Advokat Erik Rolfsen pva. klient mot Tidens Krav

PFU-sak 277/17


SAMMENDRAG:

Tidens Krav publiserte søndag 29. oktober 2017 en nettartikkel med tittelen «Mahmoud El Haj slo til tre Frei-spillere». Undertittel: «KFK-spilleren beklager sterkt sin oppførsel.

Artikkelen:

«Mot slutten av kampen mellom KFK og Frei i Dahle Cup lørdag blåste dommeren frispark etter at en Frei-spiller taklet El Haj. KFK-spilleren ble irritert og gikk rett mot Frei-spilleren, som skubbet ham unna. El Haj svarte med to knyttede never rett opp i ansiktet på motspilleren. Da kom en annen Frei-spiller bort for å hjelpe sin lagkamerat. El Haj svarte med å slå mot også denne Frei-spilleren. Da blir spillende Frei-trener Roar Henden så sint at han sparker ballen i baken på El Haj, som så løp etter ham og slår ham flere ganger.

– Jeg var livredd, sier Roar Henden, som sammen med El Haj fikk rødt kort. – Det var unødvendig å skyte ballen på El Haj, men det var en refleks av ren redsel. Etterpå ble kortet strøket og jeg fikk spille videre, sier Henden. Han vurderer politianmeldelse om det ikke kommer en sterk beklagelse. Mahmoud El Haj er en angrende synder søndag og legger seg helt flat. – Jeg mistet rett og slett hodet, og har ingen unnskyldninger uansett hva som ellers skjedde, sier El Haj, som beklaget seg senere både til eget lag og til Frei. Han er usikker på egen fremtid som fotballspiller etter det som skjedde.

Dommeren ønsker ikke å kommentere episoden, men dommersjef i Dahle Cup Karl Edvard Brandskag sier følgende: – Det var en alvorlig episode, og resten får Fotballkretsen ta seg av. Dommerne sender sin rapport til dem, sier Brandskag. Dahle Cup vurderer nå om de skal kutte ut herreklassen som følge av hendelsen lørdag kveld. De ønsker i stedet å rendyrke konseptet med tilbud til barn og ungdommer. KFK har søndag sendt en beklagelse til Frei Fotballklubb og til Dahle IL som arrangør etter det El Haj gjorde lørdag.»

Artikkelen var illustrert med et bilde av fotballspiller El Haj på banen.Bildet viser ikke den omtalte situasjonen. Artikkelen ble publisert i Tidens Kravs papirutgave påfølgende dag.

Tirsdag 7. november publiserte avisen en nettartikkel med tittelen «Fotballkretsen mener El Haj må stå på sidelinja i tre måneder».

Artikkelen startet slik:

«Får maksimumsstraff for sin oppførsel på Dahle Cup. Det var i kampen mellom KFK og Frei lørdag 28. oktober at det gikk hett for seg. Mahmoud El Haj ble provosert etter at han ble taklet og fikk frispark. I tumultene som oppsto ble det det ut flere slag av El Haj mot Frei-spillerne. Roar Henden var en av dem som ble slått. Han hadde i forkant sparket ballen i ryggen på El Haj fordi han i følge ham selv ble redd og ville forsvare sine medspillere. »

Senere i artikkelen:

«Det har i etterkant av det som skjedde vært en del diskusjon fram og tilbake om noen av slagene fra El Haj ble utdelt med knyttet neve. Både dommerrapporten og Henden og Frei FK mener det  ble slått med knyttet neve. (…) Kretsstyret kan ikke konkludere med at det dreier seg om slag med knyttet neve…»

Senere i artikkelen, under mellomtittelen «Kritisk til Tidens Krav», bringer avisen en kommentar fra El Hajs advokat.

KLAGEN:

Klager er omtalte Mahmoud El Haj via advokat. Klagen gjelder den første av de to artiklene som er gjengitt over. Det anføres brudd på punktene 4.1, saklighet og omtanke, 4.13, retting og eventuell beklagelse, 3.2, kildebruk og 4.7, identifisering.

Advokaten har i et brev sendt avisen før klagen til PFU, begrunnet bruddene.

Angående punkt 4.1 viser advokaten til at artikkelen er full av feil og gir leseren inntrykk av  at det «nærmest var et blodbad i Dahlehallen!». Han viser til at hans klient verken slo eller forsøkte å slå med knyttet neve. Det vises også til at han som angivelig ble slått har bekreftet dette. Advokaten mener at når avisen henger ut en privatperson uten å undersøke saken nærmere så påligger det et stort ansvar med å kontrollere at det man skriver negativt om vedkommende er riktig.

Som følge av dette mener klager også at det foreligger brudd på punkt 4.13, fordi avisen ikke har villet rette opp feilene og beklage dem.

Med hensyn til punkt 3.2, mener klager at kildebruken innebærer «slett journalistarbeid». Det konstateres at beskrivelsen av det som skjedde er basert på Freis spillende treners framstilling. «Roar Henden var involvert i kampen (og i hendelsen; sekr. anm.) og dermed partisk. Han forsøker å blåse opp saken ut over alle dimensjoner.»

