NN mot Khrono

PFU-sak 280/17


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to nettartikler i Khrono om to ulike saker mot tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA, nå OsloMet). Begge sakene har havnet i rettsapparatet.

Klager er tidligere instituttleder ved HiOA. Hun mener seg utsatt for sterke beskyldninger fra saksøker i den ene saken, og reagerer på at hun ikke fikk tilbud om samtidig imøtegåelse. Videre reagerer hun på at opplysninger om hennes helse er publisert i den andre artikkelen. Slik klager ser det, fremstilles det som om hun sluttet i stillingen grunnet helseplager. Klager opplyser at hun sluttet udramatisk, etter endt åremål, og at helseopplysningene er feilaktige. Etter klagers mening skulle Khrono ha beklaget publiseringen. Hun mener dessuten at slike private opplysninger aldri skulle vært publisert, og opplever publiseringen ekstra belastende, da hun også anser seg urettmessig identifisert.

Khrono avviser presseetiske overtramp, og påpeker at de omstridte opplysningene ble slettet. Khrono mener likevel ikke det handlet om noen uriktig gjengivelse. Avisen viser til referatprivilegiet, og at opplysningene refererte til hva regjeringsadvokaten uttalte i retten. Khrono siterer også fra rapporten opplysningene skal være hentet fra. Slik Khrono ser det, har redaksjonen strukket seg langt for å imøtekomme klager. Avisen mener imidlertid at den ikke kunne publisere noen beklagelse, da klager krevde at det skulle skje med stengte kommentarfelt. Det mener Khrono ville frata folk ytringsretten. Khrono avviser også at den har skrevet at klagers arbeidsforhold ble avsluttet som følge av helsesituasjonen. Avisen mener likevel regjeringsadvokaten uttalte seg på en måte som etterlot et slikt inntrykk. For øvrig skriver Khrono at klager, som tidligere leder, må tåle offentlighet om en så alvorlig sak. Det påpekes samtidig at det er tatt hensyn ved at navn ikke er benyttet. Khrono kan heller ikke se at den har publisert opplysninger som er stigmatiserende eller saken uvedkommende, eller at klager er utsatt for sterke beskyldninger som skulle vært imøtegått samtidig.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at klager ikke er navngitt i de påklagede artiklene, men at hun likevel mener seg indirekte identifisert. Det er utvalget også enig i at hun er. Utvalget finner likevel ikke at det i seg selv utgjør et presseetisk problem her.

Når det gjelder spørsmålet om retten til samtidig imøtegåelse, forstår utvalget at klager opplever den tapende parts uttalelser som et nytt angrep. På mange måter fremstår uttalelsene som en omkamp fra saksøkers side. Samtidig fremgår det at saken er avsluttet, at saksøker tapte, og at det handler om saksøkers meninger (kritikk) av dommen. Meningsangrep utløser retten til tilsvar, jf. punkt 4.15 i Vær Varsom-plakaten (VVP), altså retten til å ta til motmæle i etterkant, ikke samtidig.

Slik utvalget ser det, er hovedspørsmålet her hvorvidt Khrono kunne publisere opplysningene om klagers helse, og hvorvidt slettingen av opplysningene retter opp et eventuelt overtramp.

Klager har vist til VVP 4.3, som krever at mediet viser respekt for privatliv, og ikke fremhever personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. Mediene skal være varsomme med å omtale helseopplysninger. Det betyr imidlertid ikke at helseopplysninger aldri kan omtales eller alltid vil være irrelevante.

Slik utvalget ser det, var problemet i dette tilfellet at opplysningene ikke var korrekte. Utvalget mener Khrono burde ha kontrollert helseopplysningene før de ble publisert, jf. VVP 3.2.

Utvalget merker seg at klager har bedt om en beklagelse, men at Khrono mener klager satte krav som ikke kunne innfris. Slik utvalget ser det, skulle Khrono imidlertid ha publisert en korrigering/presisering som rettet opp feilen som var publisert, og som presiserte at klager sluttet etter endt åremål, ikke som følge av helseplager, slik Khronos formulering kunne gi inntrykk av. Utvalget viser til VVP 4.13, om at feil skal rettes og beklages snarest mulig.

 

Khrono har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.13 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo, 27. februar 2018

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Martin Riber Sparre,
Nina Fjeldheim, Reidun Førde, Erik Schjenken