Goodtech ASA mot Finansavisen

Finansavisen publiserte i juni og juli 2015 flere artikler om en korrupsjonssak i bedriften Goodtech.

Den første artikkelen kom lørdag 27. juni. Den hadde tittelen «Korrupsjons-ALARM i Goodtech» og teksten «Kunder og venner badet i gaver: Innleid controller fant fiktiv faktura på 2,5 mill. for T-skjorter. Nå mistenkes grov overfakturering».

Det framgår av teksten inne i avisen at det dreier seg om Goodtech i Sverige.

Tirsdag 30. juni het det på første side: «Problemselskap hastesolgt. Advart mot kjøperne – solgte uansett». Inne i avisen var tittelen «Hastesolgte korrupt virksomhet»

Ingress:

«Industri: Da det ble avslørt korrupsjon i Goodtechs svenske virksomhet, ble det raskt solgt ut til omstridte personer som ikke kunne betale. Det skjedde i strid med råd fra advokat og uten behandling i konsernstyret.»

Onsdag 1. juli var tittelen på førstesiden «Legg lokk på saken og redd verdiene. Hovedeier i intern post.»

Ingress inne i avisen:

«Industri: Hovedeier Rolf Tannergård i Goodtech reagerte kraftig da selskapet hadde gått til politiet med korrupsjonen i selskapet.»

Torsdag 2. juli het det på første side: «Goodtech: Klappjakt på kilde». Tittel inne i avisen: «Alt skal frem».

Ingress:

«Industri: – Jeg vil at all dokumentasjon kommer frem, sier styreleder Stig Grimsgaard Andersen som sier det er viktig å komme til bunns i korrupsjonssaken i Goodtech.»

Fredag 3. juli het det inne i avisen «Hyret advokat i klappjakt på kilde».

Ingress:

«Industri: Mens Goodtech gjennomsyres av korrupsjon har styreleder Stig Grimsgaard Andersen satt advokatfirmaet Selmer på å finne ut hvem som har gitt ut informasjon om korrupsjonsskandalen.»

Lørdag 4. juli het det på første side: «Fusk for 95 mill., mener Goodtech-eier. «Saken må til politiet»».

Inne i avisen var tittelen den samme, ««Saken må til politiet»».

Ingress:

«Industri: Veroslav Sedlak er fjerde største eier i korrupsjonsherjede Goodtech. – Saken må til politiet, krever han.»

KLAGEN:

 Klager er Goodtech ASA ved den omtalte styrelederen. Klagen gjelder utelukkende publiseringene fredag 3. og lørdag 4. juli. Klager anerkjenner ellers «medienes åpenbare rett til å omtale disse saksforholdene, og også til å rette et kritisk søkelys på Goodtechs virksomhet».

Når det gjelder artikkelen 3. juli er det formuleringen i ingressen, «Mens Goodtech gjennomsyres av korrupsjon har styreleder […]», klageren reagerer på. Klager mener dette er en svært alvorlig påstand som betinger en «grundig og uomtvistelig dokumentasjon» og at dette kravet forsterkes i og med at det er avisens egen påstand, ikke framsatt av en annen kilde.

Klager mener dette innebærer brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, som krever at tittel og ingress ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet. Videre mener klageren at når påstanden om gjennomsyring først ble framsatt, utløste det klagerens rett til samtidig imøtegåelse, punkt 4.14. Og når avisen ikke var villig til å rette dette opp i neste dags avis, så foreligger det også brudd på punkt 4.13, om at feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages.

Når det så gjelder artikkelen påfølgende dag, 4. juli, hevder klageren det foreligger brudd på plakatens punkt 4.14 fordi selskapet/styret ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse av påstander som ble framsatt. Det gjelder påstanden om «fusk for 95 millioner» framsatt av aksjonær og styremedlem Sedlak. I artikkelen framgår det at Sedlak har gjennomgått fakturaer for det omtalte beløpet og har funnet feil på noen, ikke på andre.

Videre vises det til Sedlaks påstand om at «man» prøver å dekke over begått ulovligheter og at dette «man» også gjelder styreleder. Klager mener dette er en så alvorlig påstand at den utløser imøtegåelsesretten.

Dessuten mener klager at Sedlaks utsagn om at en eventuell komite som skal granske saken «uansett vil gjøre som styreleder Stig Grimsgaard Andersen sier» også utløser imøtegåelsesretten.

