Stine Margrethe Olsen mot Porsgrunns Dagblad
Porsgrunns Dagblad (PD) publiserte mandag 29. september på nett og påfølgende dag i papirutgaven en kommentarartikkel med tittelen «Grant Teigen må ta ansvar for kaoset».
Ingress:
«For mange i det lokalpolitiske miljøet er det ingen bombe at Porsgrunn Frp rakner for åpen scene.»
Videre:
«Den første smellen kom da en av tungvekterne i Porsgrunn Frp, Gunnar West Sørlie, for to uker siden kunngjorde at han melder seg ut av partiet fordi han er lei personlige stridigheter og lite engasjement.
Det store skrellet kom umiddelbart etter at PD sist onsdag offentliggjorde innstillingen fra nominasjonskomiteen i Porsgrunn Frp. Der stod gruppeleder og partiets frontfigur, Kjell Grant Teigen (60), ikke på toppen. Følgelig var han vraket som partiets ordførerkandidat til kommunevalget neste høst. Dette utløste rabalder og et skred av utmeldinger fra Frp, blant dem Teigen selv som tolker nominasjonen som en mistillit.
På spørsmål om hva som har gått så galt i Frp, forklarer Teigen at det er personkjemi som ikke stemmer. Gruppelederen stilte ultimatum og framholdt at enten må partiets organisatoriske leder Nelly Olsen gå planken, eller han. Den interne personstriden har pågått i flere år. – Olsen styrer Porsgrunn Frp i en retning jeg er imot, sa Teigen fredag morgen. Samme dag meldte han seg ut og varslet overgang til By og Nærmiljøpartiet. Ikke i noe av det Teigen har sagt til flere medier ligger det elementer av selvransakelse. Han nevner ikke med et eneste ord at han har rotet det til for seg selv og partiet. Den offentlige versjonen som hittil er servert, er dessverre på langt nær dekkende for årsaken til krisen i Porsgrunn Frp.
Gjennom lengre tid har det private forholdet mellom Teigen og den 36 år yngre partikollegaen i bystyret, Stine Margrethe Olsen, vært en slags offentlig hemmelighet. De fleste i det politiske miljøet visste at det hadde oppstått søt musikk mellom gruppelederen og den unge bystyrerepresentanten. Bystyret undret seg riktignok over en ganske kontroversiell parsammensetning, men forholdet var ikke en sak av formell betydning.
En pikant og ikke ubetydelig detalj er at Olsens mor er organisatorisk leder i Porsgrunn Frp. Det er henne, Nelly Olsen, Teigen nå peker på som sin argeste motstander i partiet. Den søte musikken har for lengst stilnet, og i kjølvannet har det oppstått en dramatisk libretto som har fått partiet til å revne.
I inneværende bystyreperiode har sentrale partikolleger opplevd at en intern kjærlighetsaffære og personlige forhold til tider i for stor grad har overskygget det politiske arbeidet. Det er ikke grunnlag for å si at par(for)holdet er den eneste årsaken til at nominasjonskomiteen har vraket Teigen på 1. plass. Men at forholdet har fått politiske konsekvenser i Porsgrunn Frp, er åpenbart. Derfor bør offentligheten få anledning til å bli med inn på bakrommet i Frp, og få vite hva som egentlig utspiller seg blant noen av de folkevalgte.
Ingen bør kaste stein i glasshus. Ingen klarer i lengden å holde sin sti fullstendig ren, og folkevalgte er selvfølgelig ikke noe unntak. For Teigen var et sidesprang med en ung politikerkollega i utgangspunktet en romantisk historie, men det ble trøbbel, og som politisk leder må Teigen ha forstått at han gikk inn i et sammensatt og eksplosivt risikoprosjekt.
Vraking og mistillit handler ikke bare om makt og prestisje, men også om inntekter. Gruppeleder-godtgjørelsen i Frp har i inneværende periode vært 51.675 kroner årlig. I tillegg har gruppelederen sittet i formannskapet med en godtgjørelse på 62.000 kroner, og han har vært medlem i klagenemnda med en godtgjørelse på 15.500 kroner. Dermed svir partikonflikten på pungen.
For en politisk leder vil sammenblanding av politikk og følelser i et bittelite, dels familiært miljø lett kunne skape sår og konflikt. I øyeblikket framstår Porsgrunn Frp som en politisk slagmark.
Inntil nå har romansen i Porsgrunn Frp ikke vært en offentlig sak. Når den på oppløpssiden til nominasjonen utvikler seg til en sentral del av et bittert politisk oppgjør, med stor betydning for partiets vei videre, angår det offentligheten og det alminnelige innsyn i hvordan politikere forvalter sine tillitsoppgaver. Dette må være pressens oppgave å skrive om.
