Array mot Bergens Arbeiderblad

PFU-sak 91-081


SAMMENDRAG:
Mandag 8. juli 1991 hadde Bergens Arbeiderblad et oppslag med tittelen «KAOS OG SPLITTELSE I NAZI- NORGE». I ingressen heter det: «Det er mange små grupperinger av rasister og nazister i Norge, men de er ikke godt samkjørt. Splittelse og kaos preger gruppene.» Avisen refererer uttalelser fra Mikael Knutsen fra Jessheim som redigerer Norsk Blad og stifter av Nasional Demokratisk Union. Det opplyses at «bladstensilen hans er et paraplyorgan som faller i smak hos innvandringsmotstandere». Knutsen tar til orde for en samling, og han refser de tre partiene Stopp Innvandringen, Fedrelandspartiet og Nasjonaldemokratene som stiller til valg ved kommune- og fylkestingsvalget. I denne forbindelse nevnes at Jack Erik Kjuus (klageren) leder Stopp Innvandringen.
8. august har klageren fått inn et innlegg i Bergens Arbeiderblad der han fastslår at det er «en grov fornærmelse» å bli omtalt på den måten som skjer i BA 8. juli. TILSVARSRUNDEN
Klageren kan ikke godta at tilsvaret innebærer at saken er løst i minnelighet. Han ber derfor Pressens Faglige Utvalg vurdere om artikkelen bryter med god presseskikk ved å omtale «Stopp Innvandringen» som rasistisk eller nynazistisk. Han stiller spørsmål om avisen kan bevise at organisasjonen har opptrådt på en måte som gjør at «rasisme-definisjonen i ordbøker» kunne være aktuell å anvende, på hvilken måte organisasjonen sorterer under begrepet «nazi-post», og hvordan avisen kan skrive at «Stopp Innvandringen» ikke har undertegnet en henvendelse organisasjonen ikke har sendt. Klageren fastslår at det må være mulig å diskutere/kritisere utlendingspolitikken uten å bli uthengt som rasist og det som verre er.
Avisen har meddelt at den mener i ha imøtekommet klageren ved å gi spalteplass til klagerens tilsvar. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Pressens Faglige Utvalg har gjentatte ganger påpekt at det i den politiske debatten må være rom for sterke karakteristikker. Men fordi det er uenighet om innholdet i ord og uttrykk og fordi det er vanskelig å kreve dokumentasjon av vurderingene, er det i mange tilfeller for lett å gripe til en sjablonmessig stempling av personer og organisasjoner. Ikke minst i reportasjen er det grunn til å utvise varsomhet på dette punkt.
En konsekvens av pressens rett til å sette et kritisk søkelys mot fenomener i samfunnet, er at den angrepne part skal få komme til orde i reportasjen hvor angrepet fremsettes, eller gjennom et tilsvar snarest mulig.
I den aktuelle saken har avisen brakt videre oppfatninger om at klagerens standpunkter i innvandrerspørsmål er både rasistiske og nynazistiske. Etter utvalgets oppfatning vil det være et alvorlig inngrep i den frie debatt å fastslå at dette er brudd på god presseskikk. Tvert imot må det være pressens ansvar å sørge for at debatten om disse spørsmål holdes levende. Det må dessuten påpekes at klageren har fått plass til et tilsvar som tilbakeviser påstandene avisen har formidlet. Dette er helt i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.12, første ledd, hvor det heter: «Gi snarest plass for tilsvar fra personer, institusjoner m.v. som er blitt utsatt for angrep.»
Bergens Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. oktober 1991
Johan O. Jensen,
Thor Woje, Helen Bjørnøy,
Edith Nærbø, Sølvi Wærhaug
(Per Edgar Kokkvold fratrådte under behandlingen av saken siden han er ansatt i Arbeiderbladet som er innklaget for det samme forhold (sak 080/91). Brikt Jensen og hans vararepresentanter Arne Pran og Gunhild Støver hadde forfall til møtet.)