A: Redaksjonsklubben i Fædrelandsvennen ved styret, B: Kjell Ingvaldsen, C: Aksel Stave Ervik, D: Kristoffer Larsen, E: Redaksjonsklubben i NTB ved styret mot Verdens Gang
Verdens Gang (VG) publiserte høsten 2015 en egen seksjon kalt VG Familieliv. På fronten var artikkelhenvisningene til seksjonen lagt i en egen ramme, som øverst var merket: «VG Familieliv i samarbeid med Rema 1000». Både VG og Rema 1000 var skrevet med bedriftenes logoer.
I merkingen var det også lagt inn en lenke (rød tekst) til mer info om samarbeidet («Les mer om samarbeidet»). Klikket man på lenken fikk man opp følgende informasjon:
«Dette er samarbeidet med Rema 1000
VG Familieliv er en seksjon med innhold produsert av VG Partnerstudio – en del av VG utenfor vår redaksjon. Satsingen er muliggjort gjennom et kommersielt samarbeid med, og finansiert av Rema 1000. Innholdet er underlagt VGs kvalitetskrav og redaktøransvar, men samarbeidet åpner for jevnlige diskusjoner mellom VG og Rema 1000 om temavalg.»
Artiklene som publiseres i seksjonen er altså laget av VG Partnerstudio, og dette er også oppgitt i artiklenes byline, gjerne sammen med navnet på den som har skrevet artikkelen. Et eksempel på dette finnes i artikkelen med tittelen «Slik håndterer du andres ‘rakkerunger’». Enkelte artikler er laget av NTB, og disse er gjerne merket som følger i ingressen: «VG Partnerstudio (NTB)». Et eksempel på en slik artikkel er denne: «Ny rapport: Jenter over hele verden føler seg utrygge på skolen».
Over alle artiklene som publiseres på seksjonen, finner man et banner med teksten: «VG Familieliv i samarbeid med Rema 1000 | Hva er dette?».
Dette banneret blir hengende når man scroller nedover i artikkelen, og klikker man på banneret (Hva er dette?), får man opp informasjonsteksten referert over.
Nederst på siden, under artiklene, følger det også en ramme med følgende opplysning:
«VG’s journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.»
Derpå følger en lenke til info om VG Partnerstudio: «Dette er VG Partnerstudio». Klikker man på «Dette er VG Partnerstudio»-lenken, popper det opp et vindu med bilde av VGs ansvarlige redaktør, som også er administrerende direktør, og følgende tekst:
«I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.
Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.
VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.
VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av det kommersielle samarbeidet i VG Partnerstudio.
Torry Pedersen
Ans. redaktør og adm. direktør»
KLAGEN:
Klager A er styret i Fædrelandsvennens redaksjonsklubb, som mener seksjonen VG Familieliv bryter med Vær Varsom-plakatens punkter 2.6, 2.7 og 2.8.
Klager skriver: «Vi mener at VG ved å la en reklameseksjon kopiere både form, innhold og utseende fra redaksjonelt stoff sterkt undergraver skillet mellom journalistikk og reklame. Skillet blir enda vanskeligere å få øye på når dette skjer på VGs egen nettavis, og under VGs egen logo.»
Slik klager ser det, er VGs kommersielle samarbeid med Rema 1000 for dårlig merket: «Selv om VG har merket innholdet som et samarbeid med Rema 1000 mener vi den grafiske og innholdsmessige likheten med avisens redaksjonelle stoff mer enn nøytraliserer effekten av merkingen. En fersk undersøkelse laget av Jens Barland og Ragnhild K. Olsen viser at det for en vanlig leser er nærmest umulig å se forskjell på VGs redaksjonelle innhold og det betalte innholdet de nå lager i samråd med Rema 1000. http://www.medier24.com/nyheter/lesere-ser-ikke-forskjell-pa-reklame-og-journalistikk-lenger/»
Etter klagers mening hjelper det heller ikke at VG har skilt ut Partnerstudio som eget selskap og tilsluttet det Markedsavdelingen. Klager påpeker: «For leserne er dette skillet umulig å se.»
Klagerne anfører at flere ansatte i VG Partnerstudio tidligere jobbet som journalister i VGs redaksjon, og at artiklene i seksjonen i hovedsak handler om forbruker-, forsknings- og helsestoff. Slik klagerne ser det, er det heller ikke i tråd med god presseskikk «at VGs Partnerstudio lar samarbeidet med Rema 1000 styre dekningen av det som hittil har vært viktige stoffområder for den uavhengige pressen». Klagerne skriver: «Det er umulig for leserne å vite hvilke føringer og hensyn som ligger bak når Partnerstudio-skribentene velger sine kilder. Det er også umulig å vite hvilke interesser som bestemmer vinklingene på artiklene om disse feltene som har så stor betydning for så manges helse. Vi finner også liten grunn til å tro at VGs redaksjon kommer til å behandle tema som Partnerstudio allerede har skrevet om.»
