NN mot Bygdeposten
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Bygdepostens omtale av at tre tenåringer var domfelt i tingretten for å ha delt seksualiserte bilder av en ung jente på nett. Det fremkom av publiseringen at dommen var anket.
Klager er mor til jenta. Mor har opplyst at jenta er orientert om klagen. Slik klager ser det, innebærer artikkelen, som omtaler en krenkelse, en ny krenkelse. Det er spesielt beskrivelsen av bildenes innhold klager reagerer på. Hun mener den er unødvendig detaljert, og viser til at avisen endret beskrivelsen på nett etter en samtale mellom klager og redaktør i forbindelse med denne klagesaken. Klager anfører også at andre opplysninger er uriktige. Hun mener dessuten at omtalen heller ikke er tilstrekkelig anonymisert – flere skal ha kontaktet klager da de leste om saken. Etter klagers mening skulle Bygdeposten tatt større hensyn og tenkt på konsekvensene omtalen kunne få.
Bygdeposten avviser at omtalen innebærer en ny krenkelse og er unødig detaljert. Etter avisens mening har den tatt tilstrekkelig hensyn og referert nøkternt fra dommen. Bygdeposten viser til at den har utelatt mange detaljer, og at det av dommen fremgår at bildene er spredt til et stort antall mennesker. Redaksjonen kan derfor ikke se at deres publisering har utvidet kretsen av dem som allerede kjente til detaljene i bildene. Slik Bygdeposten ser det, er omtalen også tilstrekkelig anonymisert.
Pressens Faglige Utvalg minner om at det tilligger pressen å omtale slike alvorlige saker. Saken har offentlig interesse. Samtidig konstaterer utvalget at det handler om et sensitivt tema og unge mennesker. Dette fordrer en presse som utviser ekstra varsomhet med hensyn til hvordan saken omtales, og hvilke opplysninger som formidles.
Utvalget noterer seg at klager har lagt flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP) til grunn for sin påstand om at Bygdeposten har brutt god presseskikk. Utvalget besvarer imidlertid kun de punktene det finner relevant å vurdere her.
Etter utvalgets mening er omtalen tilstrekkelig anonymisert, jf. VVP 4.7. De involverte er kun omtalt med alder og kjønn samt hvilket område de kommer fra; det er ikke angitt ett konkret sted, én by eller én kommune. Utvalget har derfor vanskelig for å se at omtalen vil identifisere de involverte utover den krets som uansett må være kjent med saken.
Det utvalget finner særdeles problematisk, er Bygdepostens formidling av hva bildene viser. Idet avisen går lenger enn kun å fortelle at det handler om bilder av seksuell karakter, bidrar avisen med opplysninger som redaksjonen måtte forstå ville innebære en krenkelse. Utvalget minner i denne sammenheng om at den omtalte dommen nettopp handler om videreformidling av krenkende bilder. Utvalget stusser derfor over at Bygdeposten ikke forsto at nettopp en nærmere beskrivelse av bildenes innhold, også ville innebære en krenkelse.
At mange allerede var kjent med bildene fordi disse var spredt til et stort antall mennesker, og at redaksjonen mener den derfor ikke utvidet kretsen av dem som allerede kjente til detaljene i bildene, holder heller ikke presseetisk sett. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for det som publiseres, og må gjøre sine vurderinger uavhengig av andres valg. Det er ingen automatikk i at noe er presseetisk akseptabelt fordi noen andre allerede har publisert det.
Utvalget viser til VVP 4.1, om å legge vekt på omtanke i innhold og presentasjon, 4.3, om å vise respekt for privatliv, og 4.8, om å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for omtalte barn og unge.
Bygdeposten har brutt god presseskikk på punktene 4.1, 4.3 og 4.8 i Vær Varsom-plakaten.
Oslo, 24. januar 2017
Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Alexander Øystå, Ellen Ophaug,
Eva Sannum, Sylo Taraku, Nina Fjeldheim