Martin Vindheim mot Lister/Lister24

Lister publiserte en nyhetsartikkel torsdag 2.juli 2015 med forsidetittelen «-Dommeren mener vi lyver» og henvisningsteksten:

«De tidligere ansatte i Regnskapstema AS følger seg dårlig behandlet av lagmannsretten etter å ha tapt mot Martin Vindheim, deres tidligere forretningspartner: – Dommeren mener vi lyver, sier de.»

Tittelen inne i avisen er: «– Det var det verste jeg har vært med på». Brødteksten startet slik:

«- Det er det verste jeg har vært med på. En forferdelig opplevelse. Slik beskriver Øystein Svendsen følelsen av å bli avbrutt av dommeren (Dag Bugge Nordén) i lagmannsretten da han forklarte seg i saken rundt Regnskapstema AS, […]

Ifølge advokaten til Svendsen og Jåtog, Andreas Bjørn Salvesen, er det lovpålagt at partsforklaringene foregår uten avbrytelser fra dommeren. Dette var også Svendsen informert om og han hadde derfor planlagt å snakke fritt, men det fikk han ikke. Da Svendsen etter fem minutter, ifølge han selv, nevnte ordet trakassering, skal dommeren ha brutt inn og spurt kritisk hvor dette sto i dokumentene.

[…]

Under mellomtittelen «Saken» stod det:

«Byremo, Homeland og Jåtog eier sammen Lister Regnskap som ble startet som følge av det dem kaller umulige arbeidsvilkår i Regnskapstema. Saken ble vunnet i Kristiansand tingrett, men tapt i Agder lagmannsrett.

– At dommeren hindret sakens opplysning var forferdelig. Jeg fikk ikke anledning til å forklare meg om virkningen av ulovlige pengeuttak som lagmannsretten fant legitime uten å forklare hvorfor. Dommerne viste ikke alminnelig interesse for saken, men ønsket kun å få belyst spørsmål om trakassering med krav om henvisning til dokumentene. De var overhodet ikke interessert i å høre min forklaring. sier Svendsen, som eide Regnskapstema AS sammen med Vindheim, før han ble daglig leder i Lister Regnskap.»

[…]

«Til tross for at vi detaljert kunne beskrive våre opplevelser heter det i dommen at det vi sa ikke var troverdig. Med andre ord sier dommeren at vi lyver.»

Avisen har kontaktet dommeren. Han svarer:

«-Dommere kommenterer i alminnelighet ikke rettsavgjørelser eller rettsforhandlinger. Til din orientering nevner jeg at lagmannsrettens dom ble påanket med en lignende begrunnelse, og at Høyesterett ikke tillot anken fremmet.»

I en underartikkel med tittelen «Dette har ingen rot i virkeligheten» uttaler Vindheims advokat seg:

«Martin Vindheims advokat, Gisle Danielsen, mener motparten bommer fullstendig når de hevder seg urettferdig behandlet. – Vindheim ble i sin partsforklaring to ganger instruert av retten om å komme inn mot stridens kjerne. Det rettet han seg etter. Svendsen fikk tilsvarende instrukser fire ganger i løpet av kort tid, uten at verken han eller hans advokat evnet å ta dette inn over seg.»

(…)

«- Dette var ikke uventede spørsmål og jeg blir overrasket dersom ikke Svendsen forventet å få disse spørsmål. Hans problem var slik jeg ser det mer at han ikke hadde troverdig svar på spørsmålene som styrket egen sak. Han ble slik jeg oppfattet det «avslørt», i motsetning til i tingretten hvor retten ikke i samme grad så de store usammenhenger i forklaringen hans.»

 «- Vi er godt fornøyd med lagmannsrettens dom, og særlig at både vi og lagmannsretten finner tingrettens dom uforståelig. Det er ikke dagligdags med så vidt klare ord i en lagmannsretts dom, sier han.»

KLAGEN:

Klager er Martin Vindheim. Han mener den tapende part får komme til orde med sterke beskyldinger som han ikke har fått mulighet til samtidig å imøtegå. Det gjelder spesielt denne uttalelsen:

«- At dommeren hindret sakens opplysning var forferdelig. Jeg fikk ikke anledning til å forklare meg om virkningen av ulovlige pengeuttak som lagmannsretten fant legitime uten å forklare hvorfor.»

Klagers advokat fikk seg kun forelagt noen korte spørsmål før publisering. Klager reagerer også på at følgende setning fra advokatens svar ble fjernet:

«Når det gjelder spørsmål om forlik, så er dette noe begge parter i en tvist kan ta initiativ til. Basert på den aggressive tone og holdning motparten har hatt hele tiden i konflikten, herunder at de allerede 5 dager etter at tvisten var en faktum skrev til Vindheim at «forhandlingenes tid er over», så har ikke denne side ansatt at det forelå noe grunnlag for forlik.»

Klager viser ellers til vedlagt dom.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Lister avviser klagen. Det anføres at kritikken i artikkelen «utelukkende retter seg mot domstolen, og da spesielt dommerens opptreden i retten, hans behandling av de to saksøkte da de vitnet under rettssaken og hans beregning av erstatningssummen Vindheim ble tilkjent». Videre opplyses at dommeren ble bedt om å kommentere kritikken, og i tillegg ble Vindheims advokat, Gisle Danielsen, kontaktet for kommentar.

Advokat Danielsen ble først forsøkt kontaktet på telefon, men svarte ikke. Avisen sendte derfor fire konkrete spørsmål på e-post (se avisens tilsvar), og advokaten svarte på disse. Det vises også til at journalisten fulgte opp med et telefonintervju av Danielsen. «Der karakteriserte Danielsen motpartens uttalelser som «bare tull».» Se ellers underartikkelen med intervjuet av Danielsen.