Klager har senere komme tilbake med en tilleggsklage, knyttet til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15 om tilsvarsrett. Det opplyser her at klager var i kontakt med redaksjonen for å få rettet opp de feilaktige opplysningene. Det ble da opplyst at det var mulighet til å komme til orde med et leserbrev. Et slikt ble sendt 3. juli, men kom ikke på trykk i løpet av en uke. Det ble derfor sendt en ettlysning 14. juli. Innlegget ble publisert 15. juli, tolv dager etter publiseringen det reageres på. Klager mener den sene publiseringen i seg selv innebærer et brudd på tilsvarsretten, punkt 4.15.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

 Partene har ikke vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet.

TILSVARSRUNDEN:

 Finansavisen avviser klagen på alle punkter. Angående publiseringen 3. juli viser avisen til at klager har tolket begrepet «gjennomsyres» feil. Det anføres at begrepet er brukt «for å sette det artikkelen handler om i en sammenheng. Artikkelen handler om Goodtechs klappjakt på kilde, og da må vi skrive hva som er bakteppet for dette. Artikkelen er vinklet og handler om hvordan Goodtech driver denne klappjakten –ikke hvorvidt Goodtech gjennomsyres eller ikke».

Finansavisen kan heller ikke se at begrepsbruken utløste en samtidig imøtegåelsesrett (avisen bruker tilsvarsrett; sekr. anm.), fordi det handlet om klappjakten på kilden, noe klager ifølge avisen har fått full anledning til å kommentere.

Angående artikkelen påfølgende dag, med tittelen «fusk for 95 millioner» peker Finansavisen på at artikkelen handler om merkelige fakturaer for dette beløpet, og at tallet 95 er brukt for å forklare bakgrunnen. Avisen ser at stikktittelen «ikke er helt presis», men mener den er innenfor det man må kunne akseptere, «når det for det første ikke er vinklet på dette, og det er tydelig forklart i artikkelen». Det vises også til at topptittelen inne i avisen bruker formuleringen «mistenkelige fakturaer for 95 millioner».

Avisen mener videre at når Goodtech-saken ble kjørt i over en uke med ulike vinklinger, så er intervjuet med styremedlem Sedlak en del av en løpende meningsutveksling. Det vises i denne sammenhengen til at klageren, Goodtech ASAs styreleder to dager tidligere fikk stå fram med «Alt skal frem» til tross for at han tidligere skal ha vært enig om å legge lokk på saken.

Angående klagepunktet om at «man» også skal ha inkludert klageren, benekter Finansavisen dette og avisen kan ikke se at «man»-begrepet skal ha utløst klagerens imøtegåelsesrett.

Med hensyn til klagepunktet om brudd på tilsvarsretten fordi leserinnlegget, altså tilsvaret, fra klageren først ble publisert 12 dager etter at det ble mottatt, viser Finansavisen til at det skyldes menneskelige feil i redaksjonen i en tid med mye sommervikarer og stor pågang. Avisen opplyser at man har lav terskel for å setter leserbrev på trykk og mener ellers at klager burde sendt purremail da innlegget ikke kom på trykk, i stedet for å vente i halvannen uke.

Avslutningsvis anfører Finansavisen at artikkelserien om Goodtech, der klageren har innklaget to av en serie artikler, er et ledd i pressens viktige samfunnsoppdrag.

Klageren har vanskelig for å akseptere Finansavisens beskrivelse av bruken av «gjennomsyres»-ordet. «Vi er svært forundret dersom det er ansett som god presseskikk å bruke så alvorlige og skadelige påstander som rekvisitter i en ønsket dramaturgi.» Klageren opplyser videre at omsetningen i det selskapet der korrupsjonen skal ha foregått, utgjør 2,5 prosent av selskapets omsetning og 1,5 prosent av antall ansatte, og dermed en liten og tydelig avgrenset del av virksomheten. Klager kan ikke se at virksomheten på noen måte «gjennomsyres av korrupsjon».

Med hensyn til publiseringen 4. juli, kan ikke klageren se at Finansavisens anførsler rokker ved «at det i artikkelen fremsettes tre konkrete påstander/beskyldninger som utløser Goodtechs rett til samtidig imøtegåelse.» Klager mener det dreier seg om nye påstander/beskyldninger av konkret karakter og som avisen ikke har sannsynliggjort ikke utløser en slik rett. Det avvises at det dreier seg om en løpende meningsutveksling.

Angående påstanden om brudd på 4.15 på grunn av sen publisering av et tilsvar, mener klageren at det må være avisens ansvar å påse at det etiske regelverket etterleves.

