NN mot Tønsbergs Blad

Tønsbergs Blad (TB) publiserte søndag 18. september 2016 en nettartikkel om en konflikt mellom to russebusser. Artikkelen hadde tittelen «Sto i ring og tisset på gutt fra rivaliserende russebuss», og i ingressen ble det opplyst:

«Medlemmer av russebussen Riot Club innrømmer å ha stilt seg i ring og tisset på lillebroren til et medlem i den rivaliserende russebussen Payday. Russebussen beskyldes også for å ha slått til flere av gjestene på en fest og filmet det.»

I brødteksten uttalte både bussjefen til Riot Club og et annet bussmedlem seg om hendelsene, og i uttalelsene som ble sitert, bekreftet begge tisseepisoden. Det fremkom imidlertid at Riot Club nekter for at bussmedlemmer skal ha slått folk på en fest.

Riot Club-medlemmene TB hadde snakket med, hevdet også at den aktuelle festen hadde vært åpen for alle, og at fire av deres medlemmer hadde gått dit. Da de ankom, skal de ha blitt omringet, og en kamerat som kom til for å «roe det hele ned», skal så ha blitt slått. TB siterer:

«– Et av medlemmene på bussen vår prøvde å dra vekk han som angrep kameraten vår, men det var det eneste vi var involvert i når det kom til slåsskampen, forteller det ene bussmedlemmet.»

TB siterer også et Payday-medlem, som hevder vedkommende skal ha blitt slått av Riot Club-medlemmer. Alle uttalte seg anonymt, og det fremgikk at det var stor uenighet mellom bussene om hva som faktisk skal ha skjedd:

«Mens Payday sier at Riot Club er de som har angrepet dem uten at de noen gang har tatt igjen, sier Riot Club at det er Payday som har startet det hele.»

 TB opplyste også:

«Ingen av de påståtte hendelsene er anmeldt til politiet.»

Av artikkelen fremgikk det dessuten at Riot Club benekter å ha filmet voldelige hendelser, men TB skrev at bussen har en Instagram-konto, «der det ble publisert en video som viser fyll, en person som blir slått med knyttneve i ansiktet, kutt og blåmerker». TB påpekte også:

«Bussens logo viser en person som ser ut til å være klar for å gå ut å slåss – med gassmaske, balltre og hettegenser.»

Og videre:

«Guttene på bussen sier de har valgt opprør som tema for bussen, og det er budskapet bak Instagram-videoen og logoen. Men de skjønner at det utenifra kan fremstå som voldelig. – Blåmerkene og kuttene kom ikke av slåssing, men heller uhell. Det er noe lekeslåssing i videoen også, men ikke noe seriøst. Ser man på videoer fra andre busser er det mange som legger ut mye verre ting, sier han.»

Artikkelen var illustrert med bilder hentet fra videoen, samt bussens logo.

Påfølgende dag, mandag 19. september 2016, var saken hovedoppslag på TBs førsteside under tittelen «Nå går russen amok». Titlene var lagt inn i et pikselert (anonymisert) bilde hentet fra videoen som russebussen skal ha publisert på nett. I bildeteksten sto det:

«KNYTTNEVNE I ANSIKTET: På en av videoene russebussen Riot Club 2017 har       publisert på nett, ser man en mann bli slått i ansiktet med en knyttneve.»

I førstesideoppslaget het det også:

«▪ Stiller seg i ring og urinerer på rivaler
▪ Beskyldes for å slå ned folk på fest og filme det
▪ Sprer egne voldsfilmer på nett»

Innholdet i artikkelen var som på nett, og omtalen gikk over to sider. På side 2 i oppslaget var det også satt inn en sidesak som gikk over to spalter, med tittelen «Rektor: – Det er kvalmende» (i nettversjonen av artikkelen var det lenket til denne artikkelen i brødteksten). Her uttrykte rektor ved skolen der noen av russeguttene går, hva han mener om Riot Clubs presentasjon av seg på Instagram. Også politiet uttalte seg i den sammenheng.

