NN m. fl. mot Innherreds Folkeblad
Innherreds Folkeblad og Verdalingen hadde tirsdag 2. oktober 2001 en henvisning på førstesiden med tittelen » Jaktlag skadeskjøt tre elger «. Henvisningsteksten lød:
» Et jaktlag ved (oppgitt sted) er satt under politietterforskning etter at tre elger ble skadeskutt lørdag kveld .»
Som illustrasjon ble brukt et arkivbilde av en (ikke skadeskutt) elg.
Artikkelen det henvises til sto på side 6 og var illustrert med den samme arkivelgen, under den firespaltede tittelen » Tvilsom elgjakt «. Her het det i ingressen:
«Sist lørdag kveld ble tre elger skadeskutt av samme jaktlag i Verdal, og de uheldige jegerne er nå satt under etterforskning av politiet.»
Og videre i brødteksten:
«Regelen er nemlig klar: hvis man skadeskyter et dyr, må jakten avbrytes til dyret er funnet og avlivet, eller til alt er gjort for å finne dyret. Det er ennå for tidlig å si noe om hvor mye ressurser politiet vil sette av til å oppklare dette. De vet hvem synderne er, og det er klart at jegerne hadde maksimal uflaks, men det er også utvist en viss uaktsomhet .»
I artikkelen intervjues en vaktsjef i politiet. Han omtaler skytingen som «hasardiøs», og sier «det virker som om jakta har kommet ut av kontroll». Skogbrukssjefen uttaler at han synes «det er meget skuffende at slikt kan skje», men at omstendighetene ikke er helt klarlagt.
Artikkelen avsluttes slik:
«Mandag var jaktas siste dag før den tas opp igjen senere i høst. Så nå kan skogens konge spasere i fred for skytegale jegere i noen uker før det er på?n igjen.»
I bildeteksten, under elgen, heter det: «UTRYGT: Det hjelper lite å være ?skogens konge? dersom jegerne ikke følger spillereglene.»
Samme dag hadde avisen en kort lederartikkel (annenleder) med tittelen » Jaktskandale «. Her het det i sin helhet:
«Elgjakta er årets høydepunkt for svært mange verdalinger. Å komme seg ut i marka, treffe jaktkamerater og høste av naturens overflod er en berikelse i tilværelsen. Dette forstår vi til fulle, men vi blir desto mer frustrert når vi får høre om jaktlag som ikke tar skadeskyting alvorlig nok. Ifølge politiet har et jaktlag i bygda prestert å skadeskyte tre elger ? og avsluttet det hele med å skyte en annen elg!
Reglene sier at når en elg skadeskytes, skal alt settes inn på å finne dette dyret. All annen jakt skal opphøre. Dersom det medfører riktighet at et jaktlag har skadeskutt tre elger og likevel fortsatt jakta, har vi knapt ord. Jaktskandale, er det første vi tenker på. Og sant og si, vi forventer bedre av de som sitter på post. Eller hva mener dere sjøl, elgjegere?»
KLAGEN:
Klageren er en av de omtalte jegerne, på vegne av hele jaktlaget. Det hevdes innledningsvis at jaktlaget er » forhåndsdømt i en sak som er under etterforskning «, samtidig som de er identifisert . Dessuten heter det at redaktøren på lederplass har » hengt seg på artikkelens feilaktige bilde av situasjonen .»
Når det gjelder klagerens påstand om identifisering, selv om navn ikke er brukt, påpekes det at området som omtales bare har ett jaktlag . Ifølge klageren er det i det minste alminnelig kjent hvem som er jaktleder, og » i ett såpass oversiktlig miljø vil det derfor være enkelt å identifisere hvilket jaktlag dette dreier seg om «.
Klageren viser videre til formuleringer som tydelig peker på skyld, til tross for at saken er under etterforskning. Det samme gjelder sitater fra den intervjuede polititjenestemannen.
Dessuten påpeker klageren at han ikke ble kontaktet av avisen om saken , og at han dermed ikke fikk anledning til å imøtegå påstandene.
Om lederartikkelen skriver klageren at også den er forhåndsdømmende. Han finner dessuten lederen usaklig, og mener den dermed bryter med punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten.
Klagen avsluttes slik:
«Innherreds Folkeblad og Verdalingen har forhåndsdømt og identifisert oss i en sak som var under politietterforskning. Dette er det mest alvorlige. I etterkant har etterforskningen bevist at det ikke er gjort noe lovbrudd. Utfallet av etterforskningen har for øvrig ingen betydning.
Artikkelen av journalist Tore Meirik, og lederartikkelen av redaktør Tor Ole Ree har i tillegg ensidig vinkling, og begge er til dels usaklig. Setningsoppbygging og ordvalg er gjort slik at det ytterligere forverrer inntrykket av jaktlaget.
Redaktøren har oppfordret elgjegerne generelt til debatt som ikke har bakgrunn i det faktiske forhold.
Som vi har vist ovenfor foreligger det en rekke brudd på god presseskikk. Flere punkter i Vær Varsom Plakaten er brutt. Innslaget er også i strid med prinsipputtalelsen fra Pressens Faglige Utvalg datert 15. desember 1992. Samlet sett er det ett grovt brudd på god presseskikk.»
