NN mot Smaalenenes Avis

Smaalenenes Avis publiserte tirsdag 6. oktober 2015 en nyhetsartikkel med stikk- og hovedtittelen «Nabolag gikk sammen om bekymringsmelding til barnevernet: Nå blir de trakassert». I ingressen sto det:

«Nabolaget som i sommer leverte bekymringsmelding til barnevernet har i ettertid  blitt trakassert og utsatt for hærverk og trusler. Hvor er politiet, lurer de på.»

I brødteksten fremgikk det at naboer først leverte inn en bekymringsmelding anonymt, men da det ikke skjedde noe, leverte de en ny der de signerte med fullt navn. Da skal barnevernet ha tatt affære. Kort tid etter begynte også trakasseringen. Denne omtales og kommenteres anonymt i brødteksten:

«—Vi har fått drapstrusler, det er gjort hærverk på våre biler, sukker er helt på tanken, hjulbolter er løsnet fra bilene våre og på vår bil er også mansjetten til drivakselen klippet av. Dette er direkte livsfarlig, forklarer én av beboerne. De samlede kostnadene for bilreparasjonene skal være oppe i 20.000-25.000 kroner hittil. —Vi synes det er skremmende at barnas mor istedenfor å konsentrere seg om å få sine barn tilbake, heller ønsker oss og våre barn vondt, forklarer en av de kvinnelige naboene.»

Under mellomtittelen «Frykter kidnapping» het det:

«Naboene har anmeldt forholdene til politiet og det er utstedet flere brev- og besøksforbud mot de antatte gjerningspersonene, men problemene bare fortsetter.»

 «—Vårt inntrykk er at politiet bagatelliserer saken, forteller nabokvinnen og opplyser at naboene har satt opp overvåkingsutstyr i et håp om [å] ta trakassørene på fersken — hittil uten hell.»

Det fremkom også at naboene er redde og frykter kidnapping av egne barn, og det ble opplyst:

«Moren som har mistet omsorgen for sine barn har ifølge naboene flyttet til en annen del av kommunen.»

For øvrig uttalte virksomhetsleder for Familiesenteret i Eidsberg kommune seg i artikkelen. Hun sa blant annet:

«— Når det leveres anonyme bekymringsmeldinger har vi et dårligere grunnlag for å vurdere sakene på enn om meldingene er navngitte, forklarer [Hege] Bakke. Hun håper ikke nabolagets erfaringer skremmer andre fra å melde ifra om omsorgssvikt.»

Helt til slutt i brødteksten ble det opplyst:

«Politiet var i går ikke tilgjengelig for kommentar. Redaksjonen klarte ikke å komme i kontakt med kvinnen som ble fratatt omsorgen for sine barn før avisen gikk i trykken i går.»

Saken var for øvrig et av hovedoppslagene på avisens forside, her med tittelen «Blir trakassert etter varsling».

Dagen etter, onsdag 7. oktober 2015, fulgte Smaalenenes Avis opp saken under stikk- og hovedtittelen «Trakasseringen kan havne i rettsapparatet: —Saken etterforskes». Under mellomtittelen «Skremmende adferd» opplyste avisen at politiet tilbakeviser at de bagatelliserer saken. Det fremgikk også at det foreligger anmeldelser mot moren som er fratatt sine barn, og stasjonssjefen ved Indre Østfold politistasjon uttalte under mellomtittelen «Ligger hos politijuristen»:

«—I denne saken handler det om påstand mot påstand, og det er vanskelig å skaffe bevis (…) — Faktisk er vi helt i sluttfasen av etterforskningen og saken er oversendt jurist for vurdering[.]»

Avslutningsvis i brødteksten sto det:

«Det har ennå ikke lyktes Smaalenenes Avis å komme i kontakt med trebarnsmoren eller hennes advokat.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte moren, og det klages via advokat. Slik klager ser det, har Smaalenenes Avis brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 (kildekritikk og kontroll av opplysninger), punkt 4.14 (samtidig imøtegåelse) og punkt 4.15 (tilsvar).

Klager anfører at de påklagede artiklene inneholder sterke beskyldninger, som skulle vært imøtegått, noe verken klager eller klagers advokat har fått anledning til. Det er således feil, ifølge klager, når avisen i artiklene oppgir å ha forsøkt å nå klager (og i oppfølgingsartikkelen, også klagers advokat).

Som en følge av fraværet på samtidig imøtegåelse, skal Smaalenenes Avis også ha publisert feilaktige opplysninger. Etter klagers mening har avisen «ukritisk» bygget omtalen på én kilde, en kilde som dessuten er part i den omtalte konflikten. Klager anfører: «Dette gjør fremstillingen ensidig og unyansert.»

For øvrig mener klager at avisen også har utvist lite aktsomhet overfor barna i saken, og at dette går ut over deres rettsvern.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Smaalenenes Avis opplyser at det er gjort forsøk på å oppnå kontakt med klager med sikte på å løse saken i minnelighet, men at redaksjonen ikke har lykkes.

