Mina Ghabel Lunde mot P4

P4 publiserte onsdag 22. juni 2016 en kort nettartikkel med tittelen «DN-journalist hetset egne kollegaer og sjefer anonymt» og følgende ingress:

 «Journalist i Dagens Næringsliv Mina Ghabel Lunde har bidratt til en anonym Twitter-konto som har hetset intervjuobjekter, kollegaer og sjefer i avisen.»

Videre i brødteksten sto det:

«Det skriver Medier24, som avslører journalistens hemmelige liv i sosiale medier.
Lunde erkjenner overfor nettstedet at hun er blant flere som står bak kontoen, men hevder hun har brukt minimalt med tid på den.
Twitterkontoen er nå slettet.»

Dagen etter publiserte P4 enda en kort nyhetsmelding, denne gangen med tittelen «DN-journalist innvilget sluttpakke». Her sto det i henholdsvis ingress og brødtekst:

«Journalist i Dagens Næringsliv, Mina Ghabel Lunde har fått innvilget sluttpakke fra avisen, og slutter med umiddelbar virkning, skriver bransjenettstedet Journalisten.»

«I går innrømmet Lunde at hun var en av minst seks personer som har bidratt til en anonym Twitter-konto som har harselert med og delvis hetset intervjuobjekter og mediefolk.»

KLAGEN:

 Klager er den omtalte, tidligere DN-journalisten, Mina Ghabel Lunde.

Innledningsvis i klagen gjør hun rede for hva som skjedde før Medier24s publisering, som var den første publiseringen i mediene om saken, og som P4 refererer til.  (Se den parallelle klagesaken, sak 170/16, for denne bakgrunnsinfoen.)

Etter den detaljerte innledningen om hva som skjedde forut for publisering, kommer klager inn på hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP) hun mener P4 har brutt og hvorfor.

Klager viser til følgende VVP-punkter:

• 3.2 (kildekritikk og kontroll av opplysninger)
• 4.1 (saklighet og omtanke)
• 4.4 (dekning for titler etc.)
• 4.7 (identifisering – senere frafalt)
• 4.14 (samtidig imøtegåelse)

Slik klager ser det, har P4 ukritisk videreformidlet «udokumenterte påstander fra Medier24». Dette gjelder blant annet tittelen i den første publiseringen, som klager heller ikke finner dekning for i stoffet, samt påstanden om at Medier24 «avslører journalistens hemmelige liv i sosiale medier».

Klager skriver: «P4 har ikke gjort noen egen research på denne saken slik jeg kan forstå og forutsatt at den udokumenterte og tendensiøse saken fra Gard Michalsen er en korrekt og presis gjengivelse av sakens natur. Under fullt navn beskylder P4 meg i sin overskrift for å ha hetset kolleger og sjefer, til tross for at jeg flere ganger gjennom dagen har sagt at jeg ikke står bak dem. Det står ingen steder i saken å lese at P4 har forsøkt å finne ut hvem står bak tweetene jeg avviser å stå bak.»

Etter klagers mening er publiseringene uten relevans og omtanke. Når det gjelder artikkelen om klagers sluttpakke, skriver hun: «Men at det å melde denne nyheten dagen etter at jeg er beskyldt og uthengt i nær alle landets aviser for ting jeg avviser – og ingen kan dokumentere – at jeg har gjort, legger ytterligere belastning på meg, noe P4 åpenbart ikke viser omtanke for.»

Klager stiller også spørsmål ved behovet for å navngi henne i omtalen, og viser til at man kunne omtalt saken og benyttet «en DN-journalist» eller bare «journalist» i stedet.

For øvrig reagerer klager på at hun aldri ble kontaktet av P4 før publisering med tilbud om «å imøtegå den sterke beskyldningen om at jeg hadde hetset mine kolleger og sjefer anonymt».

TILSVARSRUNDEN:

P4 bemerker innledningsvis: «[V]i skriver ca 50.000 nyhetsmanus til radio og nett årlig. Det er åpenbart for vårt medium at det er utfordrende å ettergå andre seriøse mediers kilder og påstander i alle mulige saker (…) Om vi skulle ettergå og selv gjøre større redaksjonell innsats når vi skal kreditere andre, så ville det kreve enorme ressurser.  Vår policy skiller seg ikke fra hvordan andre medier opererer i slike sammenhenger. Vi vil måtte stole på at seriøse norske medier har gjort en jobb knyttet til presseetiske problemstillinger. Når vi velger å videreformidle nyhetssaker, altså sitere innhold, gjøres det hele tiden en vurdering om påstandene/utspillet må sjekkes nærmere, krever tilsvar og liknende. Vi har selvsagt et eget presseetisk ansvar for alt vi publiserer, enten det er stort eller smått og om vi har laget det selv eller siterer andre, men i dette tilfellet var det ikke naturlig for oss å gå videre. (…) Utover å gjøre en vurdering av Medier24 som primærkilde til saken, har ikke vi foretatt andre undersøkelser.»