KLAGEN:

Klager er medlem av den omtalte russebussen Riot Club. Han klager på vegne av bussen og med samtykke fra buss-sjefen og andre omtalte/involverte på bussen. Slik klager ser det, har TB vært ukritisk og ikke kontrollert tilstrekkelig opplysningene som ble publisert. Det vises til at faren til ett av bussmedlemmene skal ha snakket med en av TBs journalister «flere dager før publiseringen», og at han «informerte om at det aller meste i artikkelen ikke var riktig».

Klager skriver: «Det burde være ganske selvsagt at avisen burde ha forstått at den informasjonen som er gitt fra medlemmer av Payday sannsynligvis var fabrikkert for å sverte den bussen de er på som sin motstander – Riot Club.»

Etter klagers mening er tissehendelsen heller ikke korrekt gjengitt, og bussmedlemmene som er sitert, skal ikke ha uttalt det som er publisert. Klager skriver: «Det var EN gutt fra bussen som tisset på en gutt som satt på bakken – denne gutten som ble tisset på viste seg å være en lillebror til en av guttene på Payday. Guttene sto heller ikke i ring og slo gutten det er snakk om. Avisen har valgt å ikke forholde seg til sannheten av hva som faktisk skjedde.»

Slik klager ser det, er bildene i publiseringen dessuten ikke relevante, noe TB også skal ha fått beskjed om før publisering: «Bildene er brukt i en helt annen sammenheng enn den opprinnelige (…). Oppkastet var en gutt som hadde blitt matforgiftet. Det blå øyet var to gode kamerater som hadde skallet ved et uhell under dansing på Slottsfjellfestivalen. Slåssingen var noe guttene på Riot Club selv hadde simulert og filmet for moro skyld. Dumt å legge ut på nettet, men helt uskyldig. All informasjon om bildene fikk avisen mange dager før publiseringen.»

For øvrig mener klager at omtalen virker stigmatiserende for russen som gruppe, og at det burde vært utvist «spesiell aktsomhet siden det her dreier seg i stor grad om ungdom som er under 18 år».

Etter klagers mening blir hele bussen uthengt. Det påpekes: «Alle er flotte gutter, men det er 22 forskjellige individer. Om en gjør en ting han ikke burde ha gjort, er det uhørt at alle skal henges ut for det. Siden alle går i klær med logo har det vært enkelt for veldig mange å identifisere hvem det har vært skrevet om i avisen. Det innebærer at mange uskyldige er blitt utsatt for uberettiget mistanke.»

I klagen er det henvist til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten: 1.2, 1.3, 1.5, 2.2, 3.2, 3.3, 3.9, 4.1, 4.3, 4.4, 4.7, 4.8, 4.10.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Tønsbergs Blad (TB) avviser at det er begått presseetiske overtramp i de påklagede publiseringene, og påpeker at redaksjonen «har lagt lista høyt for å omtale ‘vanlig’ russebråk». Avisen mener imidlertid at «saken rundt russebussen Riot Club var av en slik karakter at den måtte omtales».

Etter TBs mening handler det om «viktige samfunnsforhold». TB skriver: «Riot Club søkte oppmerksomhet gjennom egen publisering av bilder og videoer i sosiale medier, og var innblandet i episoder som vakte oppsikt. TB satte dette inn i en større sammenheng (ikke sendt inn av klager [se vedlegg til TBs tilsvar, sekr. anm.]), der både skole og politi tok avstand fra det Riot Club eksponerte. Skolen understreket at dette gjelder et lite fåtall, men at innholdet i sosiale medier var kvalmende. Politiet mente Riot Club bidro til at russearrangementer burde legges ned. Dette er en del av Tønsbergs Blads oppgave, og vår rett og plikt å informere om kritikkverdige forhold.»