TILSVARSRUNDEN:

 Smaalenenes Avis forklarer at «hensikten med artiklene var å belyse praksisen i barneverntjenesten i Eidsberg om at navngitte bekymringsmeldinger tas mer alvorlig enn anonyme bekymringsmeldinger, selv om lovverket åpner for at man skal kunne melde fra anonymt om omsorgssvikt».

Avisen avviser påstanden om at omtalen er ukritisk og bygger på én kilde, og oppgir at den har vært i kontakt med alle seks som signerte bekymringsmeldingen, og at alle har forklart seg om de ubehagelige hendelsene i etterkant. Avisen anfører: «To av naboene er sitert i den første artikkelen. Vi har anonymisert naboene av hensyn til klager, slik at hun og barna ikke skulle kunne identifiseres.» For øvrig påpeker avisen at artikkelen også har åpne kilder: virksomhetslederen for Familiesenteret i kommunen, og stasjonssjefen ved Indre Østfold politistasjon.

Når det gjelder mangelen på kommentar fra klager i publiseringene, opplyser Smaalenenes Avis at avisen hadde til hensikt å la klager komme til orde. Redaksjonen skal ha forsøkt å nå henne på telefon kl. 16.54 dagen før første publisering, men klager svarte ikke. Videre har redaksjonen forsøkt å nå klager kl. 15.02 dagen etter, altså dagen første artikkel sto på trykk. Avisen skriver: «Da la vi igjen beskjed på telefonsvareren hennes om hva saken gjaldt og oppfordret henne til å ta kontakt (se vedlegg, utskrift av telefonlogg.) [Klager] ringte aldri tilbake eller tok kontakt på annen måte, for eksempel via sin advokat.»

Avisen opplyser også å ha vært i kontakt med Heggen og Frøland tingrett, «som behandlet begjæringene om besøksforbud»; tingretten skal ha opplyst at klagers advokat var Bengt Høyer Pedersen. Han ble også forsøkt nådd per telefon, men besvarte heller aldri (se vedlegg, sekr. anm.) Avisen anfører: «Først da vi får oversendt PFU-klagen (…) 16. oktober, aner vi at klager har byttet advokat etter at besøksforbudene ble ilagt. Vi har for øvrig merket oss at PFU-klagen er datert 7. oktober, dagen etter at andre artikkel sto på trykk, og antar at klager mener det er viktigere å klage lokalavisen inn for PFU enn det er å få komme med sin versjon i saken.»

For øvrig avviser avisen at den ikke har anonymisert klager og hennes barn tilstrekkelig.  Redaksjonen opplyser at kommunen har 11.353 innbyggere, og påpeker at klager kun er omtalt som «Eidsberg-kvinnen». Avisen understreker også «for ordens skyld» at artiklene kun er publisert på papir, aldri nett.  

Klageren bemerker — i lys av redaksjonens anførsel om hva hensikten med artiklene var — at «barnevernets praksis i svært liten grad belyses» i de påklagede artiklene. Klager anfører: «Dersom det er riktig som redaktøren anfører, må både avisens førsteside, artikkelens overskrift, ingress og hoveddelen av artikkelen den 6. oktober i så måte oppfattes som meget misvisende i forhold til artikkelens ønskede budskap.»

Klager uttrykker også undring over opplysningen om at redaksjonen skal ha blitt fortalt at Bengt Høyer Pedersen er klagers advokat. Det opplyses at advokaten som har ført denne klagen i pennen har bistått klager «under hele den aktuelle saken hos barneverntjenesten (…) herunder også straffesak og besøksforbud», og dette skal også være kjent for både politi og barnevern. I tillegg opplyses det at advokat Pedersen virker i Tromsø. Fra klagers side forklares det videre at man har vært i kontakt med Heggen og Frøland tingrett, og at tingretten har svart «at den eneste som er oppnevnt med noen som helst tilknytning til saken, er advokat Pål Berg Helland».

Med hensyn til avisens forsøk på å nå klager, påpekes det at redaksjonen kun har forsøkt å ringe klager én gang før hver artikkel, og at avisen også kun har forsøkt å nå advokat Pedersen én gang, samme dag som første artikkel ble publisert. Klagers advokat anfører: «Så noe iherdig forsøk på å få en uttalelse fra min klient må anses motbevist. (…) Dersom avisen hadde vist en litt mer smidig opptreden, kunne avisen gjennom de nevnte instanser videreformidlet at de ønsket kontakt for en uttalelse. Avisen burde dessuten ha sendt en tekstmelding til [klager] med info om at de den påfølgende dagen, 6. oktober, ønsket å publisere en artikkel hvor hun fremstår som hovedperson.»

