Margit Steinholt mot NRK

PFU-sak 238/17


SAMMENDRAG:

NRK Dagsrevyen publiserte søndag 15. oktober 2017 et lengre nyhetsinnslag fra Nigeria. Innslaget handlet i hovedsak om ei 11 år gammel jente som hadde unnsluppet et selvmordsoppdrag for terrororganisasjonen Boko Haram. Jenta hadde tatt av seg bombebeltet hennes egen far hadde satt på henne. Hun ble funnet av og tatt hånd om av det nigerianske militæret. Innslaget var laget av NRKs Afrika-korrespondent. Jenta er avbildet og navngitt i innslaget.

Innslaget hadde slik intro fra studio:

«I Nigeria bor (navn). En 11 år gammel jente som terrorgruppen Boko Haram ville bruke som selvmordsbomber. Hun ble sendt ut av sin egen far med et bombebelte festet rundt livet, med ordre om å drepe flest mulig. Så langt i år har 113 barn sprengt seg selv i lufta. 11 år gamle (navn) kunne ha blitt det neste offeret. Men jenta nektet å følge ordre om å detonere bomben.»

 Utannonsering fra studio:

«Og militærledelsen i Nigeria vil ikke la seg intervjue av Søndagsrevyen og heller ikke svare på hva som er deres planer for fremtiden til 11 år gamle (navn).»

Utskrift av hele innslaget er vedlagt.

 

KLAGEN:

Klageren mener NRK har opptrådt i strid med to punkter i Vær Varsom-plakaten. Punkt 4.8, det såkalte barnepunktet, krever at mediene skal ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan ha for barn, mens punkt 3.9 maner til varsomhet i arbeidsprosessen.
Klageren mener den 11 år gamle jenta umulig kunne forstå hva hun var med på da hun lot seg intervjue og identifisere av NRK. Klageren mener NRKs korrespondent misbrukte sin rolle som journalist overfor et traumatisert, kontaktsøkende barn, for å få tak i en spektakulær historie. Hun mener jenta er så ung at hun ikke kan overskue hva hennes opptreden i internasjonale medier kan få å si for hennes framtid.

Klageren mener NRK har utsatt jenta for mulig hevn fra Boko Haram fordi hun er avbildet og navngitt, og fordi det av innslaget også framgår hvor hun befinner seg. Klageren mener det heller ikke er noe argument at nigeriansk TV allerede har eksponert jenta fordi NRK har et selvstendig ansvar. Hun ser at historien både er god og viktig, men at den kunne blitt presentert «uten at et traumatisert barn ble eksponert og identifisert. I dagens medieverden der nyheter spres på internett i løpet av sekunder, kan ikke NRK garantere at ikke innslaget i Søndagsrevyen 15.10.17 var til skade for ei lita jente på 11 år».


FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

  

BEGRENSNING AV KLAGEN:

Klager er blitt informert om at utvalget kun kan ta stilling til klagen opp mot VVP 4.8, om konsekvens for barnet. (VVP 4.8 krever ikke samtykke fra direkte berørt part.)

  

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser klagen og framhever at det ble gjort grundige vurderinger av mulige konsekvenser før publisering. Det vises til at NRK normalt ikke identifiserer barn som har vært utsatt for traumatiske opplevelser og at det må være helt spesielle forhold som skal tilsi en annen vurdering: «Noen ganger må denne hovedregelen veies opp mot allmenne informasjonsbehov om grusomheter som ellers kan være vanskelige for publikum å forstå og ta inn over seg konsekvensene av – dette gjelder særlig når mediene skal rapportere om konsekvensene for sivilbefolkningen av krig, konflikt og katastrofer.» NRK viser her til punkt 1.5 i Vær Varsom-plakaten. Dette punktet tilsier at pressen skal beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep. Det vises til at PFU tidligere har slått fast at det kan være akseptabelt å publisere identifiserende bilder av krigsskadde barn, også i sammenhenger hvor barnas videre skjebne er uviss. NRK mener at hvordan barn påvirkes av krig eller blir brukt som våpen i krig har stor allmenn interesse, fordi det er av stor allmenn interesse å vise krigens virkelighet. Det mest kjente historiske eksempelet er, ifølge NRK, bildet av ni år gamle Kim Puc, «napalmjenta», fra Vietnamkrigen. Det vises også til nyere bilder, blant annet fra krigen i Syria og Jemen, og bilder av Malala Yousafzai fra Pakistan.

NRK uttrykker forståelse for at noen reagerer på at redaksjonen lar en så ung jente stå fram for å fortelle en så rystende historie. I ettertid ser NRK at utannonseringen kan gi inntrykk av at redaksjonen ikke undersøkte hvilke konsekvenser publiseringen kunne få for jenta: «Men faktum er at NRK gjorde grundige vurderinger av mulige konsekvenser for intervjuobjektet; både før intervjuet ble gjennomført og mellom intervju og publisering.»

Fra NRKs side vises det til at man begynte dette arbeidet to uker før intervjuet ble gjennomført og at dette primært handlet om jentas sårbarhet og også eventuelle positiver konsekvenser av kontakten med NRK. Det anføres at hun på intervjutidspunktet hadde vært tre måneder under beskyttelse av militæret, under stabile og trygge rammer. Det opplyses også at NRK hadde et møte med militærledelsen og med en sikkerhetsoffiser fra WHO. Det vises til at man fikk forsikringer om at hun ikke sto i fare for hevn fra Boko Haram. I forbindelse med publiseringen ble også andre kilder konsultert.

