Megahjul Scandinavia AS v. adv. mot Aftenposten

PFU-sak 208/07


SAMMENDRAG:

Aftenpostens nettsted forbruker.no brakte torsdag 9. mai 2007 en artikkel med tittelen «Gransker dekkpriser» Innledningen:
«Flere dekkforhandlere mistenkes for villedende prismarkedsføring. I september i fjor sendte Forbrukerombudet brev til flere dekkforhandlere der de orienterte de største aktørene i bransjen om lovverket. Forbrukerombudet venter nå på at flere aktører i bransjen skal dokumentere påstander de har kommet med i annonser.»
Senere i artikkelen:
«Dekk-kjeden Megahjul er blant dem som har blitt bedt om å redegjøre for sin prismarkedsføring. – Vi er i dialog med Forbrukerombudet og retter oss fortløpende etter deres korreksjoner, sier Trond Aaslid, styreleder i Megahjul. Han sier at Megahjul ikke har noe å skjule, og at dekk-kjeden har dokumentasjonen i orden. – Vi har fokus på å overføre kunnskap til våre kunder. Vi får gode tilbakemeldinger på at vi er åpne, påstår han.
– Stort problem (mellomtittel)
Styreleder Trond Aaslid innrømmer imidlertid at villedende prismarkedsføring er et betydelig og uheldig problem i dekkbransjen. – Det er et veldig stort problem at forhandlere holder sine priser skjult, og oppgir priser som ikke stemmer når man

kommer til butikken, forteller han og bedyrer sin uskyld i den henseende. – Vi er de eneste i bransjen som gir spesfisert skriftlig tilbud over disk og e-post, sier han.
Seks-ukers regel (mellomtittel)
Megahjul har fått beskjed om å føre bevis for annonsepåstander som «alltid best på pris» og «byens beste tilbud». De må også dokumentere at Megahjul har overholdt den såkalte seks-ukers regelen i prismarkedsføring. For at man skal kunne drive salgsmarkedsføring kreves det at firmaets egne etablerte priser er satt ned. Det vil si at firmaet over en seks-ukers periode forut for salget må ha benyttet de prisene det sammenlignes med som reelle utsalgspriser til kundene. Når en vare er solgt til nedsatt pris i mer enn seks uker, vil den nedsatte prisen bli å betrakte som firmaets etablerte pris på varen, ifølge Forbrukerombudet.
Til slutt i artikkelen oppfordres leserne til å sende mail til redaksjonen om de har opplevd misvisende priser på bildekk.

Påfølgende dag, fredag 10. mai kl 01.29, ble det lagt ut et innlegg fra «ikke registrert», med tittelen «Megahjul=Svindel? Ja !»

Innlegget er en detaljert omtale av hvordan firmaet Megahjul selger gamle dekk. I innlegget heter det:

«Trond Aaslid, innehaver av Megahjul (tidligere Cl-service) og Cl-distribusjon har et mål for øye, selge gamle dekk til høyest mulig pris og med høyest mulig fortjeneste. Oppskriften er: Cl-distribusjon kjøper dekk av ymse merker, kvaliteter og produksjonsdatoer på «spot» markedet ute i verden, enkelte merker er kjente merker men som allerede har ligget på lager ute i verden i 4-5 år allerede.»

I innlegget heter det at Megahjul bruker billig arbeidskraft fra Litauen, som arbeider under norsk minstelønn og bor i bedriftens lokaler. Lokalene er ifølge innlegget ikke godkjent til boligformål, og ikke brannsikret. Innlegget var avsluttet med en oppfordring til dekkjøpere hos Megahjul om å sjekke produksjonsdatoen på dekkene.

Senere samme dag kl 13.22 kom et nytt innlegg, med samme tittel, også dette fra «ikke registrert».

«Når det gjelder Megahjul har jeg selv sett kunder fått kjøpt dekk produsert i 1993 og solgt som nye i 2003, disse ble bare vasket og påmontert kundens bil i Fredrikstad. Kunden reiste avgårde med det hun trodde var nye dekk. Dette har jeg opplevd flere ganger.»

(…)

«Flere ganger er det kommet inn dekk påklistret «bleem», dette betyr at disse er vrak og skal ikke brukes. Megahjul får disse meget billig, fjerner klistremerket med «bleem» og selger disse ut igjen. Kunden vet ikke om dette.

Og hvis noen lurer på hvordan jeg har så inngående kjennskap til Megahjul og deres måte og lure folk på, ansatt kanskje ?, lei av å lure godtroende mennesker, kanskje ? Er konkurent eller jobber for konkurerende firma, overhodet ikke ! På tide å få avslørt en av de verste kjeltringene i bransjen, JA !»

KLAGEN:

Klager er Megahjul Scandinavia AS via advokat. Klagen gjelder de to innleggene som kom etter den opprinnelige artikkelen. I klagebrevet framgår det at klageren kontaktet debattansvarlig i Aftenposten via e-brev 12. juli kl 12.208, da han ble oppmerksom på innleggene, nesten to måneder etter at de var publisert. Innleggene ble da omgående fjernet, og i et svar fra Aftenposten til klageren kl 13.55 heter det:

«Vi har forståelse for din frustrasjon over innleggene, og jeg ser at du ber Aftenposten.no om å avstå fra å publisere slike innlegg. Debattsidene til Aftenposten.no fungerer etter prinsippet om at alle i utgangspunktet har full tilgang til å komme med ytringer. Sidene overvåkes så i etterkant for å se til at ingen kommer med innlegg som strider mot de reglene vi følger for vår publisistiske virksomhet. Årsaken til at vi gjør det på den måten er at vi ønsker å oppmuntre til en fri og utvungen meningsutveksling på våre sider. Forhåndssensur strider mot det ønsket.»