For øvrig kommenterer klagers advokat redaksjonens påstand om at klager virker mer opptatt av å klage til PFU enn å uttale seg til avisen: «Avisen har i disse artiklene omtalt forholdene rundt en pågående barnevernssak. Dette er saker som generelt sett oppleves som svært traumatisk både for barn og foreldre. Enda mer traumatisk blir det for partene i saken når forholdet omtales i media. Det at første artikkel i realiteten ensidig bygger på opplysninger fra tredjeperson, som i tillegg er en del av en pågående konflikt, anses fra denne side å være svært kritikkverdig. Dette understrekes ved de få dokumenterte forsøkene avisen har gjort på å komme i kontakt med min klient. Som avisen vet, hadde min klient vært den eneste kilden som reelt sett ville kunne belyse en annen side av saken ettersom barnevern og politi i utgangspunktet er bundet av sin taushetsplikt. (…) Når det er valgt å klage inn forholdet, er det blant annet lagt vekt på den preventive effekt en klage, og en evt. fellende PFU-uttalelse vil ha.»

Smaalenenes Avis understreker at redaksjonen har ønsket å få klager i tale, og mener også avisen måtte kunne stole på opplysningen redaksjonen fikk fra tingretten, om hvem som var klagers advokat. Avisen anfører: «Den eneste som kunne gitt oss korrekt opplysning om advokat er [klager] selv, som ikke har villet snakke med oss[.]»

Redaksjonen står ellers fast på at omtalen er basert på flere kilder, at det er tatt tilstrekkelig hensyn til klager og hennes barn, og omtalen derfor er anonymisert.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Smaalenenes Avis om beboere i et nabolag som har opplevd ubehageligheter etter at de sendte en bekymringsmelding til barnevernet. I artiklene fremgår det at moren, som bekymringsmeldingen angikk, er en av dem naboene mener står bak truslene og hærverket de har opplevd i etterkant.

Klager er den omtalte moren. Hun klager via advokat. Slik klager ser det, har Smaalenenes Avis publisert en ukritisk og ensidig omtale av saken. Etter klagers mening skulle hun fått anledning til å ta samtidig til motmæle, ettersom hun mener artiklene inneholder sterke beskyldninger mot henne. Klager påpeker at redaksjonens ene forsøk på å oppnå kontakt i forkant av hver publisering, ikke kan være godt nok. I tillegg anføres det at avisen heller ikke har utvist tilstrekkelig hensyn overfor klagers barn.

Smaalenenes Avis anfører at redaksjonen hadde til hensikt å få klager i tale, men at den ikke fikk svar da klager ble oppringt. Heller ikke advokaten svarte på redaksjonens henvendelse, og klager svarte heller aldri på meldingen redaksjonen la igjen på hennes telefon. Slik redaksjonen ser det, er omtalen heller ikke ukritisk og ensidig. Smaalenenes Avis anfører å ha vært i kontakt med alle som signerte bekymringsmeldingen. I tillegg uttaler to åpne kilder seg i artiklene. Redaksjonen mener også å ha tatt tilstrekkelig hensyn til klager og hennes barn, ved at både klager og naboene som leverte bekymringsmeldingen er anonymisert, samt at artikkelen kun ble publisert på papir.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det handler om en svært følsom sak. Utvalget vil derfor minne om redaksjonenes selvstendige ansvar for å ta hensyn til hvordan omtale av slike saker kan virke på berørte parter. Det skal utvises et særlig hensyn når omtalen involverer barn, også når disse er tredjepart.

Utvalget konstaterer at den ene av de påklagede artiklene i hovedsak bygger på uttalelser fra naboene som sendte bekymringsmeldingen, mens den andre påklagede artikkelen i hovedsak gjengir politiets forklaring knyttet til deres håndtering av anmeldelsene mot klager. Selv om naboene er flere, og Smaalenenes Avis har vært i kontakt med dem alle, representerer de én side i konflikten som omtales. Slik sett har utvalget vanskelig for å forstå hvordan redaksjonen kan mene at fremstillingen ikke er ensidig. Etter utvalgets mening får denne ene siden konkludere i den første publiseringen. Utvalget er derfor enig med klager i at også hennes stemme skulle vært hørt. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.»

Utvalget merker seg Smaalenenes Avis’ anførsel om at de ønsket å få klager i tale. Det fremgår for øvrig av artiklene at redaksjonen har forsøkt å få tak i klager og delvis hennes advokat. Utvalget stusser imidlertid over at redaksjonen kun har gjort ett forsøk på å nå klager før hver publisering, og at redaksjonen anser dette som tilstrekkelig. Slik utvalget ser det, har Smaalenenes Avis publisert sterke beskyldninger som klager skulle hatt anledning til å imøtegå (jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.14), eller skulle redaksjonen unnlatt å publisere artikkelen i den form den fikk.

I lys av at omtalen er ensidig og omtaler en svært følsom sak, som dessuten angår en tredjepart – barn – mener utvalget at Smaalenenes Avis også skulle anstrengt seg ytterligere for å få klagers side i tale andre dag. Utvalget minner om at dersom klager hadde fått anledning til samtidig imøtegåelse, kunne i tillegg presseetikkens krav til kildebredde og  -relevans også vært ivaretatt.

Smaalenenes Avis har brutt god presseskikk.

Oslo, 17.12.2015

Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Øyvind Brigg, Frode Hansen,
Eva Sannum, Henrik Syse, Amal Aden