Amund Peder Teigmo mot Ságat

PFU-sak 184/15


SAMMENDRAG:

 Ságat publiserte torsdag 23. april 2015 en forsidehenvisning med tittelen «- Teigmo trakasserer kvinner i politikken». Hovedartikkelen inne i avisen hadde tittelen «Han har lite til overs for Sissel Gaup».

Ingress:

«Amund Peder Teigmo (SP) har lite til overs for hvordan Karasjoklistas politiker Sissel Gaup smører kommunens ansatte ut i avisene.»

Oppslaget var illustrert med et bilde av Teigmo.

En underartikkel har tittelen «- Teigmo trakasserer kvinner». Ingress:

«- Det er ikke første gangen Amund Peder Teigmo angriper offensive kvinnelige politikere.»

Videre i artikkelen:

«Det sier Sissel Gaup i Karasjoklista. – Han trakasserer oss kvinner når vi kommer med våre forslag og meninger. Jeg har tidligere skrevet leserinnlegg der jeg har skrevet leserinnlegg der jeg har skrevet at enkelte i posisjon neglisjerer oss kvinner. Han har vært ufin mot enkelte kvinner på møter, men aldri blitt klubbet ned.

 Oppfatter du at han er nedsettende mot kvinner i politikken?

 Ja det har jeg opplevd både i kommunestyret og formannskapet. Jeg blir lei meg når jeg blir angrepet for at jeg er bekymret for det høye sykefraværet i kommunen. Karasjoklista har vært bekymret siden 2012 og det er lite som har skjedd siden den gangen. 11. desember i fjor vedtok et enstemmig kommunestyre at administrasjonen må igangsette arbeidet med å få ned sykefraværet til 6 %.»

Gaup sier også at hun er forundret over at Teigmo er kritisk til tidligere uttalelser fra henne gjengitt i Ságat.

Artikkelen er illustrert med et bilde av Gaup, med slik bildetekst: «Føler seg trakassert:

– Teigmo trakasserer oss kvinner når vi kommer med våre forslag og meninger.»  

Ságat brakte fredag 24. april et leserinnlegg med tittelen «Karasjoklista og sannheten». Her tar en navngitt person Teigmo i forsvar.

 

KLAGEN:

Klager er omtalte Teigmo. Han anfører at påstanden om at han trakasserer kvinner i politikken ikke er underbygget og at det ikke finnes eksempler å vise til. Han anfører videre han ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse, at påstandene er ubegrunnet og usanne. Han mener Ságat har laget det påklagede materialet uten noen form for kvalitetssikring.

 Han mener Ságat har opptrådt i strid med en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (3.2, kontroll av opplysninger, 3.3, premissene, 4.2, blanding av kommentar og fakta, 4.3,  respekt for privatliv, 4.4 manglende dekning for tittel, 4.14 manglende mulighet for samtidig imøtegåelse og 4.15, tilsvarsretten.

 

Sekretariatet underrettet partene om at saken ville bli forelagt PFU med forslag om forenklet saksbehandling, i tråd med følgende innstilling:

«Slik Pressens Faglige Utvalg ser det, har Ságat omtalt en politisk prosess i Karasjok. Den påklagede underartikkelen der det hevdes at klageren trakasserer kvinner, er i sin helhet et intervju med Karasjoklistas Sissel Gaup. Artikkelen bringer hennes mening om klagerens politiske opptreden. Utvalget forstår at klageren finner dette belastende. At det i den politiske journalistikken brukes personlige karakteristikker, innebærer imidlertid ikke brudd på presseetikken. PFU har også en rekke ganger tidligere slått fast at politikere som deltar i det offentlige ordskiftet, må akseptere ulike former for personkritikk.

Utvalget kan imidlertid ikke ut fra papirene se om klageren i etterkant har bedt redaksjonen om tilsvar til disse påstandene, jfr. Vær Varsom- plakatens punkt 4.15. Det legges til grunn at det er opp til en som mener seg berettiget til tilsvar å ta slikt initiativ. Det konstateres ellers at avisen har brakt et innlegg som tar klageren i forsvar.

Utvalget konkluderer med at Ságat ikke har brutt god presseskikk.»

 

Klageren hadde en kort kommentar til sekretariatets innstilling. Han gjentok at det framstår som om det ikke er en meningsytring at han trakasserer kvinner i politikken, men at det slås fast som et faktum. Han viser også igjen til at han ikke fikk anledning til samtidig kommentar. 

 

Pressens Faglige Utvalg besluttet i sitt møte 25. august 2015 å igangsette full klagebehandling.

 

TILSVARSRUNDEN:

Ságat anfører innledningsvis i sitt tilsvar at den påklagede artikkelen «- Teigmo trakassser kvinner» er et svar, en kommentar, til artikkelen over, der klageren retter kritikk mot den omtalte kvinnelige politikeren – Sissel Gaup . Denne artikkelen var basert på en pressemelding fra klageren og den var igjen et tilsvar til et intervju med Gaup publisert i Ságat to dager tidligere. Avisen mener med dette at den påklagede artikkelen må ses som en del av en løpende politisk debatt der begge parter er profilerte aktører som representerer politiske motpoler.

Avisen avviser klagers anførsel om at det foreligger en blanding av meninger og fakta, i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.2. Det vises til at det er snakk om direkte sitater. «Avisa har ikke kommentert verken klagers eller Gaups uttalelser, men kun gjengitt disse uten noen redaksjonell eller journalistisk kommentar.»

Med hensyn til klagepunktet om den reelle påstanden i artikkelen, om at klageren trakasserer kvinner, viser avisen til at Gaup er presist sitert i sin kritikk av klagers kritikk på samme side. «Det er ikke pressens oppgave å sensurere politiske ytringer fordi de kan oppfattes stigmatiserende. Enhver politiker som deltar i en offentlig debatt, må kunne tåle kritikk, herunder personkritikk.» Ságat kan heller ikke se at overskriftene er i strid med god presseskikk, i og med at det er dekning i stoffet for påstanden.

Ságat mener videre at retten til samtidig imøtegåelse ikke er utløst fordi det dreier seg om en løpende meningsutveksling, mens tilsvarsretten, plakatens punkt 4.15 er utløst. Avisen viser ellers til at det ble gjort forsøk på å få klageren i tale med sikte på et tilsvar, uten at man lyktes med det. Klageren har heller ikke på egen hånd benyttet seg av tilsvarsretten. Det vises også til at leserinnlegg fra en tredjeperson, som tar klageren i forsvar.

 

Klageren understreker i sitt tilsvar at kjernen i hans klage er at han ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse av «de nye påstandene» fra den siterte politikeren. Han har heller ikke registrert at avisen, slik den hevder, har forsøkt å få ham i tale. Han konkluderer sitt tilsvar slik: «Oppsummert viser sakens fakta at klagen må tas til følge. Avisen er uklar i sin fremstilling og har vist slett journalistisk arbeid ved å fremme utsagn som ikke kan tolkes som sitater, men som avisens konklusjon. Dette får Ságat til å fremstå som meningsytrer i saken. Ságat har ikke gitt meg sjanse til tilsvar (klager mener her trolig samtidig imøtegåelse; sekr. anm.) og har ikke henvendt seg til meg for kommentar.»

 

Ságat gjentar i all hovedsak tidligere argumenter. Det vises til at det tydelig framgår av artikkelen at det er Gaups utsagn som er gjengitt og det gjentas at det ble forsøkt å få kontakt med ham samme dag som artikkelen ble publisert, med sikte på å bringe hans kommentarer påfølgende dag. Avisen konstaterer at klageren, som er en medievant person, ikke selv har tatt kontakt med sikte på et tilsvar. 

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, som er aktiv politiker i Karasjok, mener Ságat brøt god presseskikk da avisen publiserte utsagn fra en politisk motstander om at klageren «trakasserer kvinner i politikken». Klageren viser til at avisen ikke ga ham mulighet til samtidig kommentar, og heller ikke tok kontakt for en etterfølgende kommentar eller tilsvar på annen måte.

Ságat avviser klagen. Avisen viser til forutgående debatt, og at den påklagede artikkelen inngår i en løpende politisk meningsutveksling. Det anføres at utsagnet er et direkte sitat, og ikke på noen måte en kommentar eller en konstatering fra avisens side.

 

Pressens Faglige Utvalg må innledningsvis slå fast at det skal være stor takhøyde i den politiske journalistikken, og rom også for personkarakteristikker. Politikere har normalt større mulighet for å ta til motmæle enn de fleste andre.

Klagen angår Ságats omtale av en politisk prosess i Karasjok. Den påklagede underartikkelen der det hevdes at klageren trakasserer kvinner, er i sin helhet et intervju med Karasjoklistas Sissel Gaup. Slik utvalget ser det, er dette intervjuet en samtidig imøtegåelse av klagers kritikk av Gaup, publisert på samme side, og et uttrykk for hva denne kritikken representerer for henne. Utvalget mener at intervjuet ikke inneholder «faktiske opplysninger» som utløser retten til imøtegåelse, jfr. Vær Varsom-plakatens punkt 4.14., men snarere «angrep» som utløser tilsvarsretten, jfr plakatens punkt 4.15 – uavhengig av om disse inngår i en løpende meningsutveksling, slik avisen argumenterer for.

Klager og redaksjonen har ulik versjon av hvorvidt det ble gjort forsøk på å få klager i tale i ettertid. Selv om utvalget ikke er i tvil om at klager hadde en rett til tilsvar, må det legges til grunn at det er opp til den som mener seg berettiget til tilsvar å ta et slikt initiativ. Det konstateres ellers at avisen har brakt et innlegg som tar klageren i forsvar.

 

Ságat har ikke brutt god presseskikk.

 

 Oslo 27. oktober 2015

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Tone A. Jensen,
Ellen Ophaug, Henrik Syse, Reidun Førde