Det er ikke hverdagskost å løfte på dyner i lokalpolitikken. Porsgrunn Frps pågående indre strid og oppløsning i fullt rampelys er så spesielt at det er nødvendig å legge til opplysninger om hvorfor konflikten så sår og personlig. Porsgrunn Frp er ikke en husholdning eller et lite privat firma, men et politisk parti. Da gjelder andre vurderinger av offentlighet.
KLAGEN:
Klager er omtalte Stine Margrethe Olsen. Hun setter spørsmålstegn ved om kildekritikk, respekt for privatliv og hensyn til uskyldige tredjepersoner ikke skal vektlegges når saken omhandler et politisk parti eller medlemmer av dette. «Videre synes jeg PDs vurdering av hvorvidt dette angivelige forholdet er relevant for saken, og derfor må belyses, er svært søkt.»
Klageren stiller seg videre undrende til hvorfor hun ikke ble kontaktet i forkant av publiseringen, verken av PD eller av andre medier, dersom dette var å betrakte som en offentlig hemmelighet. Hun tviler også på opplysningenes nyhetsverdi. Hun opplyser også at hun heller ikke ble kontaktet i etterkant.
Endelig opplyser hun at omtalte Teigen er gift og har barn, mens hun er forlovet. Hun mener derfor hensynet til tredjepart må veie tungt.
Det er i klagen vist til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten.
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Det er ikke registrert forsøk på kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet.
TILSVARSRUNDEN:
Porsgrunns Dagblad aviser klagen. Det vises til at den omtalte Grant Teigen og klageren innledet et forhold i 2011, da han var 57 og hun var 21, og at klageren er datter av lederen av Porsgrunn Frp. Videre opplyser avisen at Teigen flyttet fra sin ektefelle og viste seg offentlig sammen med klageren, uten å legge skjul på at de var et par. Avisen viser her til et intervju med Teigen i Telemarksavisa 2 oktober, altså tre/fire dager etter at den påklagede artikkelen ble publisert. I denne artikkelen, med tittelen «- Forholdet ikke årsaken», sier han at hans tidligere forhold til klageren ikke er årsaken til bråket i Porsgrunn Frp. I samme artikkel opplyser klageren at hun har klaget den første artikkelen inn for Pressens Faglige Utvalg.
Avisen begrunner sin omtale av forholdet mellom klageren og gruppelederen med at «forholdet må ha en politisk betydning, og det må foreligge et berettiget informasjonskrav». Det anføres at forholdet ikke ble omtalt da det ble kjent tre år tidligere, selv om aldersforskjellen var 36 år. Men da misnøyen innad i Porsgrunn Frp økte, og forholdet mellom Teigen og lokalpartiets leder, klagerens mor, ble iskaldt, og Teigen ble flyttet ned på tredjeplass, var det på sin plass. «Det er ingen tvil om at kjærlighetsforholdet mellom Teigen og Olsen (klageren; sekr. anm.) var en av flere årsaker til at Teigen ble vraket som ordførerkandidat.»
Avisen mener at en analyse av situasjonen i Porsgrunn Frp umulig kunne utelate disse opplysningene. Når det gjelder hensynet til tredjeparter anfører avisen at ingen av disse fikk vite noe nytt da de leste den påklagede artikkelen.
Klageren anfører i sitt tilsvar at PD bare svarer på noen av de anførsler hun hadde i sin klage. Videre mener hun avisens kommentator kommer med flere opplysninger som redaksjonen umulig kan være kjent med. Det vises blant annet til at det omtalte forholdet ikke startet så tidlig som opplyst, og at det nå er over. Hun gjentar også at hun skulle fått mulighet til samtidig imøtegåelse – i eller i tilknytning til den påklagede artikkelen.
Klageren mener også at artikkelforfatteren eller noen annen i PD ikke kunne vite om forholdet mellom Teigen og hennes mor var iskaldt. Det hevder klageren hun kan – og avkrefter at dette stemmer, og at begge parter hadde oppført seg profesjonelt til politisk uenighet.
Om PDs argumentasjon om at det var umulig å utelate opplysningen om kjærlighetsforholdet etterlyser klageren en begrunnelse for dette. «Det er ikke sånn at dette er en vedtatt sannhet.», skriver hun
Om forholdet til tredjepersoner spør klageren hvordan avisen kan vite at disse ikke fikk vite noe de ikke visste. «PD har ingen anelse om hvordan dette ble mottatt av Teigens familie, ei heller min. Og jeg kan personlig garantere at dette ikke var gammelt nytt for alle. Det må jeg, som fikk stå alene igjen i kjølvannet av denne artikkelen, nødvendigvis vite langt bedre enn PDs redaksjon.»