Slik redaksjonen ser det, er det ikke «begått feil». Når det gjelder tittelbruken, skriver P4: «[I]det klager har valgt å være en del av et twitter-kollektiv hvor alle er anonyme for omverdenen, har hun også etter vår mening et medansvar for alt som formidles på twitter-kontoen, enten hun faktisk har skrevet innholdet eller ikke (…) Det er for øvrig hennes påstand at twitter-kontoen styres av flere. Det eneste vi vet og som hun har innrømmet er at hun er delaktig og har bidratt til ulike tweets. Om hun har skrevet de omdiskuterte meldingene benekter hun, men det kan altså ikke ettergås.»

Etter P4s mening er det dessuten heller ikke avvist at «det gjennom twitter-kontoen er formidlet hets og grove påstander mot navngitte personer, kolleger, meningsbærere og mediebedrifter». P4 viser blant annet til hva klager selv uttalte i en Dagsnytt18-sending etter at saken var omtalt i en rekke medier: «Det jeg synes er mest leit og som jeg helhjertet beklager, er at det har blitt sparket nedover – og det ganske hardt også – fra en konto jeg tross alt har vært medansvarlig for. Jeg har ikke stått bak noe av det som har stått om ferske journalister, og særlig en journalist som har fått gjennomgå, men jeg beklager at jeg ikke gjorde noe for å stoppe det.» Slik P4 ser det, er meldingenes innhold dessuten «dokumentert gjennom kopier av twitter-meldingene som en rekke medier har sitert».

Hva gjelder bruken av navn, mener P4 det var naturlig «all den tid saken allerede var sterkt medieomtalt» og: «Det ville kastet mistanke over andre journalister i DN om man ikke omtalte henne med navn.» P4 tilføyer også at klager og kollektivet «benyttet et stort sosialt medie til å oppsøke offentligheten for å kritisere og hetse andre», og at man da «senere må stå til rette for det[,] er ikke urimelig».

For øvrig avviser redaksjonen at artiklene ikke skulle ha samfunnsmessig interesse: «Både hun og twitter-kontoen representerer noe uvanlig, utradisjonelt og noe svært omdiskutert. Her brukes et av de store sosiale medier til anonymt å hetse og harselere med viktige meningsbærere, konkurrenter, kolleger, egen arbeidsgiver osv.» P4 er imidlertid enig i at omfanget denne saken har fått, alltids kan diskuteres, men «når man ser de få setningene som P4 har produsert, så er ikke det å anse som omfattende eller spesielt belastende».

Klager fastholder at det er publisert udokumenterte påstander som ikke er kontrollert, blant annet i tittel, og hun reagerer på P4s argumentasjon, der bevisbyrden – knyttet til påstanden om at flere står bak @fruhjorth – legges på henne: «Igjen har vi med en redaktør å gjøre som opererer etter prinsippet skyldig til det motsatte er bevist. P4 har altså etter hva jeg forstår gitt opp å kontrollere opplysningene de publiserer, fordi de har lest hos Medier 24 at jeg ikke vil hjelpe til med å peke ut dem som står bak det P4 beskylder meg for. Når da redaktøren sier at jeg ikke har bidratt til å bevise hva som er sant og ikke sant her, er det som logisk konsekvens heller ikke dekning for overskriften i teksten.»

Videre reagerer klager på redaksjonens argumentasjon knyttet til hva man må stå til rette for når man har oppsøkt offentligheten for å kritisere og hetse andre. Klager skriver: «Han [P4s redaktør] mener altså at dersom man oppsøker sosiale medier for å kritisere eller hetse andre, må man personlig stå til rette for ting man selv ikke har skrevet[.]»

For øvrig står klager fast ved at P4 skulle gitt henne mulighet for samtidig imøtegåelse, noe hun ikke ble tilbudt. Klager frafaller imidlertid anførselen om brudd på VVP 4.7 omtalt i klagen. Klager forklarer: «[J]eg forstår at det ville kaste et uheldig lys og mistanke over mine kolleger i Etterbørs dersom jeg ble omtalt som “en mediejournalist i DN”.»

P4 har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to korte nyhetsmeldinger på P4s nettsider. Den ene viste til Medier24s omtale av at Mina Ghabel Lunde, på publiseringstidspunktet mediejournalist i Dagens Næringsliv (DN), hadde tvitret anonymt fra kontoen @fruhjorth. Den andre meldingen omtalte at Ghabel Lunde har fått innvilget sluttpakke i DN.