Det opplyses videre i avisens svar at Aftenposten ikke har noen opplysninger om personen(e) som har skrevet innleggene, siden de er skrevet av en uregistrert bruker, men at man har anledning til å oppspore vedkommendes IP-adresse (unikt nummer på datamaskin; sekr. anm.), men at avisen normalt ikke utleverer slike nummer.

I klagen heter det at «De grove anklagene i innleggene savner rot i virkeligheten. Aftenposten har også i ettertid erkjent at innleggene var injurierende. Selve innleggene ble fjernet, men overskriften «Megahjul=Svindel? Ja!» ligger fremdelses på nett.» Det anføres videre at siden avisen synes å erkjenne at innleggene var injurierende, finner klager ikke grunn til å kommentere påstandene ytterligere.

Klageren mener det ikke kan være tvil om at innleggene inneholder sterke personangrep og at de burde vært fjernet på avisens eget initiativ i stedet for å være tilgjengelig i nesten to måneder. Videre mener klageren det ikke kan være tvil om at avisens diskusjonsfora på nett også er underlagt redaktøransvaret.

Aftenposten viser til debatten som fulgte artikkelen 9. mai, og anfører at tre innlegg ble sendt fra samme IP-adresse som klagerens henvendelse til avisen 12. juli. Ifølge avisen fører IP-adressen til en PC som tilhører selskapet Safe Computing Fredrikstad AS, der klageren er styreformann. Det opplyses også at selskapet har to ansatte. De tre innleggene inneholder alle påstander til Megahjuls fordel, og var signert henholdvis Oslo, BMW-eier og Snurt. Det heter videre:

«Selv om IP-adressen er unik, er det ikke gitt at det er Trond Aaslid (klageren; sekr. anm.) som har skrevet innleggene. På den annen side er det ingen tvil om at IP-adressen er å identifisere med Aaslid og Megahjuls virksomhet.»

Aftenposten anfører at dette innebærer at klageren må ha kjent til de påklagede innleggene på et langt tidligere tidspunkt enn de to månedene som er angitt i klagen, og at klageren allerede samme dag kunne ha kontaktet avisen. Avisen mener derfor klageren selv har medvirket til at innleggene ble liggende, at klagerens fremstilling er villedende og at PFU står i fare for å bli brukt som et virkemiddel for å kontrollere debatten rundt bransjen og Megahjul. Avisen mener det er viktig å se hele sakskomplekset under ett, og ikke isolert vurdere de påklagede innleggene.

Klagerens advokat fastholder i sitt tilsvar at klageren ikke har skrevet de tre positive innleggene som ble postet 10. mai, og at han først ble kjent med de påklagede innleggene 12. juli, samme dag som han henvendte seg til avisen.

Aftenposten tar til etterretning at klageren hevder han ikke skrev de tre fordelaktige innleggene selv, men mener i alle fall at de kom fra bedriften SAFE Computing Fredrikstad, som består av klageren og en medarbeider. Avisen mener derfor det er vanskelig å tenke seg at vedkommende som postet innleggene ikke informerte sin sjef om de påklagede innleggene, slik at det kunne bli aksjonert. «Hadde Aaslid eller hans medarbeider varslet aftenposten.no tidligere, ville innleggene ha blitt fjernet på et tidligere tidspunkt.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to leserinnlegg på Aftenpostens nettsider med kritikk mot et navngitt firma i bildekkbransjen. De to anonyme innleggene rettet kraftig kritikk mot firmaets salgsmetoder, blant annet påstand om at firmaet selger gamle og defekte dekk. Innleggene kom i en debatt etter en artikkel om prising av bildekk, der firmaet også ble omtalt, og der styrelederen ble intervjuet. Innleggene ble fjernet etter to måneder, umiddelbart etter at styreleder hadde henvendt seg til avisen.

Aftenposten viser til at slik debatt er umoderert, men at innleggene ville blitt fjernet om klageren tidligere hadde bedt om det. Det vises til at det samme dag som de påklagede innleggene ble publisert, også ble postet tre innlegg i debatten fra en PC hos klageren. Avisen hevder med dette å kunne dokumentere at klageren var kjent med og kunne ha reagert på de påklagede innleggene samme dag som de ble publisert.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis anføre at det ikke kan være noen tvil om at de påklagede innleggene bryter med god presseskikk, og at avisen neppe ville publisert innleggene om redaksjonen i utgangspunktet hadde vært kjent med innholdet.

Når det gjelder tidspunktet for når klageren ble kjent med innholdet, har partene en helt forskjellig forståelse av dette, og utvalget kan derfor ikke ta stilling, ut over å konstatere at klageren ikke direkte har svart på avisens anførsel.

Utvalget konstaterer at aftenposten.no umiddelbart fjernet innleggene da klageren gjorde redaksjonen oppmerksom på dem. Klagen reiser imidlertid spørsmålet om hvorfor avisen lot to åpenbart presseetisk uakseptable innlegg bli liggende på sine nettsider i nesten to måneder. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.17, der det blant annet heter. «Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.» Etter utvalgets mening må det i det påklagede tilfellet være åpenbart at redaksjonens rutiner for på selvstendig grunnlag å fange opp slike innlegg, har sviktet. Utvalget mener det ikke er presseetisk akseptabelt å overlate overvåkingen av umodererte nettdebatter til publikum alene.

Aftenposten.no har brutt god pressekikk.

Oslo, 18. desember 2007

Odd Isungset,
Marit Rein, John Olav Egeland,
Henrik Syse, Trygve Wyller