Ola Mørkved Rinnan mot Hamar Arbeiderblad

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Hamar Arbeiderblads omtale av pensjonsavtalen til tidligere sjef i Eidsiva.

Klager er den tidligere Eidsiva-sjefen. Han mener HAs fremstilling av ektefellepensjonen er feilaktig. Ifølge klager var journalisten, før publisering, kjent med at det var en avtalefestet deling på to, mens det i artiklene feilaktig påstås at nåværende ektefelle får alt. Klager mener også at HA har unnlatt å informere om sider ved saken som er relevant for offentlighetens forståelse av den. Dette gjelder blant annet at ektefellepensjonen først utløses ved klagers død. Det reageres også på at feilaktige opplysninger ikke ble rettet snarest mulig, og at det feilaktige inntrykket fikk feste seg. Klager mener heller ikke presiseringen, når den først kom, var god nok.

Hamar Arbeiderblad (HA) avviser brudd på god presseskikk. Det vises til intervjuet med klager i forkant av publiseringen, der klager selv ba om at fordelingen ikke måtte omtales av hensyn til tidligere ektefelle, noe avisen forsøkte å etterkomme. Avisen skriver videre at dette også var argumentet klager framførte overfor HA da avisen ønsket å korrigere. Det er årsaken til at det tok tid å publisere en presisering. Presiseringen skjedde da mot klagers vilje, skriver HA. Avisen mener det vesentlige i saken ikke er fordelingen mellom de to ektefellene, men at ektefellepensjonen er på 870.000 kroner og utbetales av et offentlig selskap. HA mener det fremkommer at pensjonen utløses ved klagers død, og viser til førstesidens sitat «Jeg håper å få leve så lenge at avtalen ikke får noen betydning». Det anfører ellers at det er velkjent at enkepensjon eller etterlattepensjon utbetales ved død.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke HAs rett til å sette søkelys på klagers pensjonsavtale og avtalen om ektefellepensjon. Dette er en del av HAs samfunnsrolle. Utvalget registrerer at heller ikke klager er uenig i dette. Spørsmålet er om måten det er gjort på er innenfor presseetikkens rammer.

Utvalget viser til HAs kontakt med klager forut for publisering. Det fremgår av tilsvarsrunden at journalisten var klar over at ektefellepensjonen skulle fordeles på to. Videre fremgår det at klager mente dette var privat, og at han ba journalisten om ikke å skrive noe om fordelingen av hensyn til berørte. Utvalget mener at opplysningene om at en slik ektefellepensjon skulle fordeles mellom flere parter, ikke er privat, og at HA kunne kommet på en måte å omtalt dette på. Slik utvalget ser det, ble det i stedet feilaktig konkludert med at nåværende ektefelle fikk alt, i et forsøk på å etterkomme klagers ønske om ikke å trekke inn fordelingen. Dette gjelder først og fremst i henvisningsteksten på førstesiden. Utvalget viser til VVP punkt 4.4, om at mediene må sørge for at henvisninger ikke går lenger enn det er dekning for.

I tilsvaret skriver HA at det er velkjent at enkepensjon eller etterlattepensjon utbetales ved død. Det er utvalget enig i. Men i artiklene står det ektefellepensjon. Selv om det indirekte fremgår av sitatet på HAs førsteside i papiravisen at avtalen først vil gjelde etter klagers død, så mener utvalget at det er en reell fare for at publikum kan tro at ektefelle vil motta penger når klager går av med pensjon. Utvalget viser blant annet til intervjuene i enqueten, publisert i den andre påklagede artikkelen. Utvalget minner om det ansvaret som påhviler mediene når det gjelder å informere og opplyse befolkningen, og mener HA burde tydeliggjort hva ektefellepensjon innebærer.

Selv om utvalget tror HA på at det forsøkte å etterkomme klagers ønske, så mener utvalget at HA – på selvstendig grunnlag – skulle publisert en presisering tidligere, også digitalt. Det er avisen som har ansvar for å rette opp feil, for å sikre en offentlig opplyst samtale. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13.

Hamar Arbeiderblad har brutt god presseskikk.

Oslo 18. februar 2016,

Alf Bjarne Johnsen, Tone Angell Jensen, Alexander Øystå, Liv Ekeberg, Henrik Syse, Eva Sannum, Reidun FørdeenrikH