 Lister ønsker å poengtere to forhold:

 «1. Vår oppfatning er at Vindheim har fått anledning til samtidig imøtegåelse, all den tid

vi kontaktet og intervjuet hans advokat både skriftlig og muntlig. Så langt vi kjenner

til, er det vanlig praksis at advokater forhører seg med sine klienter før de kommenterer denne type saker.

2. Kritikken fra motparten rettes utelukkende mot domstolen og dommerens håndtering

av saken. Derfor var det mer naturlig å henvende oss til Vindheims advokat og til dommeren for kommentarer. Vi finner det dessuten besynderlig at Vindheim først kritiserer avisen for ikke å kontakte ham for en uttalelse, for i neste omgang å nekte å kommentere brevet han har skrevet til Advokatforeningens disiplinærutvalg der han klager inn motpartens advokat Andreas Bjørn Salvesen. Hvis Vindheim virkelig ønsker sin side av saken mer belyst, er det merkelig at han ikke benytter seg av muligheten når avisen tar kontakt og vil følge opp saken.»

Videre: «Når det gjelder det konkrete sitatet om «ulovlige pengeuttak», så står det i samme sitatet at uttakene ble funnet legitime av lagmannsretten. Vi finner slik sett Vindheims kritikk som oppkonstruert.»

Om påstått utelatelse av advokatens svar: «Danielsen ble intervjuet både via e-post og på telefon, og burde vite at ikke alt som blir sagt og skrevet i slike sammenhenger nødvendigvis kommer på trykk. Journalistens jobb er å balansere saken og sørge for at de ulike partens syn kommer frem. Det mener vi er blitt gjort på en utmerket måte her. Vi kan ikke se at setningen som Vindheim peker på at er ble tatt bort, er avgjørende for hvordan leserne oppfatter de to artiklene. For ordens skyld: Danielsen ba aldri om sitatsjekk.»

Klager hevder imidlertid at problemet her er at advokaten ikke ble forelagt artikkelen slik den ble publisert. Klager anfører at når han fremstilles på den måten som han gjør i artikkelen, så har han uttalerett.

Det vises ellers til at 6 dommere (3 i lagmannsretten og 3 i høyesterett) hadde felles syn på at det motparten fremførte ikke var til troende. Klager mener også det er mange feil i artikkelen, og viser til dommen, og hevder at dette burde fremkommet i artikkelen. Klager mener avisen skulle vært tilstede i lagmannsretten, eller i det minste satt seg inn i dommen, slik at fremstillingen kunne blitt mer nyansert.

Lister hadde ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i avisa Lister om en rettssak der den tapende part kritiserer dommeren fordi de ikke fikk mulighet til å forklare seg godt nok, blant annet om det de mente var ulovlig pengeuttak. Det fremkom av artikkelen at den tapende part ikke ble trodd av retten, og at dommeren mente de løy. Saken var anket til høyesterett, men ble avvist der. Både dommeren og motpartens advokat uttalte seg i artikkelen.

Klager er motparten; han som vant saken. Han reagerer på at han ikke ble kontaktet før artikkelen, og mener den tapende part fremsetter sterke beskyldninger mot ham som han skulle fått mulighet til å samtidig imøtegå. Han mener det ikke holder at kun hans advokat ble kontaktet. Det vises også til at advokaten ikke fikk seg forelagt hele artikkelen, og at viktige deler av advokatens svar ble utelatt fra artikkelen.

Lister anfører at beskyldningene i artikkelen retter seg mot dommeren og retten. Det vises også til at dommeren får imøtegå kritikken. Avisen kan ikke se at det fremkommer sterke beskyldninger mot klager. I sitatet om «ulovlige pengeuttak», står det samtidig at uttakene ble funnet legitime av lagmannsretten. Det vises ellers til at klagers advokat var kontaktet med en rekke spørsmål og fikk god plass til å kommentere. Avisen hevder retten til å prioritere.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt seg om medienes rett til å velge en vinkel, et ståsted å se et sakskompleks ut ifra. Det forutsetter imidlertid at omtalen ellers er i tråd med Vær Varsom-plakaten.

I det påklagede intervjuet kommer den tapende part med sterk kritikk av dommerens opptreden, og dommeren blir i tråd med punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten kontaktet for å svare på kritikken. I tillegg refereres det noe til selve saken mot klager. Avisen har derfor kontaktet klagers advokat og han får komme godt til orde med da motpartens synspunkter. Utvalget mener det er naturlig å tro at advokaten, som avisen kontaktet, hadde mandat til å snakke på vegne av klageren.

Utvalget registrerer at klager reagerer på refereringen til striden omkring ulovlig pengeuttak, men utvalget mener det kommer godt frem – i samme setning – at lagmannsretten mente at så ikke hadde skjedd. Det er også tydelig at klager vant saken i retten og at tapende part ikke ble trodd. Utvalget minner om at det normalt ikke er presseetisk påkrevd å innhente samtidig imøtegåelse ved gjengivelse av rettsavgjørelser, ettersom kontradiksjon er en del av den rettslige prosessen.

Utvalget kan heller ikke se at avisen skal ha utelatt avgjørende uttalelser fra advokaten, og minner klager om at ingen andre enn redaktøren kan gripe inn i redigeringen og presentasjonen av redaksjonelt materiale.

Lister har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 24. november 2015

Alf Bjarne Johnsen,

Øyvind Brigg, Alexandra Beverfjord, Tone Angell Jensen,

Øystein Stray Spetalen, Eva Sannum