Heidi K. A. Røreng mot Bladet Vesterålen

PFU-sak 211/21


SAMMENDRAG:

Bladet Vesterålen publiserte mandag 4. oktober 2021 en nettartikkel med tittelen «Traff autovernet – nå er hun tiltalt». Artikkelen var illustrert med et bilde fra ulykken, som viste bilen mot autovernet. En person i bilen var sladdet.

Det ble opplyst når ulykken hadde inntruffet, og det ble referert fra påtalemyndighetens tiltale. Det het at kvinnen hadde vært påvirket, og det ble oppgitt hvilke stoffer hun skal ha vært påvirket av. Det sto også:

«Påtalemyndigheten er klar for å be om en samlet fengselsstraff for de to tiltalepunktene, om kvinnen blir dømt.
Påtalemyndigheten viser til straffeloven paragraf 79 b i tiltalen. Der åpner man for en forlengelse av en eventuell fengselsstraff, for folk som dømmes for liknende forhold de har blitt dømt for før. Kvinnen risikerer også å miste førerkortet.»

Det ble opplyst at rettssaken finner sted i november. 

Torsdag 7. oktober 2021 ble artikkelen også publisert i papiravisen med samme bilde.

 

KLAGEN:

Klager er den tiltalte kvinnen som viser til at mange forsto at saken omhandlet henne: «De har sladdet reg nr og fjeset mitt, men de brukte samme bilde da utforkjøringe[n] hendte og ALLE på denne lille plassen vet det er meg.» Slik klager ser det, skulle avisa ikke publisert bildet i sammenhengen.

Videre reagerer klager på at hun ble kjent med tiltalen og dato for rettssak gjennom avisa: «Jeg er ikke blitt informert. Jeg føler dette er gjort bevisst.» Med henvisning til omtalen av muligheten for forlenget straff «for folk som dømmes for liknende forhold de har blitt dømt for før», innvender klager at hun aldri har vært borti en lignende situasjon eller tidligere blitt dømt for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand.

Hun reagerer også på opplistingen av medikamenter, og mener hun er blitt «stemplet som multinarkoman». Klager viser til at to er utskrevet av lege og «fullstendig lov å bruke», og at hun ikke ønsker at andre skal kjenne til hvilke medisiner hun bruker, da dette er privat. Hun anfører også at det som er inntatt, som ikke er utskrevet av lege, har hun «lov å ha i blodet».

Klager opplever publiseringen belastende og reagerer på at avisa valgte å publisere artikkelen også i papiravisa, etter at hun hadde vært i kontakt med redaksjonen: «Jeg føler meg som et tyggebein (…) for ei lokalavis som bevisst plager enkeltindivider når de i tillegg printer det i papirutgave, 3 dager etter jeg tok kontakt og ba dem i det minste fjerne bildet.»

Klager påpeker: «Og så er jeg tiltalt, ikke dømt. Det er to forskjellige ting. Dette får ikke hvermannsen med seg og skjønner ikke forskjellen.»

I lys av ovennevnte anfører klager brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

  • 3.2, kildekritikk og kontroll av opplysninger
  • 4.3, privatliv
  • 4.7, identifisering
  • 4.12, bildebruk
  • 4.14, samtidig imøtegåelse

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det har ikke vært gjort noe forsøk på å løse saken i minnelighet etter at klagebehandling ble igangsatt.

 

TILSVARSRUNDEN:

Bladet Vesterålen opplyser at redaksjonen ikke finner det «formålstjenlig med minnelig ordning i et tilfelle som dette, der opplysningene er publisert og den påståtte skaden har skjedd. Vi mener dessuten at publiseringen er trygt innenfor regelverket».

Avisen mener omtalen er nøktern og avviser at klager er identifisert gjennom publiseringen: «Utforkjøringen var for det første synlig for alle forbipasserende. Bilen er ikke mer spesiell enn at det fins mange slike i vår region. Vi har også sladdet både kvinnen og bilskiltet for å hindre identifisering. At bekjente av kvinnen av ulike grunner veit at hun er sjåføren er naturlig. Men at dette nærmest alene skyldes Bladet Vesterålens publisering er nokså usannsynlig.»

Når det gjelder innvendingen knyttet til at klager ble kjent med tiltalen gjennom publiseringen, må det det ifølge avisen eventuelt skyldes «at tiltalen er lagt ut på domstolens nettsider før forkynning». Bladet Vesterålen påpeker at det i så fall er uvanlig, fordi «regelen for publisering på domstolens nettsider [er] at tiltaler skal være forkynt forut for publisering». Avisen kan for øvrig «ikke se at dette alene skulle utgjøre et brudd på Vær Varsom-plakaten».

Videre avviser Bladet Vesterålen at avisen har «’stemplet (kvinnen) som multinarkoman’ eller brukt henne som et tyggebein». Avisen kan heller ikke se at det er omtalt private opplysninger og mener det var grunnlag for å omtale «grunnlaget for siktelsen». Avisen skriver: «I Vær Varsom-plakaten heter det at man ikke skal fremheve personlige og private forhold ‘når dette er saken uvedkommende’. Dersom dette er private forhold er det i høyeste grad ikke saken uvedkommende. Tvert imot er opplysningene særs relevante.» Slik Bladet Vesterålen ser det, klarer leserne også «å forstå at kvinnen ikke er dømt i saken». Avisen påpeker: «De blir i alle tilfeller godt hjulpet av vendinger som ‘om kvinnen blir dømt…’, ‘risikerer også å miste førerkortet’ og ‘Rettssaken finner sted…’».