For øvrig reagerer klagerne på at det også publiseres stoff laget av NTB på seksjonen VG Familieliv: «Dette er for det første et klart brudd med premissene for seksjonen som er trukket opp i VGs egen informasjonstekst. NTBs redaksjonsklubb har også reagert på denne måten å bruke artikler deres medlemmer har laget [se også egen klage, sak 311E/15, sekr.anm.], ettersom dette er stoff laget etter normale journalistiske kriterier. Det alvorligste er likevel at sammensausingen av NTBs stoff med sponset innhold bidrar ytterligere til å viske ut skillet mellom journalistikk og reklame. På denne måten selger landets største avis sine klær og sin troverdighet til en ekstern sponsor. På grunn av avisens ledende rolle frykter vi eksempelet denne praksisen setter, samtidig som den allerede bidrar til å svekke troverdigheten til andre medier. Det er denne uavhengigheten vi til syvende og sist lever av, og derfor har styret i Fædrelandsvennens redaksjonsklubb sendt inn denne klagen.»
Klager B er en privatperson som mener hele seksjonen VG Familieliv og «dens grunnleggende redaksjonelle prinsipper strider kort og godt både mot ordlyd og ånd i hele Vær Varsom-plakatens kapittel 1, hele kapittel 2 minus 2.5, samt punktene 3.3 og 3.6».
Klager C er en privatperson (student) som også påklager hele seksjonen VG Familieliv, fordi han finner den «svært problematisk» og i strid med Vær Varsom-plakatens punkter 2.2, 2.3, 2.6 og 2.8. Klager anfører: «I det siste registrerer jeg at flere av artiklene jeg leser hos denne nyhetsgiganten (bruker hovedsaklig nettavisen) har denne påskriften nederst: «VG’s journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.» Merk dere at dette er ikke ved bunnen av artikkelen, men helt på bunnen av siden, under all reklamen. Det er skjelden jeg blar så langt ned etter å ha lest ferdig en artikkel. Det er med andre ord tydelig at dette ikke er redaksjonelt innhold, men det presenteres likevel i nettavisen på samme måte som andre nyhetsartikler.»
Klager påpeker også at artiklene har byline, men at det ikke fremgår hvorvidt skribentene er journalister eller ei. Klager skriver: «Hovedproblemet er at reklame fremstår som artikler. Videre lurer jeg på hvem er det som skriver desse sakene? hvordan blir desse sakene bestemt? Hvordan tjener rema1000 på dette? Kun på logo og produktplassering? Om jeg som kunde/leser klikker på en Rema1000 reklame for å få mattips/pristips etc så vet jeg hva jeg gjør og hvem jeg sponser. Om jeg leser en VGfamilieliv artikkel så vet jeg det ikke. Hva genererer mine klikk? Hvem tjener penger på de intrykkene jeg nå får? hva står det mellom linjene? Jeg sitter igjen med mange spørsmål, dette er skummelt farvann. Jeg velger til syvende og sist å lukke fanen. Troverdige artikler kan jeg finne et annet sted.»
Klager D er en privatperson som mener VG Familieliv er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 2.6. Klager skriver: «VG Familieliv er artikler i kjent VG stil som ifølge lenken er et kommersielt samarbeid med Rema1000. Det er ikke nevnt noen plass at dette er en form for reklame eller såkalt sponset innhold som VG omtaler reklame på. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at adressen til artiklene, det såkalte sub-domenet, begynner med «sponset» for deretter vg.no. Dette er det eneste som opplyser at disse artiklene faktisk er sponset, mens i artikkelen «hva er dette» der VG forsøker å forklare leserne er et en ekstremt vag og uforståelig kobling mellom reklamen og normal journalistikk.»
Klager anfører at det er blitt «stadig vanskeligere å skille mellom skikkelig journalistikk og reklamefinansiert innhold», og at VG Familieliv «er det verste eksempelet [klager] har sett til nå».
Klager E er styret i NTBs redaksjonsklubb, som mener seksjonen VG Familieliv bryter med Vær Varsom-plakatens punkter 2.2, 2.6, 2.7 og 3.3.
Klager skriver: «Artiklene under Familieliv er i form og innhold helt like avisens øvrige – journalistiske – saker. Vi mener at VG, ved å la den sponsede og Rema-samarbeidende seksjonen Familieliv kopiere både journalistikkens form og innhold, undergraver skillet mellom journalistikk og reklame. Skillet blir ytterligere svekket ved at dette skjer på VG.no-fronten, og under VGs egen logo. Selv om VG har merket innholdet med «i samarbeid med Rema 1000», mener vi at både den grafiske og innholdsmessige likheten med avisens redaksjonelle stoff nøytraliserer effekten av merkingen og derfor gjør det utydelig for leseren at stoffet er sponset og i samarbeid med Rema 1000.»