Finansavisen skriver om bruken av «gjennomsyret»-ordet: «Selv om Finansavisen ikke har grunnlag for å påstå at korrupsjonen pågår i «all virksomhet i Goodtech», noe vi heller ikke har skrevet, kan vi dokumentere at det har pågått i stor stil i en sentral del av virksomheten samtidig som helt på topplan er dokumentert sterk motstand mot å gå til politiet med saken og i stedet at det helt til topps i selskapet er dokumentert at det har vært enighet om at det skulle legges lokk på korrupsjonen.» Det anføres også at den påklagede artikkelen ikke handler om at selskapet er gjennomsyret av korrupsjon eller ikke, men at uttrykket var bakteppe for jakten på Finansavisens kilde.

Med hensyn til den sene publiseringen av klagerens tilsvar vises det igjen til at det var en intern feil i redaksjonen som var årsaken til dette, men at tilsveret ble publisert da redaksjonen ble gjort oppmerksom på feilen.

Generelt viser Finansavisen til at Goodtech har fått komme til orde «så mye de har ønsket».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:  

Klagen gjelder to artikler i en mer omfattede serie i Finansavisen om korrupsjon i et svensk datterselskap av selskapet Goodtech ASA. I den ene artikkelen het det i ingressen at «[M]ens Goodtech gjennomsyres av korrupsjon» har styrelederen satt et advokatfirma på å finne kilden for informasjonen. I den andre artikkelen het det på første side at en av selskapets eiere mente at det dreide seg om «[F]usk for 95 mill.».

Klager er selskapet ved styrets leder. Det anføres at korrupsjonssaken kun gjelder en minimal del av virksomheten og at påstanden om at firmaet er gjennomsyret av korrupsjon, ikke er korrekt. Videre pekes det på at det ikke er snakk om fusk for 95 mill. kroner, og at dette er klargjort mot slutten av den påklagede artikkelen. Det klages dessuten over manglende mulighet til samtidig imøtegåelse, samt at Finansavisen brukte nesten to uker på å publisere et tilsvar fra klageren.

Finansavisen avviser klagen på alle punkter. Med hensyn til påstanden om at Goodtech er gjennomsyret av korrupsjon, anfører avisen at dette var ment som en beskrivelse basert på at styreleder i en artikkel dagen før hadde sagt at all dokumentasjon i saken skal frem. Når det gjelder påstanden i tittelen om fusk for 95 mill., innser avisen at dette var upresist, og at det dreide seg om mistenkelige fakturaer for dette beløpet, og at dette blir forklart i artikkelen. Med hensyn til den sene publiseringen av klagers tilsvar opplyser avisen at dette skyldes uerfarne ferievikarer.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis slå fast, som klageren også gjør, at Finansavisen hadde all rett til å omtale korrupsjonssaken i Goodtech-systemet. Klagen dreier seg imidlertid om ordbruk og karakteristikk som klager mener rammer bedriften på en urimelig måte, samt om retten til å få ta til motmæle.

Utvalget er uenig i Finansavisens begrunnelse for å kunne påstå at Goodtech er «gjennomsyret av korrupsjon». Den åpenbare tolkningen av en slik karakteristikk, er at selskapet er preget av ulovlig virksomhet, mens det i realiteten dreier det seg om en mindre del av virksomheten. Ingressen er derfor i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der heter det at titler og ingresser skal ha dekning i stoffet. Utvalget mener i tillegg at det her dreier seg om en beskyldning om straffbart forhold som utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse

Når det gjelder førstesidetittelen der det hevdes, med en av firmaets eiere som kilde, at det er funnet fusk for 95 millioner kroner mener utvalget også her at det ikke er dekning i stoffet. I artikkelen er det derimot forklart at det er funnet fusk i mistenkelige fakturaer for et ukjent beløp. Her mener utvalget i tillegg at klager burde fått komme samtidig til orde for å svare både på denne og andre påklagede påstander, i tråd med kravet i plakatens punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.

Utvalget mener dessuten, som klageren, at Finansavisens sendrektighet med å bringe firmaets tilsvar, innebærer et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.15. Dette punktet pålegger redaksjonen å bringe et rettmessig tilsvar «snarest mulig». Det må være avisens ansvar å opprettholde et system for å fange opp slike tilsvar og publisere dem uten unødig opphold. Dette er særlig viktig når anklagene er alvorlige og avisen heller ikke hadde gitt klager mulighet til samtidig imøtegåelse i de påklagede artiklene.

Finansavisen har brutt god presseskikk.

Oslo 21.09.2015

Alf Bjarne Johnsen,

Alexandra Beverfjord, Øyvind Brigg, Kirsti Husby,

Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen, Øystein Stray Spetalen