NN mot Dagens Medisin

PFU-sak 181/05


SAMMENDRAG:
Dagens Medisin hadde i nr. 7/2005 et nyhetsoppslag med hovedtittelen » Stoppet Seroxat-rettssak » og denne ingressen:

» Halvveis i ankesaken en privatperson hadde anlagt mot Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet, trakk saksøkeren saken. Dermed opptrådte ikke Legemiddelverket klanderverdig da preparatomtalen til Seroxat ble anerkjent i 1993. »

Og videre i brødteksten:

» Lagdommer Ragnhild Dæhlien i Borgarting lagmannsrett stanset rettsforhandlingene før ett eneste vitne var ført. Hun grep inn straks etter innledningsforedragene til saksøkerens advokat, Edmund Asbøll, og Legemiddelverkets prosessfullmektig, advokat Therese Steen fra Regjeringsadvokaten.

Med en lite brukt paragraf i tvistemålsloven opplyste hun at det ikke var ført tilstrekkelig bevis til at anken kunne føres frem. Retten ga saksøkte anledning til å trekke anken fremfor å få en dom mot seg med påfølgende omkostninger. »

Under mellomtittelen » Ville ha vunnet » het det videre:

» – Selv om jeg ikke er i tvil om at vi ville ha vunnet, er jeg glad for at den andre part valgte å trekke saken og på den måten sparte omkostninger, sier Steen. Hun medgir at hun aldri har opplevd at en domstol avbryter en sak fordi den allerede har bestemt seg for utfallet. Fra Borgarting lagmannsrett får Dagens Medisin opplyst at den anvendte paragrafen ikke blir brukt så ofte.

Årsaken til at saksøkeren valgte å trekke saken, var ifølge Asbøll sammensatt.
? Det meste tydet jo på at vi ikke ville ha fått medhold. Det ligger også personlige forhold bak dette, som helse og økonomi, sier Asbøll. »

Og under mellomtittelen » Viktig sak «:

» Saksøkeren var, ifølge Asbøll, svært lettet over avgjørelsen. ? Han har fått rettet søkelyset mot medikamentet og slik sett hadde han oppnådd mye. Dessuten vil han jobbe videre med spørsmål vedrørende legemiddelsikkerhet. »

I en underartikkel opplyste bladet at den 51 år gamle saksøkeren «har vært gjennom flere runder i rettsapparatet ? og dessuten anlagt sak mot legen som foreskrev Seroxat til ham». Ifølge bladet mente legen han hadde milde depresjoner, men etter 19 dager sluttet saksøkeren behandlingen på grunn av bivirkninger. Om den forutgående tingrettsaken som mannen tapte, men altså anket til lagmannsrett, het det: » Ingen av de sakkyndige vitnene støttet ham i at Seroxat hadde påført ham sykdommene. »

KLAGEN:
Klager er den omtalte saksøkeren. Han opplyser at han først to måneder etter ankebehandlingen i Borgarting lagmannsrett ble gjort oppmerksom på omtalen i Dagens Medisin. Ifølge klageren inneholder artiklene » enkelte bastante konklusjoner » som det ikke er dekning for og som skal ha «medført enkelte problemer» i etterkant.

Klageren viser til forsøk han har gjort på å få redaksjonen til å korrigere. Etter telefonavtale med journalisten sendte han i juni 2005 en redegjørelse for sine synspunkter til bladet, men da det ikke kom svar, tok han i august på ny telefonkontakt med journalisten. Sistnevnte skal imidlertid ha svart at det var » uaktuelt å se nærmere på min klage «. Klageren kontaktet deretter bladets redaktør, med gjentatt krav om korreksjon.

I e-meldinger tidlig i september foreslår redaktøren at klageren «skriver et anonymt innlegg i Dagens Medisin». Klageren opplyser her at han først ble tilbudt å skrive under fullt navn, «men dette er uaktuelt på et så sent tidspunkt i saken». » Jeg anser imidlertid et anonymt innlegg i avisen som et dårlig utgangspunkt for debatt, og takket derfor nei til nevnte tilbud. »

Når det gjelder selve innholdet i artiklene, reagerer klageren særlig på opplysningen om at » ingen av de sakkyndige vitnene støttet ham i at Seroxat hadde påført ham sykdommene «. Klageren hevder at han fikk medhold av fire-fem av syv sakkyndige, dvs. et flertall, og viser til vedlagte utdrag av deres erklæringer. » Dersom man ser bort fra de sakkyndige
vitner (2/3 stk.) som etter min mening er inhabile, så hadde jeg egentlig støtte fra alle de sakkyndige som har vært engasjert. »

Klageren reagerer også på ingressen til rettsreferatet: «Det bemerkes at denne fremstillingen er skjev for [ikke] å si direkte feilaktig, ettersom anken allerede var stanset av lagdommeren på det tidspunktet jeg vurderte å akseptere et tilbud fremsatt av Regjeringsadvokaten et par minutter før lagdommeren meddelte at anken ble stanset.» Her viser klageren til vedlagt bekreftelse fra advokat Asbøll.