Som klager A, mener også klager E at det ikke er tydelig nok for leseren at VG har skilt ut VG Partnerstudio som eget selskap og lagt det under Markedsavdelingen, og at VG derfor ikke har opprettholdt et klart nok skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid (jf. VVp-punkt 2.7).
Videre anfører klagerne at publiseringen av redaksjonelt stoff fra NTBs journalister på seksjonen VG Familieliv, svekker den journalistiske uavhengigheten, integriteten og troverdigheten (jf. VVp-punkt 2.2). Klagerne skriver: «NTBs stoff er ikke skrevet på oppdrag for VG Partnerstudio eller i samarbeid med Rema 1000, men laget etter vanlige journalistiske kriterier. Dette er nok et forhold som ikke er tydelig for leseren av Familieliv, og det vil, ved denne sammenblandingen av Partnerstudioskribentenes journalistikklignende reklamestoff og NTBs journalistikk, dermed kunne oppstå svært skadelige og høyst uriktige spekulasjoner rundt NTB-journalistenes habilitet (…) Vi mener at denne sammenblandingen kan trekke både NTB-journalistens integritet – og byråets nøytralitet og uavhengighet – i tvil.»
Slik klagerne ser det, bidrar dessuten «VG Partnerstudios bruk av NTBs ordinære redaksjonelle stoff i Familieliv-seksjonen (…) ytterligere til å viske ut skillet mellom journalistikk og reklame». Klagerne mener også bruken av NTB-stoff vil «kunne by på kildemessige utfordringer, når NTBs kilder lar seg intervjue av et uavhengig byrå – for så å «stå på trykk» under sponset innhold». Klagerne anfører: «VG vil på denne måten kunne gjøre NTBs journalister uforvarende og urettmessig skyldige i brudd på god presseskikk jf. Vær varsom-plakaten paragraf 3.3[.]»
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang (VG) begynner sitt tilsvar med en generell tilnærming til problemstillingene som skal drøftes i herværende klagesak(er). Mediehuset påpeker blant annet at vi befinner oss i en tid der mediene står overfor både endrede vilkår og store utfordringer, og at denne «transformasjonen innebærer helt uvilkårlig også endrede vilkår for grensesnittet mellom redaksjonelle og kommersielle budskap i en medieleveranse». VG anfører: «Det er i dette landskapet med totalt endrede forbruksmønstre at PFU må utforme sin fortolkning av de etiske retningslinjer. Vær Varsom-plakaten er utformet slik at PFU er tildelt ulik grad av tolkningsrom. Punkt §4.1 er et eksempel på en vid bestemmelse som gir utvalget anledning til å fange opp overtramp man nødvendigvis ikke forutså da regelverket ble utformet. Her ligger utvalgets innflytelse. På samme måte kan utvalget velge en innskrenkende fortolkning om utvalget vil. Det må ligge innenfor utvalgets mandat. Vi mener i særlig grad §2.8 her er en nøkkelbestemmelse.»
Slik VG ser det, kan norske medier «ikke lenger operere i et nasjonalt vakuum», og «PFU [må] være seg sitt ansvar bevisst og tolke reglene i den tid og kontekst mediene opererer i».
Før VG argumenterer mer konkret/spesifikt for hvorfor mediehuset ikke har brutt god presseskikk i foreliggende klagesak(er), opplyser VG også hva som er mediehusets ambisjon og strategi for å finansiere «særdeles kostbar, kritisk og samfunnsnyttig journalistikk». VG skriver blant annet (VG bruker engelsk i strategidokumentet, sekr.anm.):
“We believe that native advertising is advertising that actually can enhance the user experience and be as relevant, engaging and personal as certain pieces of editorial content if done in the right way.
This kind of advertisement is shown in the same content formats as editorial content, and provide value to the user through relevant and high-quality content, delivered in-stream as an organic experience of VG. (…) The user should experience the ads as an integrated part of the content flow and see the ads as relevant as editorial content. Native advertising should have the same requirements for high quality as editorial content. (…) We should be honest and transparent to the users telling her that this is commercial content. Saying who has produced the content, who has paid for it, who has distributed it and who has sponsored it.”
Videre opplyser VG at mediehuset 1) «søker å legge til rette for e-handel i tilknytning til redaksjonell omtale der det for leseren vil fremstå som et naturlig alternativ» (for eksempel MinMote, Norsk Tipping), 2) «som alle ledende internasjonale nyhetsmedier (…) [har] implementert ‘native advertising’, 3) «vil legge til rette for at tematiske seksjoner kan sponses/finansieres av kommersielle aktører som ønsker sitt merkenavn knyttet til tematikken» (gjelder problemstillingen i foreliggende klagesak), og 4) «vil åpne for at stiftelser som ønsker å støtte spesifikke tematiske områder skal kunne inngå i finansieringsgrunnlaget for journalistikken».
