NN mot Stavanger Aftenblad

PFU-sak 227/17


SAMMENDRAG:

 Stavanger Aftenblad publiserte onsdag 4. oktober 2017 en nettartikkel med fronthenvisning «Kvinne døde på sykehuset, ektemannen siktet for drap». Henvisningen var illustrert med et foto av en politibil foran et hus. Deler av huset var synlig. Postkasser på veggen var sladdet.

Artikkelen det ble henvist til, hadde tittelen «- Han har ikke gjort noe straffbart, sier forsvareren» og undertittel: «Ektemannen er pågrepet og siktet etter at en kvinne i 30-årene ble funnet hardt skadet på (stedsnavn)». Også her ble det samme bildet brukt.   

  

KLAGEN:

Klageren er eier av den avbildede boligen der den omtalte hendelsen hadde skjedd i underetasjen. Klagen gjelder utelukkende bildebruken. Klager skriver:

«I forbindelse med aktuell sak, sendte Sør-Vest politidistrikt ut en pressemelding hvor det fremgikk at aktuell hendelse hadde skjedd på (stedsnavn) i Stavanger.

Stavanger Aftenblad la deretter på nett ut et bilde av en politibil foran lett gjenkjennelige deler av huset med overskriften: Kvinne døde på sykehuset, ektemann siktet for drap. Se vedlagte bilde.

Stavanger Aftenblad skrev videre i artikkel tilknyttet det vedlagte bilde at aktuell hendelse hadde skjedd på (stedsnavn) i Stavanger.

(Stedsnavn) er et relativ lite område på (stedsnavn) i Stavanger, hvor husbebyggelse er forskjellig og hvor aktuelle hus er lett gjenkjennelige.

Ved å publisere bildet av en politibil foran deler av husets inngangsparti med lett gjenkjennelige kjennetegn er huset i realiteten identifisert av de som er kjent i området, herunder flere barn som går på samme skole som avdødes ene datter, og lett å finne og identifisere for dem som ikke er kjent i området.

I det avbildede hus bor også undertegnede sammen med kone og (x) barn i husets hovedetasje og andre etasje. Aktuell hendelse fant sted i husets sokkelleilighet.»

Klageren mener Aftenbladet har brukt bildet som blikkfang uten å opplyse leserne hvor hendelsen fant sted eller hvem (i huset; sekr.anm.) som var involvert. Klageren opplyser at han er blitt kontaktet og tatt for å være gjerningsmann. En henvendelse fra klageren om å fjerne bildet fra nett, ble ikke imøtekommet av avisen. Klager mener publiseringen bryter med punktene 4.3, 4.6, 4.7 og 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

TILSVARSRUNDEN:

Stavanger Aftenblad forstår at hendelsen og omtalen av den er en belastning, men avisen avviser klagen. Den mener det er helt i kjernen av det journalistiske oppdraget å dekke saken, og at Stavanger Aftenblad ikke bare hadde en selvsagt rett, men også en plikt til å overvåke en slik sak, midt i mediehusets kjerneområde.

Avisen viser videre til det den kaller tidslinjen i dekningen av saken: «Det noe uvanlige i saken er likevel at det tok over 30 timer fra politiet ble varslet til vi omtalte saken i vår nettutgave. Nettopp tidslinjen er relevant her. Politi og ambulanse ble varslet kl. 03.17 natt til tirsdag 3. oktober. Først klokken 10.04 neste dag publiserte vi vår første sak, som også brakte det omtvistede bildet. Selv om vi var tipset om hendelsen, og hadde vært på åstedet siden tirsdag kveld, holdt vi saken tilbake fordi det var så mange uklare omstendigheter. Det gjaldt også hvem som var involvert og hvem som var varslet.»

Avdøde etterlot seg (x) barn i alderen spedbarnsalder, tidlig barnehagealder og skolealder.

‘– Politiet har hatt som prioritet å skjerme dem for omtale av saken. De har fått litt tid til å summe seg før dette har kommet ut,’ sa politiadvokat Erik Rand til Stavanger Aftenblad ved en seinere anledning.

Dette var det selvsagt også viktig for Stavanger Aftenblad å ta hensyn til. Vi ventet med publisering til etter at flere forhold var bekreftet av blant annet politi og i visshet om at pårørende var varslet. Vi identifiserte likevel ikke avdøde eller siktede».

Med hensyn til bildepubliseringen, som er det klagen dreier seg om, viser Aftenbladet nettopp til tidsforløpet, altså fra kl. 03.07 til 10.04 påfølgende dag, altså 30 timer etter at politi og ambulanse ble varslet. I tillegg vises det til at man valgte å gjøre et tett bildeutsnitt og sladde gjenkjennelige ting, som postkasse, for å gjøre dette gjenkjennelig bare for de som likevel har tilknytning til området.