Angående brudd på punkt 4.14, samtidig imøtegåelse, heter det i advokatens brev til Tidens Krav. «Min klient ble oppringt av journalist Tøsse søndag og spurt om han beklaget det som skjedde. Han ble ikke bedt om å gi sin versjon av fakta, og man kan undres om Tøsse heller ville han en sensasjon enn å gi en balansert fremstilling av det som skjedde. Hadde Tøsse sitt El Haj mulighet til å gi sin versjon av det som skjedde, kunne feil faktagjengivelse vært unngått. El Haj ble spurt om han beklaget det han hadde gjort, og det gjorde han jo. Dermed kom det på trykk at han beklaget at han hadde slått ned flere spillere med knyttet neve.»

Endelig mener klager det foreligger brudd på punkt 4.7 fordi det ikke foreligger tilstrekkelig informasjonsbehov til å identifisere klageren. Det anføres at det dreier seg om en fotballkamp mellom to lag i fjerde divisjon og at beskyttelsesbehovet klart må falle til klagers fordel.

I selve klagebrevet opplyses det at klageren sendte en tekstmelding til en redaktør i Tidens Krav som en reaksjon på nettartikkelen, men at dette ikke førte til endringer på nett og at artikkelen ble trykket uendret i neste dags papiravis. I brevet gjentar også klageren kritikken av manglende bruk av kilder i den påklagede artikkelen.

Til slutt vises det til at omtalen har vært en stor belastning for El Haj og at den også har svekket hans inntektsgrunnlag.


FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram. Redaktøren skriver: «Vi har flere ganger vært i kontakt med El Haj og Rolfsen for å få deres uttalelse og fikk en uttalelse fra Rolfsen som vi brukte i saken om fotballkretsens dom. Der får han fortalt at han mener artikkelen inneholder faktafeil, men de peker ikke på hvilke fakta som er feil. Det har derfor ikke vært mulig for oss å endre artikkelen da vi ikke finner faktafeil. Det har derfor også ikke vært mulig å finne en minnelig løsning når El Haj sitt krav er at vi skal beklage at det vi har publisert ikke var korrekt.»

 

TILSVARSRUNDEN:

Tidens Krav avviser klagen. Om klagepunktet knyttet til manglende mulighet for samtidig imøtegåelse, heter det i avisens tilsvar: «I sin klage påstår Rolfsen (advokaten; sekr. anm.) at El Haj ikke fikk muligheten til å gi sin versjon. Det stemmer ikke. For det første fikk han mulighet til å kommentere direkte til journalisten som skrev den første saken, men beskrev da ikke selve hendelsen. Det ville økt kvaliteten på artikkelen om journalisten hadde direkte bedt om El Haj sin beskrivelse og ikke bare kommentar og beklagelse. Det endrer likevel ikke at fakta i artikkelen er riktig.

Mahmoud El Haj tok kontakt med nyhetsredaktør Henning Betten søndag kveld på tekstmelding etter at artikkelen var publisert. Klokken 20.06 ringte Betten til El Haj, og de hadde en 20 minutter lang samtale. El Haj krevde at vi slettet artikkelen, noe Betten avviste. Betten tilbød El Haj flere ganger at han fikk gi et mer utfyllende tilsvar enn det som allerede var skrevet inn i saken enten i samme nettsak eller i en ny nettsak. Det ville han ikke. El Haj truet med advokat i samtalen, og sendte senere på kvelden en ny sms om at han mente seg utsatt for hat, ringeakt og fornærmelse fra avisen.»

Avisens kommentar til klagepunktene om saklighet (4.1) og kildebruk (3.2):

«Et viktig premiss i saken er at flere vitner sier at El Haj slo med knyttede never, mens han selv mener det var slag med åpen hånd. Det er ikke tvil eller uenighet om at det var slag og at det var voldsomt. Det bekreftes av NFF Nordmøre og Romsdal sitt vedtak om utvisning.

Vi forstår at El Haj oppfatter den første artikkelen som en tidlig konklusjon fra oss, siden vi ikke kunne sitere så mange av våre kilder. Men vi hadde snakket med mange kilder som var i hallen, og det viser seg jo i ettertid at det ikke er noen faktafeil i artikkelen. Men den mangler en nyansering om at det er uenighet mellom El Haj og dommer om det var slag med knyttneve eller ikke. Det kommer først fram i vår artikkel nummer to. (…)

Vi mener at vi har lagt vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Når det oppstår alvorlige hendelser og kritikkverdige forhold er det vår plikt å informere om det.»

Avisen uttrykker respekt for at El Haj opplever omtalen som en personlig belastning, men mener det har allmenn interesse hvem som gjorde hva ute på fotballbanen. «Etter vår mening ville manglende identifisering gjøre at uskyldige ville blitt utsatt for uberettiget mistanke.»

 

Klager opprettholder klagen. Om kildebruken anfører advokaten at kildene som oppgis i den påklagede artikkelen er dommeransvarlig Brendskag, dommeren og Freis lagkaptein, Roar Henden, som kilde samt at de sier de snakket med «mange kilder».