Når det gjelder samarbeidet med Rema 1000 som er temaet i foreliggende klage(r), opplyser VG at samarbeidet er inspirert av «pionerprosjekter hos ledende internasjonale medieorganisasjoner», blant annet «Guardians samarbeid med Unilever om temaet ‘Sustainable Living’». (Se VGs tilsvar for eksempler på dette, sekr.anm.) VG anmoder utvalget om å sette seg inn i Guardians praksis og merking av materiale som er finansiert av andre kilder enn abonnement og regulære annonser: https://www.theguardian.com/info/2014/sep/23/paid-for-content (utskrift vedlagt, sekr.anm.). VG opplyser: «Som det fremgår er det store likheter med teksten som følger vårt samarbeid med Rema 1000.» VG viser også til lignende eksempler i svenske Aftonbladet. VG mener imidlertid at merkingen i VG er «langt tydeligere og mer gjennomført enn tilsvarende i Aftonbladet (eksempelvis ”sticky header”, tydeligere logomarkering, tydeligere merking via front og merking i url)». (Se VGs tilsvar for bildeeksempler på hvordan Aftonbladet gjør det, sekr.anm.)
Når det gjelder vurderingen PFU skal gjøre her, ser VG en utfordring mht. noen av formuleringene i Vær Varsom-plakatens punkt 2.8. VG anfører: «Slik VG har organisert seksjonen VG Familieliv må denne klagen vurderes i forhold til §2.6. Det vi publiserer er ikke sponset journalistikk, men annonsørinnhold. Men vi mener samtidig at det er helt nødvendig at PFU avgrenser begrepene ‘innflytelse’ og ‘aktualitet’ i §2.8. Og det bør skje nå – det er ingen grunn til å vente på neste klage. Er det ok at stiftelser finansierer seksjoner, men ikke kommersielle foretak som Rema? Hvor går grensen for aktualitet? Kan vi ha en sponset seksjon – laget i redaksjonen – om for eksempel historie? Det er nettopp på grunn av manglende avklaring i forhold til denne bestemmelsen at VG har valgt å legge sin innholdsproduksjon i seksjonen VG Familieliv utenfor redaksjonen (…) Ideelt sett ville vi ha ønsket å ha gjort denne produksjonen i redaksjonen, men vi mener en slik løsning støter på to problemstillinger i møtet med Vær Varsom-plakatens §2.8. Det er derfor viktig for VG å få en avklaring fra PFU av disse to problemstillingene med utgangspunkt i det foreliggende sakskompleks.»
VG siterer fra VVp-punkt 2.8 («Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på journalistisk virksomhet, innhold eller presentasjon»», og forklarer at Rema 1000 ikke har noen påvirkning i enkeltartiklene som publiseres i Familieliv-seksjonen: «De vet ikke hva som publiseres fra dag til dag, har ikke innsyn i materialet og det er avtalefestet at de ikke kan kreve innhold fjernet eller endret. Derimot er det selvsagt slik at om noen skal betale betydelige summer for å knytte sin merkevare til et tema over tid, må det på forhånd diskuteres hvilke emneknagger som skal ligge innenfor seksjonen – Guardian er helt åpne på at de gjør det. Det som må avklares er dette: Er en slik diskusjon innenfor det etiske regelverket slik PFU fortolker bestemmelsen?» (VGs utheving, sekr.anm.)
Etter VGs mening er også mye av det som publiseres under VG Familieliv «temaer som kan rubriseres som aktuelle». VG siterer VVp-punkt 2.8 («Sponsing eller produktplassering i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med god presseskikk») og spør: «Er en sponsortilknytning til en seksjon som VG Familieliv uforenlig med denne formuleringen i §2.8?» (VGs utheving, sekr.anm.) VG svarer selv slik: «Om så skulle være tilfelle er vi altså dramatisk på kollisjonskurs med den etiske tilnærmingen som benyttes av verdens ledende nyhetsmedier[.]»
Videre viser VG til VVp-punkt 2.1: «Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering». (VGs utheving, sekr.anm.) Slik VG leser VVp er punkt 2.1 «en presseetisk førende rettighetsbestemmelse». VG forklarer: «Det må altså foreligge et helt åpenbart avvik fra kapittelets øvrige bestemmelser for at den skal kunne fravikes. Slik VG har organisert produksjonen og presentasjonen av innholdet i VG familieliv blir derfor §2.6 den sentrale bestemmelsen.»
VG refererer til PFUs uttalelse i sak 351/14 (som handlet om merkingen av annonsør-tv på DBTV), der utvalget i vurderingen av punkt 2.6 påpekte: «Normalt skjer dette på to måter, ved at kommersielle produkter er tydelig merket, slik at leseren oppfatter at dette er noe redaksjonen ikke står bak, og/eller ved at produktet i seg selv ikke ser redaksjonelt ut. Det påklagede tilfellet handler om merkingen, fordi filmene ser redaksjonelle ut.» (VGs utheving, sekr.anm.) VG anfører: «I det aktuelle tilfelle fastslo utvalget at Dagbladet ikke hadde brutt god presseskikk med begrunnelsen at serien på web-TV var tydelig merket. Med denne kjennelsen har PFU knesatt at det som skal vurderes i denne sammenheng er merkingen. Det kan ikke være slik at det gjelder egne regler for videoinnhold og et annet for tekstlig innhold, og at det er en sjangeravhengig bestemmelse. Etter vår oppfatning har ikke klubbene i Fædrelandsvennen og NTB fått med seg denne tydelige avklaringen fra PFU.»
Slik VG ser det, må PFU dermed ta stilling til hvorvidt VGs merking er tydelig nok. VG opplyser at alle publiserte saker, «både på inngangssiden og når man leser artikkelen er merket med et banner der VG åpent forteller om samarbeidet.
Når man klikker på banneret (Hva er dette?), får man opp følgende forklaring:
«Dette er samarbeidet med Rema 1000
VG Familieliv er en seksjon med innhold produsert av VG Partnerstudio – en del av VG utenfor vår redaksjon. Satsingen er muliggjort gjennom et kommersielt samarbeid med, og finansiert av Rema 1000. Innholdet er underlagt VGs kvalitetskrav og redaktøransvar, men samarbeidet åpner for jevnlige diskusjoner mellom VG og Rema 1000 om temavalg.»
VG fortsetter: «[D]enne merkingen [banneret, sekr.anm.] følger med artikkelen mens du leser (vi merket oss at PFU-medlemmer etterlyste en slik løsning under behandlingen av sak 236/15, og vi hadde for lengst implementert det på VG Familieliv), og at vi i tillegg har lagt inn denne disclaimeren i slutten av alle Familieliv-artikler. Når man klikker på «Dette er VG Partnerstudio», får man opp følgende forklaring:
«I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.
Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.
VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.
VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av det kommersielle samarbeidet i VG Partnerstudio.
Torry Pedersen
Ans. redaktør og adm. direktør»
Videre opplyser VG at URL-en i artiklene er «sponset.vg.no/familieliv/rema1000», noe som innebærer at «sponset.vg.no» vil dukke opp når artiklene deles, samt at opplysningen om samarbeidet med Rema 1000 er lagt inn som standard «foran alle ingresser når man legger en sak på Facebook».
For øvrig skriver VG at tanken bak VG Familieliv og samarbeidet med Rema 1000 er å «kunne finansiere journalistikk, være transparente om vår finansiering, og å bryte ny mark for å øke forståelsen for den fundamentale endringen som må til for at norske medier skal ha noen mulighet for å overleve». (Se også vedlagte artikler som VG har henvist til, for mer om problemstillingene knyttet til foreliggende sak, sekr. anm.)
Når det gjelder klagernes reaksjoner knyttet til at seksjonen Familieliv ligger under VGs egen logo, innvender VG: «Vi har publisert annonser og annet kommersielt innhold på ‘VGs egen nettavis’ helt siden denne ble lansert for 20 år siden. (…) VG er ikke bare et redaksjonelt produkt – vi er også et annonseprodukt. Vi oppfatter PFU både i 236/15 og andre relevante saker dithen at publisering av innholdsmarkedsføring under produktlogoer er helt i tråd med pressens etiske regler.»
Slik VG ser det, kan heller ikke formuleringen «i samarbeid med» og navnet «Partnerstudio» fremstå som uklare og forvirrende, selv om VG erkjenner «at det kan ta tid å innarbeide nye konsepter og betegnelser». VG anfører: «For hver dag som går vil leserne gjennom merkingen venne seg til at Familieliv og andre Partnerstudio-prosjekter representerer noe annet enn VGs redaksjonelle tilbud. Nå som før vil det avgjørende for brukerne være kvaliteten på det som publiseres – ikke seksjonsnavn eller hvem som har finansiert innholdet.»
Hva gjelder bruken av NTB-stoff, forklarer VG at bruken er avklart med NTBs ansvarlige redaktør fra første publisering av, og det blir vist til NTBs redegjørelse, der det heter: «NTB leverer nyheter og annet innhold til medier og aktører utenfor mediebransjen. Mediekundene bruker hele eller deler av en nyhet i sine publikasjoner. Full tekst, avsnitt, sitater eller fakta. Andre aktører som ønsker å publisere NTB‐nyheter, må forholde seg til egne regler. Sakene skal publiseres i original form. De skal ikke redigeres eller fylles ut med kommersielle budskap som merkenavn eller produkt i samme tekst. VG Partnerstudio publiserer relevant innhold på den tydelig merkede seksjonen familieliv i form av NTB-saker i sin originale form. Med ansvarlig redaktør som ansvarlig publisist. Selv om formatet partnerstudio er nytt, følger bruken av NTB- stoffet den praksis og de rammer og regler som gjelder».