Avisen er ellers uenig med klageren med hensyn til hvor identifiserende stedsnavnet er. (Stedsnavn er i sammendraget fjernet av sekretariatet.) Ifølge avisen er det snakk om et område med sju veier over en strekning på flere kilometer: «Det bor flere mennesker på (stedsnavn) enn på de fleste norske tettsteder det ville vært naturlig å navngi etter en mulig kriminell hendelse.»

Med hensyn til de konkrete klagepunktene heter det i Aftenbladets tilsvar: «I realiteten ser det (derfor) ut til at klager og Stavanger Aftenblad er enige om at Vær Varsom-plakaten pkt. 4.7 er riktig anvendt. Vi har vært varsomme med identifikasjonstegn.»

Med hensyn til punkt 4.6, så handler det punktet om pårørende og ofre, altså ikke klager. Avisen viser til tidsforløpet, at det gikk mer enn 30 timer fra hendelse til publisering, og mener at den har vært lojal mot bestemmelsen, som handler om underretning til pårørende.

Dette er også relevant for punkt 4.8, om hensyn til barn. Angående klagers anførsel om brudd på punkt 4.3 (respekt for privatliv), mener avisen dette ikke er relevant i denne saken.

 

Klageren opprettholder klagen. Han viser til at flere personer skal ha fryktet at det var hans ektefelle som var død og følgelig at han var en mulig gjerningsmann. Klageren mener at Aftenbladets anførsel om at dette var lett å avklare, karakteriserer han som en lettvint ansvarsfraskrivelse.

Klageren trekker i sitt tilsvar inn flere nye punkter i Vær Varsom-plakaten som han mener Aftenbladet har brutt. Etter en dialog med sekretariatet har han trukket disse.

Stavanger Aftenblad opprettholder sin avvisning av klagen. Avisen kan ikke se at klager har tilført noen argumenter som endrer avisens syn.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:  

Klagen gjelder Stavanger Aftenblads bildebruk i forbindelse med en mulig drapssak i Stavanger. En kvinne var funnet hardt skadd i en bolig i et navngitt boligområde. Hun døde på sykehuset og ektemannen ble siktet for drap. Et bilde i tilknytning til omtalen viste en politibil foran et hus. Bare deler av huset vises på bildet.

Klageren og hans familie er bosatt i husets hovedetasje. Hendelsen fant sted i underetasjen. Klageren mener Stavanger Aftenblad brøt god presseskikk ved å bringe bildet fordi det identifiserer huset og retter mistanke mot ham og familien. Han anfører at flere har trodd at det var hans ektefelle som var død, og at han var en mulig gjerningsmann. Han mener dessuten at avisens angivelse av bosted medfører ytterligere identifisering og dermed belastning.

Stavanger Aftenblad avviser klagen. Avisen påberoper seg ikke bare en rett, men også en plikt, til å dekke saker som den aktuelle. Avisen opplyser at det ble gjort presseetiske vurderinger med hensyn til hvordan omtalen skulle gjøres. Det ble ventet i over tretti timer fra hendelse til publisering, og bildet ble beskåret slik at bare litt av huset ble vist. I tillegg ble postkasser sladdet. Med hensyn til stedsnavnet mener avisen at det bor flere mennesker i denne bydelen i Stavanger enn i de fleste lokalsamfunn det ville vært akseptabelt å navngi ved en slik hendelse.

 

Pressens Faglige Utvalg er enig med både Stavanger Aftenblad og klageren i at hendelser som den omtalte bør omtales av pressen. Klagen dreier seg utelukkende om bruken av et bilde der klagers bolig er delvis synlig bak en dominerende politibil.

Etter utvalgets mening var bildebruken i det påklagede tilfellet akseptabel. Utvalget forstår at publiseringen var ubehagelig og innebar en belastning for klageren og hans familie, men mener at bildet naturlig inngår i dekningen av en hendelse av svært alvorlig karakter. Med andre ord – det er utvalgets syn at ubehaget klager opplever, overskygges av informasjonsoppgaven avisen har. Utvalget har også vektlagt at det gikk mer enn tretti timer mellom hendelsen og den påklagede publiseringen.

Utvalget kan heller ikke se at stedsangivelsen, en bydel i Stavanger, var slik at den førte til urimelig identifisering av klageren og hans familie.

Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.

 

Oslo 23. januar 2018

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,
Eva Sannum, Sylo Taraku, Nina Fjeldheim