Klager opplyser at hun etter publisering «ringte og TRYGLET om at de fjernet bildet», fordi «til tross for (…) at det er mange x-trailer i distriktet, er det bare jeg som har rød uten takboks». Klager fastholder at hun er «brukt som tyggebein når de velger å trykke reportasjen i papirutgaven flere dager etter» at hun ringte.

Videre skriver klager: «Vi bor i Nord Norge der enhver «by» er som ei bygd.  Ingen pratet om dette, eller visste det før reportasjen.»

Klager opplyser at saken/omtalen har fått mange negative konsekvenser for henne.

 

Bladet Vesterålen har ikke hatt flere kommentarer.

 

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: 

Bladet Vesterålen omtalte i oktober 2021 en tiltale mot en kvinne etter et trafikkuhell. Det ble publisert et bilde fra uhellet, og man kunne se en person i bilen. Personen og registreringsskiltet var sladdet.

Klager er den tiltalte kvinnen, som mener seg gjenkjent gjennom bildebruken. Hun opplyser at hun ikke kjente tiltalen da artikkelen ble publisert. Hun reagerer på at det i artikkelen ble opplyst om en mulig forlenget straff om man er dømt for lignende forhold. Klager innvender at hun aldri er dømt for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand. Videre mener hun avisen har stemplet henne som «multinarkoman», da det er publisert hvilke stoffer hun skal ha vært påvirket av. Hun viser til at det handler om lovlige medikamenter, noen utskrevet av lege, og at det er privat hvilke medisiner hun bruker. Hun opplyser at omtalen har vært belastende, og at hun kontaktet redaksjonen etter publisering. Klager reagerer på at artikkelen likevel ble publisert i papiravisen tre dager senere, og mener bildet i det minste kunne vært fjernet. For øvrig påpeker klager at hun er tiltalt, ikke dømt, og at folk ikke får med seg forskjellen.

Bladet Vesterålen mener omtalen er nøktern og avviser at klager er identifisert. Slik avisen ser det, handler det ikke om noen spesiell bil, og det vises til at både kvinnen og bilskiltet er sladdet. At klager ble kjent med tiltalen gjennom avisen, mener redaksjonen eventuelt må skyldes at tiltalen ble lagt ut på domstolens nettsider før forkynning. Videre avviser Bladet Vesterålen å ha stemplet klager som «multinarkoman». Slik avisen ser det, var det relevant å omtale grunnlaget for tiltalen. Etter avisens mening forstår dessuten leserne at omtalte ikke er dømt, og viser til formuleringer som: «om kvinnen blir dømt», «risikerer også å miste førerkortet» og «Rettssaken finner sted».

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er en del av pressens samfunnsrolle å omtale det som skjer i samfunnet, og Bladet Vesterålen måtte derfor kunne omtale tiltalen.

Etter utvalgets mening kan det være grunnlag for å omtale at en tiltalt skal ha vært påvirket da et trafikkuhell inntraff, når det utgjør grunnlaget for en tiltale. Utvalget mener imidlertid at det her er problematisk at Bladet Vesterålen lister opp de ulike medikamentene, da det handler om opplysninger som kan knyttes til personens helse. Utvalget minner om punkt 4.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP), som maner til varsomhet med omtale av private forhold når det ikke er relevant for saken.

Utvalget viser videre til at en tiltale innebærer en påstand fra påtalemyndigheten om lovbrudd, og at den slik sett må kunne betraktes som en sterk beskyldning mot tiltalte. Som det går frem av VVP 4.14, skal den som utsettes for en sterk beskyldning få anledning til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. I noen tilfeller, for eksempel om den angrepne er fullstendig anonymisert, vil man likevel kunne omgå det strenge kravet til samtidig imøtegåelse.

I dette tilfellet konstaterer utvalget at det er publisert et bilde fra trafikkuhellet, samt at det er opplyst når og hvor ulykken skjedde. Selv om avisen har sladdet personens ansikt og bilens registreringskilt, mener utvalget at bilens utseende, fargen på klærne til personen i bilen, tids- og stedsangivelsene for trafikkuhellet, samt opplistingen av medikamentene, er elementer som sammen kan bidra til en indirekte identifisering av klager. Som det går frem av VVP 4.7, skal mediene være varsomme med identifikasjonstegn når det ikke foreligger et berettiget informasjonsbehov. PFU kan ikke se at det finnes her.

Slik utvalget ser det, har Bladet Vesterålen ikke anonymisert godt nok, og når omtalen i tillegg er såpass detaljert som her, kommer PFU til at klager også skulle vært kontaktet for samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Videre noterer utvalget seg at Bladet Vesterålen i papirpubliseringen dessuten skriver at klager er «dømt for liknende forhold tidligere», noe klager har avvist. PFU kan ikke se at avisa har noe kildegrunnlag for den konstaterende påstanden, og viser til VVP 3.2, som sier at mediene skal kontrollere at opplysningene som gis er korrekte.

Bladet Vesterålen har brutt god presseskikk på punktene 3.2, 4.7 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo, 16. desember 2021

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård,
Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim, Ylva Lindberg