«Dommeransvarlig Brendskag var ikke til stede under kampen og kan følgelig ikke være noen kilde.

Det følger av NFF sitt regelverk at dommeren ikke kan uttale seg til journalister, men skal sende rapport til fotballkretsen. Det betviles derfor at dommeren har orientert Tøsse om hva som skjedde. Verken El Haj eller noen fra hans lag, KFK, ble spurt. Spilleren som angivelig ble slått, har selv erklært at han ikke ble slått med knyttet hånd.

Det gjenstår da som eneste kilde Roar Henden, kaptein på motstanderlaget, som tydelig har interesse i å legge all skyld på El Haj. Det fremgår også av hans forklaring i artikkelen der han sier at han sparket ballen i baken på El Haj fordi han var livredd!!!  Dette kan bare tolkes som om Henden er ute etter å provosere El Haj.»

Det opplyses i tilsvaret at El Haj etter publiseringen har mistet arbeidsoppdrag og blitt sykmeldt en periode.

 

Tidens Kravs ansvarlige redaktør skriver i sin siste kommentar:

«Jeg gjentar at vi sjekket opplysningene med flere kilder som var til stede, og som Rolfsen skriver, ikke alle kan åpent uttale seg til journalister. De hindrer ikke oss i å samle informasjon fra langt flere enn de vi siterer. Men dommer Joakim Gjerde har jo skrevet rapport til kretsen i ettertid, og skriver der «Da slår El Haj han i kinnet med knyttet neve».

Akkurat slik flere av våre kilder opplyste til vår journalist, men uten at de ønsket å stå fram med navn. At kretsen velger å ikke tro på dommeren har vi tydelig omtalt i den andre artikkelen.»

 

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:  

Klagen gjelder Tidens Kravs (TK) omtale av en hendelse under en fotballkamp mellom Kristiansund Fotballklubb (KFK) og Frei Fotballklubb (Frei) i oktober 2017. Under kampen oppsto det en episode der en KFK-spiller påførte flere Frei-spillere slag etter at han ble pådømt frispark.

KFK-spilleren, via advokat, mener TK brøt god presseskikk ved å identifisere ham, for å ha publisert ukorrekte opplysninger, for manglende kildekontakt og for ikke å ha utvist tiltrekkelig saklighet og omtanke. Og dessuten for ikke å ha gitt ham reell mulighet til å få gi sin versjon av hva som hendte.

Tidens Krav avviser klagen. Avisen kan ikke se å ha brutt noen av de anførte punktene i Vær Varsom-plakaten. Med hensyn til klagepunktet om identifisering, mener avisen at slike hendelser der en kjent lokal fotballspiller er involvert, verken kan eller bør anonymiseres. Avisen viser ellers til at den hadde mange flere kilder for opplysningene enn de som er referert i artikkelen. Angående imøtegåelsesretten vises det til kontakt med klageren før publisering, men avisen ser i ettertid at man kunne vært tydeligere med hensyn til hva den ønsket kommentarer til. Avisen kan heller ikke se at den har brakt ukorrekte opplysninger som de var behov for å korrigere.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Tidens Krav var i sin fulle rett til å omtale det som skjedde på fotballbanen.

Utvalget mener det var presseetisk opplagt at TK kunne identifisere fotballspilleren som anklages for vold på banen. Det er av betydning at en anonymisering ville kastet mistanke på mannens medspillere, jf. punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten.

Klager mener at fotballspilleren ikke fikk muligheten til å imøtegå anklagene mot ham i artikkelen. PFU merker seg at fotballspilleren ble oppringt av avisen og fikk muligheten til å kommentere saken. Men PFU mener, basert på materialet som foreligger, at han ikke ble invitert til å gi sin versjon av de faktiske forhold. Dette var, slik utvalget ser det, ikke i tråd med kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, som sier at den som utsettes for sterke beskyldninger, skal få imøtegå faktiske opplysninger. Det betyr at fotballspilleren burde blitt forelagt de sterke beskyldningene før publisering.

PFU merker seg videre at klager særlig reagerer på at spilleren ikke fikk imøtegå en opplysning om at han slo med knyttet neve. Tidens Krav mener å ha dekning for påstanden, mens klager mener den er uriktig. Punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse må ofte sees i sammenheng med punkt 3.2, om opplysningskontroll. Dette fordi den angrepne part ofte vil være en sentral kilde for å kontrollere opplysninger. Selv om TK var i kontakt med fotballspilleren, og også oppgir å ha sjekket hendelsesforløpet med flere andre kilder, mener utvalget at avisen har opptrådt i strid med VVPs punkt 3.2. Avisen burde undersøkt hva fotballspilleren som ble anklaget for volden, selv mente hadde skjedd og tatt forbehold i artikkelen.

Tidens Krav har brudd god presseskikk på punktene 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 22. mars 2018

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård,
Liv Ekeberg, Eva Sannum, Sylo Taraku