Klager A mener det er viktig «å holde hodet kaldt slik at vi ikke panikkselger kjerneprinsippene», heller enn å tenke nytt om presseetikken. Klager skriver: «VG har sett og lært. De ønsker å gi leserne en ‘great ad experience’ og en ‘sømløs brukeropplevelse’ slik de får når de surfer på Facebook og Google. Vi tar også konkurransen fra de nevnte plattformene på dypeste alvor. Det hindrer likevel ikke at vi er redde for at leseropplevelsen kan bli mer ‘sømløs’ enn medienes troverdighet har godt av. Bortsett fra dette føler vi ikke behov for å bruke plass og energi på å imøtekomme VGs argumenter om at ‘alle andre får lov’.»
Hva gjelder VGs henvisning til PFU-sak 351/14, anfører klagerne: «Etter VGs mening er det altså samme sak å publisere en video levert fra eksternt hold med merkingen ‘annonsør-innhold’ som å etablere en egen reklameredaksjon utenfor redaksjonen for å lage en seksjon bestående av reklame som er grafisk og innholdsmessig helt lik redaksjonelt stoff.
VG viser til eksempler fra utlandet på tilsvarende merking av tilsvarende reklame, og ser ut til å mene at dette er noe som ‘går seg til’ etter hvert som leserne blir vant til det. Vi for vår del ser fremdeles ingen grunn til å tro at leserne gjenkjenner REMA 1000s reklame når den kler seg ut som redaksjonelt stoff fra VG.»
Etter klagernes mening underbygges deres oppfatning også av en undersøkelse gjort av content marketing-nettstedet Contently: «Contentlys undersøkelse omfatter 509 respondenter. I undersøkelsen forholder fokusgruppa seg til syv ulike tilfeller av native advertisement/content marketing/betalt innhold. (…) Forstår så leserne at dette er reklame? Ikke i det hele tatt. 71 prosent av respondentene kaller det de leste en artikkel, mens bare 29 prosent gjenkjenner det som hva det er: en annonse.» (For mer om undersøkelsen, se vedlegg eller lenke: https://contently.com/strategist/2015/09/08/article-or-ad-when-it-comes-to-native-no-one-knows/)
Klagerne påpeker også sitt hovedpoeng: «VGs reklameinnhold bidrar til å viske ut skillet mellom betalt innhold og redaksjonelt stoff, og dette bidrar i sin tur til å svekke tilliten til mediene som alle mediebedrifter er avhengige av.»
Når det gjelder VGs henvisning til hva som skjer i utlandet, innvender klagerne: «Det er lov å tenke selv. Vi erkjenner nødvendigheten av å finne nye inntektskilder når salget av tradisjonelle annonser stuper, men vi tror ikke det lønner seg å velge løsninger som samtidig undergraver vår egen troverdighet og det vi til syvende og sist lever av: nemlig journalistikk.»
Videre fastholder klagerne sitt syn knyttet til bruken av NTB-artikler på VG Familieliv, og de påpeker: «NTB-artikler produsert som journalistikk blir hos VGs Partnerstudio publisert sammen med reklame med nøyaktig samme merking og typografi. Hvis ikke dette er med på å viske ut skillet mellom journalistikk og reklame lurer vi alvorlig på hvor vi skal lete for å finne et bedre eksempel.»
Klager B anfører: «Bruken av en adskilt redaksjon, samt den store fokus på sponsorens identitet, tilsier at dette materialet på ingen måte er uavhengig. Det tilsier at sponsor har stor påvirkningsgrad på innhold og form.» Slik klager B ser det, bør produksjonen av sponset materiale skje «i den ordinære redaksjonen, uten annen påvirkning fra sponsor enn helt overordnet valg av emne som sponsingen skal knyttes til».
Klager C har ikke hatt ytterligere kommentarer.
Klager D har ikke hatt ytterligere kommentarer.
Klager E kommenterer kun VGs tilsvar knyttet til bruken av NTB-stoff. Klagerne anfører: «PFU [hadde] neppe (…) hatt mye å gjøre om det var et krav at innklagde saker ikke var redaktørgodkjent. Det kan derfor ikke ha noen betydning for utvalget hvilke avtaler ledelsen i VG og NTB har inngått. At redaktører inngår avtaler seg imellom, som lar presseetikk vike for utsikter til inntekter, kan dessuten ikke bety at journalister/redaksjonsklubber må gjøre det samme.»
VG har formulert tre ulike siste tilsvar, ett til hver av klagerne som avga tilsvar (A, B og E).
I tilsvaret til klager A opplyser VG at seksjonen Familieliv er utformet i tråd med signalet PFU ga i sak 236/15 (klagen på «Bølgen»-reportasjen): «Saken handler om hvorvidt skillet mellom kommersielt og redaksjonelt innhold er så tydelig, at det er åpenbart for publikum at det påklagede fremstår som det det er, nemlig kommersielt betalt innhold.» VG understreker igjen hvordan mediehuset er åpen om samarbeidet med Rema 1000 og forteller leseren «trinn for tinn» at «dette er noe annet enn redaksjonelt stoff».