» Når Dagens Medisin i sin ingress har konkludert med at Statens legemiddelverk (SLV) ikke har opptrådt klanderverdig (dvs. ikke uaktsomt), bemerkes at retten ikke hadde mulighet [til] å besvare dette spørsmålet, ganske enkelt fordi ingen av de sakkyndige vitner, som hadde sett/vurdert den angjeldende legemiddeldokumentasjonen, fikk mulighet til å vitne i retten. »

Klageren påpeker videre at Dagens Medisins journalist «var til stede bare noen timer i rettssalen», og » utelukkende snakket med advokat Therese Steen hos Regjeringsadvokaten og de fire representanter fra Statens legemiddelverk, som hun tilsynelatende kjente godt fra før, ettersom de var på fornavn. (?) Den eneste kontakten hun (journalisten; sekr. anm.) hadde med den ankende part (undertegnede) i løpet av rettssaken var at hun kom bort og hilste på adv. E. Asbøll og gav ham sitt visittkort.»

Det framgår at Asbølls uttalelser i artikkelen stammer fra journalistens telefonsamtale med ham noen dager senere.

Klageren stiller seg spørrende til Dagens Medisins redaksjonelle uavhengighet, siden legemiddelfirmaet som markedsfører Seroxat har vært en betydelig annonsør for bladet. » Når det gjelder de statlige representanter som var til stede i retten, er disse blant den nevnte journalists mest brukte og betrodde kilder når det gjelder legemiddelinformasjon, hvilket etter min mening kommer til uttrykk i det faktum at ankemotparten fikk mulighet til å formidle sine synspunkter, uten å bli imøtegått. »

Mot slutten skriver klageren: «Jeg mener at den nevnte artikkel p.g.a. de nevnte feil og mangler, ikke bare har svekket min rettssikkerhet, men også rettssikkerheten til andre pasienter og pårørende som er i en liknende situasjon grunnet mulige alvorlige og dødelige bivirkninger fra nevnte legemiddel. (?) Den nevnte artikkel har kanskje også svekket min mulighet til å få ettergitt motpartens saksomkostninger i tingretten og i saken mot Legemiddelforsikringspoolen, dvs. et beløp i størrelsesorden 7-900 000 kroner?».

TILSVARSRUNDEN:
Dagens Medisin opprettholder sitt tilbud om å la klageren komme til orde i bladet, «anonymt eller under fullt navn slik forslaget var i første omgang».

Når det gjelder de konkrete klagepunktene til selve rettsreportasjen, vises det til vedlagt redegjørelse i utskrift av e-korrespondanse med klageren forut for klagen til PFU. Her tilbakevises hvert av punktene.

Om den påklagede ingressen heter det: » [NN] anklagde Statens legemiddelverk for å ha opptrådt uaktsomt, noe tingretten i dom 3. juli 2003 tilbakeviste. I lagmannsretten ble ankesaken stoppet og tingrettens dom gjelder. Statens legemiddelverk har dermed ikke opptrådt kritikkverdig.

Og angående klagerens anførsel om medhold fra sakkyndige vitner: » [NN] har også gjort gjeldende at han som følge av inntaket av Seroxat er påført en rekke andre vedvarende lidelser ? bla. stoffskifteproblemer og posttraumatisk stresslidelse. Han har imidlertid ikke kunnet føre bevis for slike bivirkninger, idet ingen av de sakkyndige vitner har gitt ham støtte på dette punkt. »

Dessuten om kontakten med klagerens advokat: » Asbøll uttalte seg på vegne av sin klient til Dagens Medisin og vi må kunne sitere han i den tro at han uttaler seg på vegne av sin klient og i overensstemmelse med klientens syn på saken. »

Bladets redaktør understreker ellers «at det ikke ligger noen prestisje i ikke å etterkomme klagers ønske om å rette eventuelle feil». «Dagens Medisin har en klar policy om en lav klageterskel i saker der intervjuobjekter mener seg mangelfullt eller feil sitert. (?) Vi kan likevel ikke med vår beste vilje se hva vi kan spesifisere/korrigere av innholdet i saken i forhold til det som har stått på trykk. »

Klageren kommenterer i sitt tilsvar primært bladets kontakt med advokat Asbøll, og hevder at advokaten » fikk ingen mulighet til å imøtegå de opplysninger som fremkommer i den angjeldende artikkel «. «Jeg mener, som anført i min klage, at det er uakseptabelt at en avis skriver en artikkel utelukkende på bakgrunn av kontakt med den ene part i en rettssak.»