NRK viser også til at hennes historie allerede har vært fortalt på nigeriansk tv, der hun også ble identifisert, og at en norsk eksponering ikke vil endre hennes situasjon. Men NRK valgte bevisst å ikke brukes hennes etternavn.

Om vurderingen sier NRK: «På bakgrunn av alle disse opplysningene fra flere uavhengige kilder konkluderer NRK med at et åpent intervju med (navn) ikke ville påvirke hennes sikkerhet i negativ retning, og at det i beste fall kan ha en positiv effekt for hennes framtid at historien hennes blir kjent.»

  

Klageren er ikke beroliget av NRKs tilsvar og opprettholder klagen. Hun mener det er vesentlig forskjell på barn som er rammet av krigshandlinger og barn som har nektet å utføre krigshandlinger. Hun mener også at NRKs undersøkelser hos andre organisasjoner ikke tar høyde for at saken er utradisjonell og at det dreier seg om en jente som ««brandes» for heltestatus, både av nigeriansk media og militære». Hun peker på at reportasjen heller ikke drøfter nigerianske myndigheters motiv i saken.

Klageren mener ellers sammenligningen med MalalaYousafzai er urimelig og irrelevant av flere grunner, ikke minst fordi Malala hadde en familie rundt seg. Endelig etterlyser klageren opplysning om hvem, om noen, som er jentas verge.

  

NRK opplyser at det er militærmyndighetene i Nigeria som fungerer som jentas verge, og at det er disse som har gitt NRK tillatelse til å intervjue henne i forbindelse med den påklagede reportasjen. Konsekvensene av identifiseringen ble også drøftet med dem. Samtidig fremholder NRK at Nigeria ikke er et militærdiktatur, men et land med et åpent og veletablert demokrati som kjemper mot en brutal og ekstrem islamistisk gerilja.

«Det er ingen tvil om at (navn) har vært utsatt for ekstreme påkjenninger, og at hun fortsatt er i en svært vanskelig situasjon. Men det sentrale for oss i denne saken har vært å vurdere om vår omtale og identifisering kan påvirke hennes situasjon i negativ retning, nå eller senere, slik VVP 4.8 pålegger oss å gjøre.»


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et innslag i NRK Søndagsrevyen i oktober 2017. Innslaget handlet om en 11 år gammel jente. Terrorgruppa Boko Haram i Nigeria hadde utstyrt henne med bombebelte og oppdrag om å sprenge seg selv og andre i lufta. Men jenta hadde tatt av seg bombebeltet og var blitt tatt hånd om av nigerianske militære og var nå i sikkerhet.

Klageren mener NRK har opptrådt i strid med god presseskikk ved både å navngi og avbilde henne. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, som pålegger mediene å ta hensyn til hvilke konsekvenser omtale og identifisering kan få for barnet. Klageren mener blant annet at jenta kan bli utsatt for hevn fra Boko Harams side.

NRK avviser at det foreligger brudd på god presseskikk og understreker at redaksjonen er svært varsom med eksponering av barn som har vært utsatt for traumatiske opplevelser. I det foreliggende tilfellet argumenteres det imidlertid med at det var gjort tilstrekkelig med undersøkelser slik at man var trygg på at eksponeringen ikke ville få negative konsekvenser for 11-åringen.

 

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klagen utelukkende handler om hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for den 11-årige jenta i Nigeria. Klager har uttrykt at det påklagede innslaget var viktig, men hun mener at identifiseringen, med navn og bilde, innebærer brudd på god presseskikk.

Slik utvalget ser det, må prinsippet om beskyttelse av barn veie tungt i en vurdering mellom publiseringsviktighet og belastningen for barnet. Dette er begrunnelsen for Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 og norsk presses praksis på området. I punktet heter det blant annet: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.» Jenta, på publiseringstidspunktet under beskyttelse av militæret i Nigeria, har også krav på varsomhet fra norsk presse.

NRK har fortalt en hjerteskjærende historie fra terrorens virkelighet. Slik utvalget ser det, er slike historier viktig å fortelle. Utvalget forstår at redaksjonen har stått overfor vanskelige presseetiske valg, og vil ikke avvise at 11-åringen i ytterste konsekvens kan være utsatt for fare. VVP 4.8 gjelder for alle barn, også barn i andre deler av verden. Selv om publiseringen er NRKs eget ansvar, er det ikke uten betydning at jenta også hadde vært TV-eksponert i sitt hjemland.

Selv om utvalget mener at NRK kunne fortalt den viktige historien på en måte som i større grad ville skjermet jentas identitet, styrket det dokumentasjonen at hun ble identifisert. Hun gir på den måten et ansikt til hvordan barn misbrukes av terrorgrupper i en sak av stor allmenn interesse.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at NRK ikke har brutt god presseskikk.

 

Oslo 23. januar 2018

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Frode Hansen, Liv Ekeberg,
Sylo Taraku, Eva Sannum, Nina Fjeldheim