Videre skriver VG: «Vi har så langt oppfattet konsensus mellom norsk mediebransje og PFU om at det er legitimt av mediehus å publisere innholdsmarkedsføring, under forutsetningen formulert i kjennelsen i sak 236/15. Men klagerne fra Fædrelandsvennen [klager A] vil åpenbart ikke være med på denne enigheten. Slik vi leser deres kommentar til vårt tilsvar er det ikke mulig å drive innholdsmarkedsføring uten å bryte de presseetiske regler.»
VG spør så retorisk: «Spiller det noen rolle om materialet er publisert av et eksternt reklamebyrå eller av krefter i egen kommersiell avdeling? Selvfølgelig ikke. Aviser har laget annonser for kunder i uminnelige tider.» VG fastholder derfor: «Helt og holdent må det presseetiske vurderes i forhold til merkingen.» (VGs utheving, sekr.anm.)
Når det gjelder klagernes henvisning til Contently-undersøkelsens funn, anfører VG at det ikke noe sted i undersøkelsen finnes dekning for tittelen («Study: Article or ad? When it comes to native, no one knows.»). VG skriver: «Alltid er det noen som kan trekke tydelige konklusjoner. Og eksemplet som klageren fokuserer på hentet fra New York Times ble undersøkt slik: ‘Which of the following would best describe the online content shown to you?’ Svaralternativene var ‘an advertisement’ og ‘an article’. Dette var det de 81 respondentene skulle ta stilling til: http://paidpost.nytimes.com/chevron/a-complex-flow-of-energy.html?_r=0#.VnaGA_nhCM9»
VG svarer videre med å henvise til egne leserundersøkelser. Konklusjonen «basert på et utvalg av 1036 respondenter i kjølvannet av VG Partnerstudio-satsingene ‘Bølgen’ (Nordisk Film), Norsk Tipping og DnB» er ifølge VG: «Vi ser ingen signifikante variasjoner i tillit.» VG opplyser også at VGs analyseavdeling har undersøkt lesernes tolkning av sentrale begreper, og VG anfører: «Et hovedinntrykk er at ‘I samarbeid med’ oppfattes som reklame[.]» For øvrig viser VG også til funn analysebyrået Ipsos har gjort etter dybdeintervju med 12 personer om seksjonen Familieliv (se vedlegg, sekr.anm.). Et funn her er at «[r]espondentene oppfatter at VGs redaksjon ikke har noe med dette innholdet å gjøre». (Se vedlegg for grafisk fremstilling av funnene i undersøkelsene etc., sekr. anm.)
VG skriver i tilsvaret til klager B at klageren synes å ha et poeng «når han anfører at ‘Produksjonen bør skje i den ordinære redaksjonen, uten annen påvirkning fra sponsor enn helt overordnet valg av emne som sponsingen skal knyttes til’.» VG fortsetter: «Derfor anmoder vi nok engang om at PFU foretar en grensedragning i forhold til denne problemstillingen og paragraf §2.8. Daglig kommer det initiativ fra ledende internasjonale nyhetspublikasjoner som viser at denne bestemmelsen fundamentalistisk fortolket er helt i strid med utviklingen.»
VG bemerker i tilsvaret til klage E: «Dersom VG bruker materiale produsert av NTB i tråd med avtalte retningslinjer på en kommersiell seksjon er det i følge Redaksjonsklubben i NTB brudd på pressens etiske retningslinjer. Publisert på Gudbrandsdal Energiverk er det åpenbart helt greit, siden dette ikke er reagert på. Det er åpenbart slik at journalistene i NTB kan publisere sitt stoff uten kvaler hos energiverk og på promoteringssiden gardermoen.no. For VG er ikke materiale fra NTB noen sentral del av konseptet VG Familieliv, men vi imøteser den prinsipielle avklaringen på den presseetiske forskjellen på å bruke dette materialet på VGs tydelig merkede kommersielle seksjon, og på sidene som her er vedlagt. [Se vedlegg for bilder av sidene VG viser til, sekr.anm.] Er det der tydeligere hva som er kommersielle budskap og journalistiske opplysninger?»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagesaken gjelder seksjonen VG Familieliv, som er et kommersielt samarbeid mellom VG og Rema 1000. Innholdet i seksjonen er i hovedsak produsert av VG Partnerstudio – et produksjonsselskap i VG utenfor redaksjonen. Noen artikler er imidlertid fra NTB.