Dagens Medisin benytter sitt siste tilsvar til å utdype sin reaksjon på klagen, særlig når det gjelder klagerens anførsler om journalistens rolle. I hovedsak bekreftes klagerens framstilling av hva som skjedde i rettssalen, men ifølge redaktøren har journalisten oppgitt at hun var «spesielt påpasselig med ikke å ha kontakt med saksøkte i pausene blant annet for at dette ikke skulle oppfattes som negativt fra saksøkers side». I tillegg opplyses det:

» Saksøker ønsket ikke å ha journalister til stede under rettssaken og argumenterte blant annet med at det ville fremkomme en del opplysninger om hans privatliv. Dommerne trakk seg tilbake og vurderte om saken skulle holdes for lukkede dører. Retten avgjorde at dørene skulle lukkes kun når psykiske forhold vedrørende saksøker skulle omhandles. »

Angående kontakten med advokat Asbøll heter det at han blant annet svarte på spørsmål om «hvorfor saksøker trakk anken, om saksøker var fornøyd med det, om det var riktig å trekke anken, og om Asbøll oppfattet at han hadde fått kritikk fra retten. Edmund Asbøll har i ettertid ikke hevdet at noe av innholdet i artikkelen, eller det han er sitert på er feil. » Redaktøren kan ikke se grunnlaget for klagerens påstand om at bladet kun har intervjuet motparten.

For øvrig kjenner ikke redaktøren seg igjen i klagerens antydning om kobling med annonsører, og kan ikke forstå at problemstillingen er relevant i denne saken.

Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, kommet med tilleggskommentarer. Her fastholder han at journalisten «hadde en relativt omfattende kontakt med saksøkte i løpet av rettssaken». Klageren har også ytterligere synspunkter på mulige uheldige «koblinger» til annonsører. «Det bemerkes at det er publisert en rekke artikler og studier som viser at mediene ikke nødvendigvis formidler en korrekt/uavhengig informasjon om legemidler.»
(Kfr. vedlegg).

» Når det gjelder advokat Edmund Asbøll så er han selvsagt enig i at Dagens Medisin gir en skjev/feilaktig fremstilling av fakta mht. de punkter som er innklaget til PFU. »

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder bladet Dagens Medisins omtale av at Borgarting lagmannsrett hadde stanset rettsforhandlingene i en ankesak om påståtte bivirkninger av preparatet Seroxat. Klageren, mannen som hadde saksøkt Statens legemiddelverk, mener Dagens Medisin ensidig har framhevet motpartens syn og trukket bastante konklusjoner. Det vises dessuten til konkrete feilopplysninger, som bladet i ettertid har motsatt seg å rette. Slik klageren ser der, ble ikke hans advokat gitt mulighet til å imøtegå opplysningene.

Dagens Medisin opplyser at bladet flere ganger har tilbudt klageren å komme til orde med eget innlegg, noe han ikke har ønsket. Ellers tilbakevises klagerens påstand om at det er gitt et skjevt bilde av rettsforhandlingene og bakgrunnen for disse. Redaksjonen kan derfor ikke se hva man på selvstendig grunnlag skulle presisere eller korrigere.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Medisin var i sin fulle rett til å omtale den avbrutte rettssaken slik det ble gjort. Utvalget finner det godtgjort at utfallet i lagmannsretten måtte forstås som at dommen i tingretten, der klageren ikke fikk medhold, ble stående.

Utvalget kan for øvrig ikke se at klageren eller hans advokat skulle ha et berettiget presseetisk krav på å komme samtidig til orde i denne saken, siden det ikke kan sies å foreligge sterke beskyldninger av en art som Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 forutsetter. Det registreres imidlertid at bladet likevel har latt begge parter få uttale seg i artikkelen. Utvalget legger dessuten til grunn at klageren senere ikke har villet akseptere tilbudet om å komme til orde med sine synspunkter i eget innlegg.

Dagens Medisin har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 20. desember 2005
Odd Isungset,
Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller