjen framsto som den gjorde. «Sekretariatet har selvsagt ikke mandat til å be avisen foreta seg noe den selv ikke ønsker, og det er heller ikke meningen å oppfordre til noen form for minnelig ordning på dette stadium. Vi antar imidlertid at det ikke har vært Dagbladets intensjon å oppnå den virkning klagerne synes å tillegge reportasjen».
Dagbladet s politiske redaktør sendte klageren et brev der det bl.a. het:
«Etter vår oppfatning er det alltid nyttig å prøve å snakke ut før formelle instanser eventuelt starter sitt arbeid. Derfor vil Dagbladet gjerne forklare bakgrunnen for reportasjene og avisens holdning når det gjelder mennesker og grupper fra andre nasjoner eller kulturer enn den norske. Vi er selvfølgelig innforstått med at dette ikke vil berøre den muligheten Foren-ingen to kulturer har til å fastholde sin klage».
I brevet viser Dagbladet til at politiet gikk ut med antagelser om at den døde kvinnen var av asiatisk opprinnelse. «Politiet etterlyste tips fra publikum om hvem hun kunne være, og spesielt i starten av etterforskningen kom det inn mange tips. Tre av tipsene dreide seg om at en thailandsk prostituert kvinne skulle ha forsvunnet fra et massasjeinstitutt i Oslo . Også Dagbladet mottok slike tips. Avisen sjekket med politiet om de gjorde noe i forhold til dette sporet, noe som ble bekreftet».
Og videre skrev redaktøren:
«Seinere etterforskning viste at den drepte kvinnen ikke var fra Thailand, men fra Marokko. Vi har likevel vanskelig for å se at Dagbladet skulle ha unnlatt å omtale politiets viktigste spor i en drapssak, selv om det seinere viste seg å være et feilspor . (…) Av klagen fra Foreningen to kulturer fremgår det at Dagbladet gjennom reportasjene kan ha forsterket fordommene mot en folkegruppe. Jeg kan forsikre at det ikke har vært Dagbladets motiv, bevisst eller ubevisst . Når nasjonalitet er trukket så sterkt inn i omtalen, skyldes det utelukkende [at] det på det aktuelle tidspunkt fantes spor som pekte i retning av thailandsk nasjonalitet».
Mot slutten av brevet het det dessuten:
«Når Dagbladet tar denne saken alvorlig henger det sammen med avisens holdning til folk fra andre kulturer eller nasjoner som oppholder seg i Norge eller som er blitt norske statsborgere. Vi tror ikke det er noen overdrivelse å hevde at Dagbladet kanskje er den av de større avisene som konsekvent og gjennom ti-år har forsvart slike gruppers rettigheter og
menneskeverd. (…) Det betyr selvsagt ikke at vi er ufeilbarlige. Vi ser klart betydningen av at ulike grupper ikke stemples kollektivt gjennom uomtenksom omtale i avisen . På den annen side tjener det heller ikke saken å underslå eller underspille at enkelte kriminelle miljøer har innslag av personer med opphav fra andre steder enn Norge».

Klageren underrettet sekretariatet om at man, til tross for Dagbladets brev, opprettholdt klagen til PFU. Samtidig kom klageren med kritiske synspunkter på hva han mente sekre-tariatet skulle ha gitt uttrykk for i en telefonsamtale.

Sekretariatet tok i brev til klageren, om igangsettelse av tilsvarsrunde, «på det sterkeste avstand» fra hans beskrivelse av innholdet i den nevnte telefonsamtalen.
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet viser til sitt tidligere brev til klageren, og antar at Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om respekt for bl.a. rase og nasjonalitet, vil være det mest relevante for PFUs vurdering.
I sin konklusjon skriver avisen dessuten bl.a.:
«Slik klagegrunnlaget fremstår, ville det føre til en kraftig innsnevring av både informasjons- og ytringsfrihetens muligheter om det ble opphøyet til gjeldende presseskikk. Problemet ligger bl.a. i klagerens forståelse av grensene for hva som er generalisering. Foreningen to kulturer synes å mene at enhver omtale av nasjonalitet eller kulturbakgrunn som knyttes til noe negativt, rammer absolutt alle i slike grupper . (…) Generelt er vi av den oppfatning at norske avislesere utmerket er i stand til å skjønne at hendelser eller handlinger som knyttes til enkeltpersoner som ikke har norsk bakgrunn, ikke er representative for hele folkegrupper».
Selv om Dagbladet uttrykker respekt for klagerens motiver, tror ikke avisen at «innvandrere eller den offentlige debatt er tjent med en snever tolkning av hvordan nasjonalitet eller kulturell bakgrunn skal omtales i mediene».

Klageren takker innledningsvis i sitt tilsvar for sekretariatets forklaring, idet han under-streker: «Vi har aldri hatt noe ønske om at de foreliggende klagene skal ‘ løses i minnelighet ‘ mellom oss og Dagbladet! Vi ønsker at PFU skal behandle denne saken som det den fremstår som fra vår side».
I selve tilsvaret viser klageren til hva Norsk Presseforbund selv skriver i sitt presseetikk-hefte, under overskriften «Hva er presseetikk?»:
» Endringer i samfunnet og pressen selv, journalisters oppfatning av egen yrkesrolle og lesernes orientering mot nye verdier, må nødvendigvis også ha virkning på normenes verdi til enhver tid. (…) Presseetikken skal ikke beskytte det kritikkverdige, men de presseetiske normer skal hjelpe redaksjonen til ikke å påføre mennesker en unødig lidelse .»
Klageren tilføyer: «Selv om vår forening ikke påpeker spesifikke punkter under Vær Varsom-plakaten… vil vi forvente en seriøs behandling av vår klagesak – nettopp fordi vi representerer en ‘endring i samfunnet’ (De tokulturelle familiene)». Til slutt i tilsvaret viser klageren likevel til VV-punktene 4.1, om saklighet og omtanke, 4.2, skille mellom faktiske opplysninger og kommentarer, og «ikke minst» 4.4, om dekning for titler. Klageren har i tillegg notert seg at Dagbladet selv har vist til punkt 4.3.
Dessuten skriver klageren: «Det finnes ingen paragraf i ‘Vær Varsom-plakaten’ som sier noe om dårlig journalistikk. Dagbladet må gjerne for vår del ha journalister som skriver et dårlig
norsk ved [at] de gjentar et adjektiv (thailandsk; sekr. anm.) til det kjedsommelige! Men når det gjøres på den måten som vi skisserer i denne klagen bør de samtidig være oppmerksom på at det er med på å forsterke en av nordmenns fordommer nettopp mot thailandske kvinner».
Vedlagt tilsvaret følger kopi av artikkel i Dagbladet i juli 1996. «Her er det nok en gang en ‘kobling’ mellom prostitusjon og kvinner fra Thailand. (…) Vi mener denne lille artikkelen er med å dokumentere de holdninger vi anklager Dagbladet for!»

Dagbladet skriver bl.a. i sine siste kommentarer: «Kjernen i klagerens argumentasjon er at negativt ladet omtale av enkeltpersoner eller en mindre gruppe mennesker, automatisk vil stigmatisere et stort antall mennesker som står utenfor de aktuelle konfliktene eller hendelsene».
Avisen fastholder at den påklagede reportasjen omhandler en enkeltsak og kan ikke se at klageren har lagt fram noen dokumentasjon for at reportasjen «har fungert stigmatiserende». » Uansett vil det være slik at det aldri kan gis noen fullstendig garanti for at alminnelig reportasjevirksomhet ikke vil kunne oppfattes som belastende av utenforstående . (…) Vær Varsom-plakaten har ikke til hensikt regulere ytringsfriheten slik at all smerte unngås, men har som mål at pressen skal unngå å påføre mennesker unødig smerte».
Etter Dagbladet mening faller den påklagede reportasjen «klart inn under prinsippet om berettigede informasjonskrav». Likevel skriver avisens politiske redaktør: «Klageren har rett når det hevdes at det ikke finnes noen klageinstans for dårlig journalistikk. Det måtte i tilfelle være de ansvarlige redaktører. Vi er enig i at den gjentatte bruken av nasjonalitetsbegrepet… er unødvendig og stilistisk uheldig. Men noe brudd på Vær Varsom-plakaten er det ikke «.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en kriminalreportasje i Dagbladet, der avisen en rekke ganger omtalte en savnet kvinne vekselsvis som «thaikvinne» og «thailandsk kvinne», foruten å knytte henne til «det thailandske prostitusjonsmiljøet i Oslo». Foreningen To Kulturer påklager at avisen med sine betegnelser styrker nordmenns fordommer, og mener denne form for journalistikk går ut over alle thailandske kvinner i Norge, enten de er adoptivbarn eller ektefeller til nordmenn.
Dagbladet forstår klart betydningen av at ulike grupper ikke må stemples kollektivt gjennom uomtenksom begrepsbruk. I det påklagede tilfellet kan avisen likevel ikke se at man skulle ha unnlatt å omtale politiets viktigste spor i en drapssak. Dagbladet forsikrer at det ikke har vært avisens motiv å forsterke fordommene mot en folkegruppe, men medgir at den gjentatte bruken av nasjonalitetsbegrepet var unødvendig og stilistisk uheldig.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn».
I det påklagede tilfellet kan utvalget forstå klagernes umiddelbare reaksjon, og konstaterer at avisen selv har innsett det uheldige ved den gjentatte bruken av nasjonalitetsbetegnelse i reportasjen. Likevel finner utvalget at avisen vanskelig kan klandres for å ha viderebrakt opplysninger som, på det tidspunkt de ble publisert, sto sentralt i etterforskningen av en alvorlig kriminalsak.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Dagbladet ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. mars 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Thor Woje,
Grete Faremo, Brit Fougner