Når det gjelder grunnlaget for omtalen, forklarer TB at den er basert på samtaler «med en rekke kilder», «de fleste av disse har kommet til orde i den innklagede artikkelen». Redaksjonene anfører også å ha kontrollert opplysninger med politiet og skole, samt «kryss-sjekket opp mot andre kilder, også i sosiale medier. Vi tok nødvendige hensyn til at flere av kildene var unge, og snakket med foresatte (som det også kommer fram i klagen)».

Etter avisens mening er framstillingen «balansert», noe redaksjonen mener «underbygges av at mesteparten av de argumentene som nå kommer fram i klagen allerede er publisert i den innklagede artikkelen». TB påpeker at buss-sjefen bekreftet tisseepisoden, og at både buss-sjefen og «andre fra Riot Club fikk sitatsjekk før artikkelen ble publisert». De skal ikke ha hatt innvendinger til meningsinnholdet i det gjengitte. TB tilføyer også at kildene var kjent med premissene for artikkelen.

Hva gjelder bildebruken, mener TB at den er relevant og dempet «sammenlignet med hva Riot Club selv har publisert i sosiale medier». TB skriver: «Gjennom vår anonymisering av personene som er intervjuet og omtalt har vi ikke bidratt til å utvide kretsen som kan identifisere enkeltpersoner. (…) De omstridte hendelsene har skjedd i det offentlige rom, med vitner tilstede. Russen har selv aktivt søkt å eksponere seg og de forholdene som omtales i det offentlig rom. De må derfor tåle en offentlig belysning av saken. (…)» «Mange uskyldige russ er ikke blitt utsatt for uberettiget mistanke, fordi vi har brukt bussens navn.»

TB påpeker også at «Riot Clubs medlemmer har kommet til orde med sin mening, akkurat som medlemmer av russebussen Payday». Og: «Gjennom å sette saken inn i en større sammenheng der rektor forklarer at dette er en utfordring for bare et lite antall av russen har vi sørget for at artikkelen ikke er stigmatiserende for russen som gruppe.»

Klageren kom etter flere purringer med følgende korte kommentar: «Beklager sent svar. Men som sagt så har jeg ikke så mye mer å tilføye enn at jeg står for det jeg sa i klagebrevet, og at flere av påstandene som de skrev ikke stemte, vi mangler blandt annet et utkast.»

Tønsbergs Blad gjentok kort i en sluttreplikk: «I den påklagede artikkelen i Tønsbergs Blad bekrefter buss-sjefen de påstandene som klager nå mener ikke stemmer. Både buss-sjef og andre fra Riot Club fikk sitatsjekk før artikkelen ble publisert, og de hadde da ingen endringer til meningsholdet, bare om språklige ting. Disse ble endret slik de ønsket.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Tønsbergs Blad (TB) om en russebuss som ble beskyldt for blant annet å ha slått ned folk på fest og filmet det, og for å ha urinert på lillebroren til et medlem av en rivaliserende russebuss. Saken ble omtalt i både papir- og nettutgaven, og var hovedoppslag på papiravisens førsteside.

Klager er medlem av den kritiserte russebussen, og det klages på vegne av og med samtykke fra flere på bussen. Klager mener TB har vært ukritisk og ikke kontrollert publiserte opplysninger. Det anføres at redaksjonen skal ha fått beskjed om feil før publisering, og at avisen burde forstått at informasjon fra den rivaliserende russebussen «var fabrikkert for å sverte». Slik klager ser det, er bildene som er benyttet, ikke relevante. De er brukt i annen sammenheng enn den opprinnelige, og ifølge klager viser de ikke ekte slåssing, men simulering og uskyldige ting. For øvrig mener klager omtalen stigmatiserer russen som gruppe. Det anføres at TB burde utvist «spesiell aktsomhet» siden det handler om ungdom. Etter klagers mening er de omtalte også identifisert, i og med at bussens navn er brukt og bussmedlemmene bruker klær med bussens logo på.

Tønsbergs Blad (TB) avviser at det er begått presseetiske overtramp i de påklagede publiseringene. TB mener saken hadde offentlig interesse, og at omtalen er balansert og saklig. Slik redaksjonen ser det, har den tatt hensyn til at det handler om ungdom; foreldre ble kontaktet, og intervjuede fikk sitatsjekk. Ingen skal ha hatt innvendinger til meningsinnholdet i det gjengitte. Avisen opplyser at den var i kontakt med en rekke kilder og også kryss-sjekket opplysningene. TB mener dessuten bildebruken er relevant, og at klager må tåle et offentlig, kritisk søkelys på seg i og med at omtalte hendelser skal ha skjedd i det offentlige rom. For øvrig anfører TB at omtalen er anonymisert, og at klager fikk komme til orde med sitt syn.

Pressens Faglige Utvalg minner om at det hører til pressens samfunnsoppgave å fortelle om det som skjer i samfunnet og sette søkelys på mulige kritikkverdige forhold, jf. punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Samtidig har pressen et presseetisk ansvar for å yte de(n) kritiserte rettferdighet; mediene må tilstrebe en så korrekt og balansert fremstilling som mulig, der angrepne parter får ta til motmæle.

Når det gjelder bildene som er publisert, konstaterer utvalget at disse er pikselert (anonymisert), og at det handler om bilder hentet fra russebussens video, som russen selv har lagt ut på nett. Slik utvalget ser det, er bildene relevante — de er omtalt i artikkelen. Utvalget merker seg dessuten at klager har fått kommentere hva som er tanken bak videoen og innholdet i det russebussen skal ha lagt ut.

Etter utvalgets mening er omtalen heller ikke stigmatiserende for russen som gruppe. Det fremgår helt klart av artikkelen at det ikke er snakk om russen generelt, men om påståtte hendelser knyttet til to bestemte russebusser.

Slik utvalget ser det, har TB også tatt hensyn gjennom måten omtalen er anonymisert på. Ved å konkretisere hvilke russebusser det er snakk om, unngår andre deltakere på andre russebusser å bli utsatt for unødig mistanke. Samtidig har TB tatt tilstrekkelig hensyn til de involverte idet ingen enkeltindivid er identifisert med navn eller bilde.

Utvalget merker seg videre at klager (medlemmer av russebussen) er sentrale kilder i omtalen, idet flere på russebussen har fått komme til orde for å kommentere og imøtegå påstandene som er publisert. Dette er i tråd med VVP 4.14, som handler om å gi angrepne mulighet for samtidig imøtegåelse. Utvalget konstaterer at klager også bekrefter opplysninger, som urineringsepisoden, og at beskyldningene som klager avviser, dessuten blir omtalt som nettopp det, beskyldninger. Det fremgår altså tydelig at det finnes ulike oppfatninger av hva som skal ha skjedd. Etter utvalgets mening har TB derfor tatt tilstrekkelig forbehold i sin fremstilling i selve artikkelen. Utvalget kan heller ikke se at det er påvist feil, som skulle vært rettet opp i etterkant (jf. VVP 4.13).

Når det gjelder oppslaget på forsiden av papiravisen om saken, ser utvalget at TB har valgt en konstaterende vinkling som utfordrer kravet i VVP 4.4, om ikke å gå lenger i titler og henvisninger enn det er dekning for i stoffet. TBs førsteside er noe upresis idet en enkelthendelse omtales som om den skal ha skjedd flere ganger. Man kan også stille spørsmål ved om innholdet i artikkelen underbygger forsidetittelen: «Nå går russen amok». Tittelen er utvilsomt spisset, men etter en samlet vurdering finner utvalget at den må anses for å ha tilstrekkelig dekning i stoffet.

Tønsbergs Blad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. februar 2017

Alf Bjarne Johnsen,
Liv Ekeberg, Stein Bjøntegård, Anne Weider Aasen,
Sylo Taraku, Nina Fjeldheim, Reidun Førde