Fem ulike klagere – deriblant styrene i Fædrelandsvennens og NTBs redaksjonsklubber – har uavhengig av hverandre påklaget seksjonen. Slik klagerne ser det, undergraver VG skillet mellom journalistikk og reklame når innholdet i VG Familieliv kopierer form, innhold og utseende fra det øvrige redaksjonelle stoffet i VGs nettavis, og det publiseres under VGs egen logo. Etter klagernes mening er også merkingen for dårlig; det kommersielle stoffet fremstår som ordinær journalistikk. Redaksjonsklubbene reagerer dessuten på at VG Familieliv publiserer NTB-artikler, da disse er laget etter normale journalistiske kriterier. Slik NTB-journalistene ser det, kan VG Familielivs publiseringer bidra til at de selv uforvarende gjør seg skyld i presseetiske brudd. De mener også denne praksisen bidrar ytterligere til å viske ut skillet mellom journalistikk og reklame, og svekker den journalistiske uavhengigheten, integriteten og troverdigheten. I tillegg anføres det at det fremstår som uklart hva samarbeidet med Rema 1000 egentlig innebærer.
VG mener VVp-punkt 2.6 er det sentrale punktet klagene må vurderes opp mot, fordi artiklene i seksjonen er annonsørinnhold, ikke sponset journalistikk. VG ber likevel PFU avgrense begrepene «innflytelse» og «aktualitet» i VVp-punkt 2.8, da VG helst skulle sett at den kunne lagt produksjonen i redaksjonen, ikke utenfor. Slik VG ser det, er seksjonen VG Familieliv tydelig merket; alle publiserte saker, både på inngangssiden og ved lesing av selve artikkelen, er merket med et banner der VG åpent forteller om samarbeidet. Videre opplyser VG at artiklene er merket med «sponset» i URL-en, og at merkingen også er tydelig ved deling og publisering av artiklene på f.eks. Facebook. Når det gjelder samarbeidet med Rema 1000, forklarer VG at matkjeden ikke har noen påvirkning på enkeltartikler; Rema 1000 kan heller ikke kreve artikler fjernet eller endret. De er imidlertid med på diskusjoner om hvilke emner som skal omtales på seksjonen. Hva gjelder bruken av NTB-stoff, forklarer VG at den er avklart med NTBs ansvarlige redaktør.
Pressens Faglige Utvalg noterer seg VGs anmodning om en avklaring hva gjelder punkt 2.8 i Vær Varsom-plakaten (VVp), og vil kort anføre: Plakaten slår fast at det finnes en åpning for sponsing av redaksjonelt innhold, men ikke av nyhets- og aktualitetsjournalistikk, samt journalistikk rettet mot barn. Som VG er utvalget enig i at innholdet på VG Familieliv presenterer aktuelle tema, og dermed ikke er noe som kan sponses. Videre merker utvalget seg at samarbeidet om seksjonen VG Familieliv «åpner for jevnlige diskusjoner mellom VG og Rema 1000 om temavalg». Etter utvalgets mening er dette det samme som at Rema 1000 har innflytelse på innholdet, noe som også ville være i strid med punkt 2.8, dersom det hadde handlet om journalistikk.
Utvalget konstaterer imidlertid at VG opplyser at innholdet på VG Familieliv er annonsørinnhold, ikke sponset journalistikk. Som annonse eller reklame betraktet, blir punkt 2.6 i VVp det sentrale punktet å vurdere publiseringen opp mot: «Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.»
Utvalget finner det positivt at VG utstyrer publiseringene med klar merking, publiseringene er utstyrt med informasjon om samarbeidet med Rema 1000 og hvem som produserer innholdet. Publiseringene på VG Familieliv gir likevel inntrykk av å være redaksjonelle, og som klagerne finner også utvalget det derfor vanskelig å skille disse publiseringene utseendemessig fra det øvrige redaksjonelle stoffet. Selv om virkemidler som titler, ingress og brødtekst ikke er forbeholdt journalistikken, presiserer VVp at kommersielt innhold ikke skal kunne forveksles med mediets journalistiske presentasjon, slik utvalget mener VG gjør her. Uklarheten underbygges også av at det heller ikke er selvforklarende hva «Partnerstudio» innebærer. I tillegg stusser utvalget over bruken av merkingen «sponset» i URL-en, når VG samtidig opplyser at det ikke handler om sponsing, men annonsørinnhold.
Som utvalget har påpekt tidligere, er det sentrale i presseetisk sammenheng å publisere slik at journalistikk fremstår som journalistikk, og ikke-redaksjonelt stoff som ikke-redaksjonelt stoff. Tydelighet på dette området er viktig for å verne om tilliten til og troen på den frie og uavhengige journalistikken. Det er også av hensyn til journalistikkens troverdighet at VVp-punkt 2.2 maner den enkelte redaksjonelle medarbeider til å verne om sin egen uavhengighet, integritet og troverdighet. Når VG fremstiller ordinær journalistikk fra NTB som et resultat av samarbeidet med Rema 1000, trues enkeltjournalisters integritet og troverdighet. Samtidig blir den tidligere nevnte uklarheten i skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold ytterligere svekket. Slik utvalget ser det, strider dermed seksjonen VG Familieliv mot både punkt 2.2 og punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.
VG har brutt god presseskikk.
Oslo, 21. januar 2016
Alexandra Beverfjord,
Øyvind Brigg, Tone Angell Jensen,
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse