Oslo ligningskontor mot Arbeiderbladet
14. januar 1991 hadde Arbeiderbladet følgende oppslag » IKKE SKATTESMELL FOR SYSE «. Det heter i teksten: «Likningskontoret i Oslo kommer ikke til å etterlikne tidligere statsminister Jan P. Syse. I et brev datert 22. desember fikk Syse den hyggelige meldingen at han ikke vik få noen skattesmell som følge av høstens pinlige avsløringer av rot og ulovligheter i hans private økonomi.» Det heter videre: «Nesten tre måneder har Oslo ligningskontor brukt på å gå gjennom Syses sak, og konkluderte altså med at det ikke er grunnlag for å etterligne han. Det er derfor ingen grunn til å bringe saken inn for liknigsnemnda, skriver Oslo ligningskontor i sin hyggelige «julehilsen» til Syse.»
13. februar bringer Arbeiderbladet følgende melding: » RETTELSE (tittel)/»I vår sak om at det ikke blir noen «skattesmell» for tidligere statsminister Jan P. Syse, viste vi til at det gikk fram av et brev fra Oslo ligningskontor like før jul i fjor. Syse skriver i et brev til Arbeiderbladet på at han ikke har mottatt et slikt brev, noe Oslo ligningskontor bekrefter er riktig.»
TILSVARSRUNDEN
Klageren påpeker at opplysningene i artikkelen ikke ble forelagt for Jan P. Syse eller for Oslo ligningskontor på forhånd, noe klageren finner klart i strid med «Vær Varsom»-plakaten pkt. 4.1 hvor det heter: «Vær kritisk til valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gjengis er korrekte.»
Det opplyses at Syse meddelte i brev av 21. januar 1991 til Arbeiderbladet at han ikke hadde mottatt noe slikt brev fra Oslo ligningskontor og at brev heller ikke var avsendt. Til tross for Jan P. Syses henvendelse dementerte ikke Arbeiderbladet opplysningene. Dette finner klageren klart i strid med «Vær Varsom-plakaten» pkt. 4.12, første ledd, hvor det heter: «Gi snarest plass for tilsvar fra personer, institusjoner m.v. som er blitt utsatt for angrep.»
Som følge av at avisen unnlot å dementere «opplysningene», rettet ligningskontoret en henvendelse til Arbeiderbladet, noe som førte til at avisen tok inn den ovenfor siterte rettelse. Arbeiderbladet har imidlertid unnlatt å besvare ligningskontorets henstilling om å få oversendt kopi av det angivelige brev av 22. desember 1990. Derimot har Arbeiderbladet i brev til ligningskontoret henvist til at saken er dementert.
Klageren finner ikke dette tilfredsstillende. Dersom Arbeiderbladet ikke hadde noe dokument, var artikkelen skrevet mot bedre viten. En annen mulighet, mener klageren, kan være at Arbeiderbladet hadde fått tak i et brev man trodde var fra ligningskontoret til Syse. Å unnlate å oversende en kopi av dette brevet, slik at man eventuelt kunne få oppklart hvem som har misbrukt ligningskontorets navn, kan gi inntrykk av at avisen ville skjule en lovovertredelse mot offentlig myndighet. Derfor ble det rettet et ny henvendelse mot avisen. Denne henvendelsen har ikke avisen besvart. Klagen går ut på at Arbeiderbladet har unnlatt å imøtekomme Oslo ligningskontors henstilling.
Arbeiderbladet skriver i sitt tilsvar: «Ved en intern glipp kom rettelsen (13. februar) ikke på trykk så tidlig som den burde ha vært offentliggjort. Det beklager vi. Ellers er dette normal nyhets-journalistikk.»
Klageren skriver i sitt tilsvar at de uttalelser som Arbeiderbladet har kommet med må oppfattes derhen at Arbeiderbladet innrømmer aldri å ha vært i besittelse av noe som avisen trodde – i tilfelle med urette – var et brev fra Oslo ligningskontor, til Jan P. Syse.
«Etter dette vil vår klage til Pressens Faglige Utvalg for det første være en klage over at Arbeiderbladet overhodet har brakt Oslo ligningskontors navn inn. Etter de opplysninger som foreligger må så vidt vi kan forstå dette ha skjedd mot bedre vitende. For det annet er vår klage rettet mot det forhold at Arbeiderbladet heller ikke i ettertid har vært villig til å beklage eller dementere innholdet av artikkelen i avisen 14.1.1991», skriver klageren.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Ettersom det synes klart at Oslo ligningskontor ikke har sendt det omtalte brev til Jan P. Syse, burde Arbeiderbladet – så snart avisen var klar over forholdet – gått ut med en beklagelse til sine lesere. Det er ikke presseetisk tilfredsstillende at «rettelsen» først kom en måned senere. Heller ikke formen «rettelsen» fikk er presseetisk tilfredsstillende.
Arbeiderbladet har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. oktober 1991
Johan O. Jensen,
Thor Woje, Helen Bjørnøy,
Brikt Jensen, Edith Nærbø, Sølvi Wærhaug
(Per Edgar Kokkvold fratrådte da han er ansatt i Arbeiderbladet.)