Klager er Mina Ghabel Lunde som mener P4 ukritisk har videreformidlet «udokumenterte påstander fra Medier24», blant annet i tittelen i den første publiseringen. Der beskyldes klager for å ha hetset egne kollegaer og sjefer. Klager påpeker at hun hadde avvist påstanden flere ganger gjennom publiseringsdagen, og hun mener hun skulle fått imøtegått påstanden. Klager reagerer også på at P4 ikke har forsøkt å finne ut hvem som står bak meldingene. For øvrig anfører klager at publiseringene er uten relevans og omtanke.

P4 påpeker at de påklagede publiseringene er sitatsaker. Slik redaksjonen ser det, ville det være for ressurskrevende å «ettergå andre seriøse mediers kilder og påstander». P4 opplyser imidlertid at redaksjonen alltid vurderer om påstander må sjekkes nærmere. I dette tilfellet gikk P4 god for Medier24s publisering. Selv om klager har benektet å ha skrevet de omdiskuterte meldingene, mener P4 klager må ta ansvar for dem, i og med at hun har valgt å være del av et anonymt Twitter-kollektiv. Redaksjonen mener også påstanden om at flere står bak kontoen kun er en påstand, og at det ikke er avvist at @fruhjorth har formidlet hets og grove påstander mot ansatte i media. Slik P4 ser det, må dessuten enhver som har ytret seg offentlig forvente å stå til rette for ytringene, og redaksjonen mener saken har samfunnsmessig interesse.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klager har bekreftet å ha bidratt til den omtalte Twitter-kontoen @fruhjorth. Gitt klagers rolle som journalist, og selv underlagt de presseetiske reglene, mener utvalget det var betimelig å stille spørsmål ved hennes «@fruhjorth-aktivitet». Utvalget forstår at mediedekningen av saken har vært en belastning, men mener likevel at søkelyset er noe klager måtte akseptere.

Med hensyn til P4s melding om at klager har fått innvilget sluttpakke i DN, mener utvalget at dette er en kort og faktabasert omtale, som ikke innebærer noe presseetisk overtramp.

Når det gjelder den andre påklagede meldingen, konstaterer utvalget at dette er en sitatsak basert ene og alene på en publisering i Medier24. Spørsmålet er om P4 kunne stole på det som fremkom i Medier24s artikkel.

Slik utvalget ser det, må pressen selvsagt kunne sitere og videreformidle stoff fra både redaktørstyrte medier og andre kilder. Utvalget vil likevel minne om at dette ikke innebærer at mediet som publiserer kan fraskrive seg det presseetiske ansvaret for egen publisering; det vil si hva som publiseres og hvordan dette formidles.

I den andre påklagede meldingen merker utvalget seg at tittelen inneholder en sterk beskyldning om at klager «hetset egne kollegaer og sjefer». Dette mener utvalget er en spissing som rammer klager og som ikke er dokumentert i saken det siteres fra, og som det heller ikke finnes dekning for i P4s publisering. Utvalget registrerer at P4 mener det er dekning for tittelen, fordi klager, slik P4 ser det, må stå ansvarlig for alt som er ytret av @fruhjorth, så lenge hun har valgt å være del av et anonymt Twitter-kollektiv. Utvalget noterer seg også at P4 anser påstanden fra klager om Twitter-kollektivet kun som en påstand.

Utvalget legger til grunn at det er dokumentert at klager har medvirket til den anonyme Twitter-kontoen @fruhjorth og slik sett kan sies å ha et delansvar for meldingene kontoen står bak. Likevel mener utvalget at klager ikke må akseptere tilleggsbelastningen den spissede tittelen innebærer. Slik utvalget ser det, kan det heller ikke være klagers ansvar å dokumentere påstanden om at flere står bak @fruhjorth.

Selv om utvalget ikke mener det kan stilles de samme krav til faktakontrollen for mediet som siterer, som til opphavsredaksjonen, mener utvalget det må stilles krav om at siteringen er presis, og at mediet må velge en mindre konstaterende stil og ta forbehold der dette er presseetisk påkrevet. Det kan utvalget ikke se at P4 har gjort her. I stedet har P4 spisset tittelen på en måte som ikke er underbygget i meldingen. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

På dette punktet har P4 brutt god presseskikk.

Oslo, 27. september 2016

Alexander Øystå,
Liv Ekeberg, Kirsti Husby, Ellen Ophaug,
Eva Sannum, Nina Fjeldheim