Om artikkelen i Telemarksavisa, der Teigen opplyste at forholdet til klageren ikke var årsaken til bråket i Frp, anfører klageren at dette var en nødvendighet, for politisk framtid, å avkrefte PDs påstander. «Ettersom ingen av oss ble gitt anledning til å imøtegå disse beskyldningene i PDs kommentarartikkel eller i PD generelt i dagene som fulgte, er det ikke særlig rart at man så seg nødt til å benytte en annen avis få frem dette budskapet.» Klageren etterlyser PDs kommentarer til hennes påstand om avisen har brutt plakatens punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse, og punkt 4.15 om tilsvarsrett.
Til slutt skriver klageren: «Pressen har en viktig jobb med å sikre at befolkningen er underrettet om hva de folkevalgte foretar seg. Befolkningen har valgt oss til å forvalte våre felles goder, og det er ingen tvil om at det er særdeles viktig å orientere om og belyse klanderverdige forhold. Dyneløfting, som PD selv kaller det, er derimot ikke en del av denne oppgaven, og personlige, private forhold bør (det) derfor ikke være pressens oppgave å skrive om dersom det ikke foreligger særlig god grunner for det. I dette tilfellet uteblir disse gode grunnene.»
Porsgrunns Dagblad har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en kommentarartikkel i Porsgrunns Dagblad høsten 2014 om interne forhold, av avisen kalt kaos, i Porsgrunn Frp. Lokalpartiets nominasjonskomité hadde like før unnlatt å nominere sittende gruppeleder i bystyret som partiets ordførerkandidat og listetopp. Årsaken var, ifølge kommentarartikkelen, blant annet at den omtalte politikeren hadde hatt et kjærlighetsforhold til en partikollega i bystyret. Hun er datter av partiets organisatoriske leder, og det skal ha oppstått en «isfront» mellom disse to.
Klageren er den omtalte og navngitte partikollegaen. Hun viser til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten som hun mener avisen har brutt. Hun anfører blant annet brudd på punktet om rett til samtidig imøtegåelse, respekt for privatliv, belastning for tredjeperson, manglende kildeangivelse og ukorrekte opplysninger.
Porsgrunns Dagblad anfører at det dreier seg om opplysninger som har vært vel kjent i lokalpolitikken, men at avisen ikke har omtalt dette før det hadde betydning for politikken. Avisen mener at det på publiseringstidspunktet hadde allmenn interesse og at det ikke kan være tvil om at kjærlighetsforholdet var en av flere årsaker til at gruppelederen ble vraket som listetopp.
Pressens Faglige Utvalg må innledningsvis konstatere at den påklagede artikkelen er en kommentar, signert en av Porsgrunns Dagblads journalister. Meningsjournalistikken står i en særstilling i presseetikken nettopp fordi det er helt vesentlig at meninger ikke undertrykkes. Klageren er selv inne på dette i sitt tilsvar i saksbehandlingen. Men samtidig er det slik at meninger og ytringer også er underlagt Vær Varsom-plakatens normer for god presseskikk.
Den påklagede artikkelen handler for en stor del om klagerens private forhold til en partifelle. At det oppstår «søt musikk» kolleger imellom er vanligvis ikke gjenstand for medial oppmerksomhet, hvis ikke dette har samfunnsmessige implikasjoner. Men ifølge Porsgrunns Dagblad er det nettopp det som har skjedd, at det omtalte forholdet var en av årsakene til «kaoset» i Porsgrunn Frp.
Utvalget har ingen problemer med å forstå at omtalen har vært en belastning for klageren, men utvalget må, basert på de opplysningene som foreligger, legge til grunn at kjernen i avisens framstilling er korrekt, at det over tid eksisterte et forhold som beskrevet. Utvalget mener da at PD var i sin rett til å omtale dette, selv om det absolutt berører det private. Nettopp fordi det ifølge avisen hadde lokalpolitiske følger.
Det gjenstående spørsmålet blir imidlertid om klageren skulle fått anledning til å ta samtidig til motmæle, i tråd med kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Dette punktet dreier seg om sterke beskyldninger. Utvalget ser at beskyldningene primært er rettet mot andre enn klageren. Som følge av omtalen er det likevel flere påstander som også treffer klageren, hennes privatliv og hennes virke som politiker. Porsgrunns Dagblad skulle derfor gitt klageren en mulighet til å kommentere og eventuelt oppklare ukorrekte opplysninger. Kravet om samtidig imøtegåelse gjelder også der påstander fremkommer i en kommentarartikkel.
Porsgrunns Dagblad har brutt god presseskikk.
Oslo, 24. mars 2015
Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Alexandra Beverfjord, Ellen Ophaug,
Eva Sannum, Amal Aden