TILSVARSRUNDEN:
Avisen skriver i sitt tilsvar:
» Vår artikkel har sitt utspring i uttalelser fra politiets vaktsjef og etterforskningsleder, og Verdal kommunes skogbrukssjef. Ingen av disse er feilsitert i artikkelen . Når det gjelder klagens første punkt, kan vi ikke være enige i at vi har identifisert jaktlaget . Verken bilde eller navn på de involverte er nevnt. Ingen av våre kilder var imidlertid tilbakeholdne om å fortelle hvilket område det dreide seg om . På førstesiden valgte vi å skrive hvor dette skjedde da vi mente det er en relevant opplysning, med tanke på at elgjakt i Verdal foregår over store områder og omfatter mange jaktlag . Journalisten forsøkte å finne ut hvilket jaktlag dette var, men greide ikke å få ut navnet på laget. Lukkede kilder ble kontaktet og spurt i tillegg til etterforskningsleder og kommunens skogbrukssjef. Vi fikk heller ingen råd om hvordan vi kunne sirkle inn hvilket jaktlag dette dreide seg om.
Vi mener videre at vi ikke forhåndsdømmer jaktlaget blant annet fordi vi skriver at » jakten på den skadeskutte elgoksen pågår i skrivende stund «. Det står videre at » saken er opp til etterforskning «, noe som tilsier at ingen er dømt. Det påpekes også at » hendelsesforløpet ennå er uklart «, at » jegerne hadde maksimal uflaks » og at de var » uheldige «. Men det viktigste gjenstår; tre elger var skadeskutt. Dette var opplysninger vi ikke kunne holde tilbake .
Når det gjelder uttalelsen om at politiet vet hvem synderne er, er den basert på vaktsjefens og etterforskningslederens uttrykk for at jaktlaget viste en viss uaktsomhet. At det hjelper lite å være skogens konge hvis jegerne ikke følger spillereglene er en uttalelse på generelt
grunnlag , også basert på politiets oppfattelse av jegerne som uaktsomme. Vår beskrivelse av hendelsesforløpet er basert på etterforskningslederens uttalelser.
Sitatene fra politiets vaktsjef, Knut Grøtting, er korrekt gjengitt. Kommentarene hans er tydelig skilt fra vårt referat fra hendelsesforløpet, som vi fikk oppgitt fra politiets etterforskningsleder. Når det gjelder skogbrukssjef Trond Rians uttalelser, er de også korrekt gjengitt.
Når det gjelder lederen, tas det i den forbehold om riktigheten i det som har kommet fram . Lederen uttrykker videre et ønske om debatt omkring skadeskyting av elg. Det er en debatt ingen elgjegere har ønsket å ta.
Vi mener at vi har satt søkelyset på og omtalt en svært viktig sak; nemlig skadeskyting av elg. Den aktuelle hendelsen var spesiell i og med at tre elger var skadeskutt. Vi vil også nevne at jaktlaget ikke på noe tidspunkt i etterkant har tatt kontakt med redaksjonen for å eventuelt komme med en annen versjon av det som skjedde.»
Avisen har i tillegg opplyst at grunnen til mangel på samtidig imøtegåelse er at man ikke fant ut hvem som var jaktleder.
Klageren opprettholder sitt synspunkt på at man i praksis ble identifisert, selv om ikke navn ble brukt. Som dokumentasjon har man vedlagt en erklæring fra Verdal Jeger- og Fisker-forening, der det heter: » Etter vårt syn er det lett å finne ut hvilket jaktlag det er snakk om når stedet Malså er nevnt .» For øvrig gjentar klageren i sitt tilsvar påstandene om mangel på samtidig imøtegåelse og forhåndsdom.
Avisen har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne, et jaktlag i Nord-Trøndelag, mener lokalavisen Innherreds Folkeblad og Verdalingen i en reportasje og en lederartikkel forhåndsdømte dem ved å fastslå at tre elger var skadeskutt av jaktlaget. Selv om klagerne ikke var navngitt, mener de avisens opplysning om i hvilket område jakten foregikk, i seg selv var tilstrekkelig til å identifisere dem. Klagerne mener også at de burde ha blitt kontaktet og gitt anledning til samtidig imøtegåelse av påstandene.
Innherreds Folkeblad og Verdalingen tilbakeviser klagepunktet om forhåndsdom, siden det forelå som et faktum at tre elger var skadeskutt i klagernes jaktområde. Avisen viser til at opplysningene delvis kom fra politiet, som etterforsket saken. For øvrig anfører avisen at journalisten forsøkte å få kontakt med jaktlagets leder for kommentar, uten å lykkes.
Pressens Faglige Utvalg mener Innherreds Folkeblad og Verdalingen var i sin fulle rett til å omtale den skadeskyting av elg som vitterlig hadde funnet sted.
Når det gjelder muligheten for gjenkjennelse av klagerne, anser utvalget at denne uansett ville være stor innenfor jaktmiljøet. Etter utvalgets mening bidro den konkrete angivelsen av jaktområdet snarere til at mistanke ikke ble kastet på en større krets av jegere. Selv om avisen kunne ha anstrengt seg ytterligere for å få kontakt med klagerne, kan ikke utvalget se at det var av avgjørende betydning for omtalen av saken.
Innherreds Folkeblad og Verdalingen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 18. desember 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Marvin Wiseth