(NN) mot Smaalenenes Avis

Smaalenenes Avis publiserte mandag 5. september 2016 en artikkel i papirutgaven med tittelen «Overdosedagen. Kirkens Bymisjon åpnet dørene på overdosedagen. «Et sterkt bilde av dødstrusselen»».

Det framgår av artikkelen at Kirkens Bymisjon i Østfold hadde arrangert en skrivekonkurranse om narkotikadødsfall, og at presentasjonen av vinnerne skjedde på den internasjonale overdosedagen 31. august. Videre i artikkelen:

«Leste teksten selv. Vinnerteksten i Indre Østfold er skrevet av en Askim-kvinne som ønsker å være anonym. Hun leste selv opp sitt vinnerbidrag i bymisjonens lokaler onsdag.»

Artikkelen var illustrert med et foto fra opplesningen. Kvinnen er fotografert bakfra mens hun leser teksten sin.
KLAGEN:

Klager er den omtalte kvinnen. Klagen gjelder utelukkende bildebruken. Hun anfører at journalisten/fotografen var informert om at hun skulle være anonym, at det ikke skulle nevnes navn eller publiseres gjenkjennelig bilde. «Så har det seg altså slik at jeg har en tatovering i nakken, noe journalist Per Uno Blørstad var så vennlig å zoome godt inn på og jeg mener bilde i sin generelle form ikke er noe godt eksempel på å beskytte noens identitet.» Klageren mener alle som vet hvem hun er, lett kan kjenne henne igjen på bildet. Klageren mener det foreligger brudd på Vær Varsom-plakatens punkter 3.3, premissene, 3.5, om ikke å oppgi navn på kilder som har gitt opplysninger i fortrolighet, og punkt 4.1, saklighet og omtanke.
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
TILSVARSRUNDEN:

Smaalenenes Avis mener det ikke foreligger brudd på noen av de anførte punktene i Vær Varsom-plakaten. Av avisens tilsvar framgår det at da avisens medarbeider ankom arrangementet ble han møtt i døra av lederen for det lokale laget, Lars Ketil Froholt. «Han forteller at skrivekonkurranse-vinneren ikke ønsker navn og bilde i avisen. Vår journalist spør da om lokalavisen kan ta bilde av henne bakfra. Lars Ketil Froholt går bort og spør tekstvinneren om dette, returnerer så til journalisten og sier det er greit.» I avisens tilsvar opplyses det at Froholt har bekreftet dette i etterkant. Han er sitert slik: «Hun sa ja til bilde bakfra, det viktigste for henne var at ikke ansiktet kunne bli gjenkjent.»

Angående gjenkjennelse på grunn av tatovering anfører avisen at det i våre dager er svært vanlig med tatoveringer, og at fotografen ikke reagerte på denne. Avisen spør om det er brudd på god presseskikk at klageren etter publisering har angret på at hun lot seg fotografere bakfra, som avtalt med avisen.

Avisen viser i til tilsvar til at klageren tekst også var gjengitt på https://overdose2016blog.wordpress.com/ med hennes navn oppgitt.
Klageren skriver i sitt tilsvar:
«Jeg føler egentlig at teksten til Smaalenene taler for seg selv, men jeg har fire punkter som jeg gjentok flere ganger på møtet:
1. Jeg ga tillatelse til å ta et anonymt bilde bakfra.
2. Det er stor forskjell på Smaalenene, som alle leser, og Kirkens bymisjon sine sider.
3. Folk som vet hvem jeg er/kjenner meg vil kjenne meg igjen. De spurte: «Men opplevde du egentlig noe ubehag?» hvorpå jeg svarte at jo, fra nærmeste familie.
4. Hva innholdet i teksten angår, så finnes det en verden utenfor Askim. (For eksempel så vet alle som kjenner meg at jeg har bodd i Kina.)»
Smaalenenes Avis har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et bilde publisert i Smaalenenes Avis som viser en kvinne fotografert bakfra. Kvinnen hadde vunnet en tekstkonkurranse, og det var avtalt at hun skulle være anonym, noe avisen hadde respektert. Kvinnen mener imidlertid avisen skulle forstått at en tatovering øverst på ryggen hennes er så identifiserende at bildet ble publisert i strid med avtalen om anonymitet.

Smaalenenes Avis sier seg lei for at klageren opplever seg utlevert, men avisen mener den holdt seg til avtalen om at fotografering bakfra var akseptabelt, og avviser derfor klagen.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at partene har hatt en noe ulik forståelse for hvilken avtale som ble gjort i forkant av fotograferingen under klagerens opplesing av sin vinnertekst. Klageren mener avtalen var anonymisering, mens avisen viser til at det var avtalt fotografering bakfra. Kjernen i saken blir etter utvalgets mening om redaksjonen skulle forstått at publiseringen av det påklagede bildet var så identifiserende at det brøt med avtalen som var gjort og dermed i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, premissene for publisering. Det registreres ellers av avtalen ble gjort av en mellommann.

Trolig har ingen av partene reflektert over at klageren har et gjenkjennelig merke på ryggen som kunne medføre en begrenset identifisering. Ideelt sett skulle klageren naturligvis gjort oppmerksom på dette, men utvalget mener at fotografen/redaksjonen skulle ha fanget opp og forstått at en slik publisering ville være i strid med avtalen om anonymitet, jf punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten om å klargjøre premissene overfor kilder og kontakter.
Smaalenenes Avis har opptrådt kritikkverdig.
Oslo 25. oktober 2016
Anders Opdahl,
Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Gunnar Kagge
Eva Sannum, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku