Anki Gerhardsen mot NRK

NRK publiserte tirsdag 4. juli 2017 en nettartikkel om en professor som har sendt meldinger med seksuelt innhold til flere unge kvinner. Det var NRK Rogaland som laget artikkelen.

Artikkelen hadde følgende tittel: «Professor sendte grovt seksuelle meldinger til studenter».

I ingressen stod det:

«’Kan jeg kjøpe trusa di’». Det er en av flere seksuelt ladete meldinger [UNIVERSITET]-professoren sendte til unge kvinnelige studenter. Universitetet ser alvorlig på saken.»

Artikkelen var illustrert med et skjermbilde fra en Facebook-chat, der meldinger fra professoren og hans Facebook-profilbilde kom frem. I disse meldingene skrev professoren «Liker du rimming» og «Du liker…».

Under ingressen var en boks, der NRK forklarte leserne hvorfor redaksjonen valgte å identifisere professoren. Her er boksen i sin helhet:
«NRKs begrunnelse for å navngi professoren

• NRK har valgt å navngi professoren av flere grunner. Blant annet er han som professor ved noen av landets største utdanningsinstitusjoner i en maktposisjon overfor flere av disse studentene. Som professor og veileder kan han blant annet være med å avgjøre fremtiden deres. Derfor mener NRK at dette er et unntak fra Vær varsom-plakatens paragraf 4.7. Her står det at «identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales.»
• Den omtalte professoren har også tidligere uttrykt meninger av både rasistisk og sexistisk karakter. Noe av dette har blant annet fremkommet på professorens egen Facebook-side og må ansees som offentlige ytringer.
• Vær varsom-plakaten åpner også for identifisering for å unngå å kaste mistanke mot andre. Det har også vært en del av NRKs begrunnelse.
• Både NRK og flere andre medier har gjort gjentatte forsøk på å få professorens versjon av saken, men han har ikke ønsket å snakke med media.»

Selve brødteksten ble innledet med et sitat fra en instituttleder ved universitetet, som opplyste at han ville ta opp saken med professoren etter sommerferien.

Videre kom eksempler på meldinger som professoren har sendt til kvinner:

«En av dem, en 27 år gammel kvinne som studerer på Universitetet i Oslo, la for noen dager siden ut noen av meldingene på Twitter.

‘Kan jeg kjøpe trusa di?’»

NRK opplyste at 27-åringen ikke ville kommentere saken, samt at hun på Twitter skrev at saken har gått for langt og at hun ikke ønsker å bidra til offentlig gapestokk.

Etter dette stod en lenke til en annen artikkel, som handlet om ytringer som professoren kom med i 2014. Ytringene ble oppfattet som rasistiske. Lenketeksten var slik:

«Dette er ikke første gangen NN har fått oppmerksomhet på grunn av sin adferd i sosiale medier: Varsler oppvask etter Facebook-ytringer» 

Etter dette kom følgende avsnitt om meldingene som professoren har sendt til flere kvinner:

«Eline Lund Fjæren, som kjenner 27-åringen, har samlet meldinger fra flere kvinner som har fått meldinger fra professoren.

‘hei sexy jente …)’

‘Jeg liker sjokoladejenter’

‘hei du er en snasen dame …)’

‘Du er fin’

Alle disse meldingene skal være fra forskjellige samtaler. Hun har lagt dem ut på sin Facebook-side.»

Lund Fjæren ble sitert i artikkelen. Hun fortalte hvorfor hun går ut med meldingene.

«– Hvorfor jeg har gjort det? Jeg har flere hensikter. Han bryter loven og viser at han er uegnet i en undervisningssituasjon, sier Lund Fjæren til NRK.»

Lund Fjæren uttalte også at kvinner har fått meldinger av professoren mange år tilbake. En kvinne har fortalt henne at hun fikk meldinger av professoren da hun studerte [FAG] i 1998. Lund Fjæren uttalte:

«– (…) De har ikke turt å si fra. Ved å gjøre dette skaper han en veldig sårbar situasjon for unge kvinnelige studenter han har nå. Hvor lenge kan man bli veiledet av en som spør om å få kjøpe trusene til studenter.»

Videre ble tidligere SV-leder i Sandnes, Svein Vathne, intervjuet i artikkelen:

«– Jeg mener generelt at denne type saker bør anmeldes til politiet. Jeg er ikke i en posisjon der jeg kan si om dette er straffbart, men det er en sak for myndighetene.

– Synes du det han har skrevet er grovt?

– Jeg synes det. Det er min subjektive mening, sier Vathne.»

Avslutningsvis ble instituttlederen sitert igjen, der han blant annet sa at universitetet ville vurdere om saken er brudd på etiske retningslinjer, og om den vil få konsekvenser for professoren.

Helt til slutt opplyste NRK at redaksjonen ikke lyktes med å komme i kontakt med professoren:

«NRK har gjentatte ganger prøvd å komme i kontakt med professoren, uten å lykkes. NRK har prøvd to forskjellige telefonnumre via flere telefoner, via Facebook, tekstmelding og lagt igjen beskjed på svarer. VG skriver at de har prøvd gjentatte ganger i to dager. Verken VG, NRK eller Aftenbladet har lyktes i å komme i kontakt med NN. Khrono skriver at de har vært i kontakt med NN, men at han ikke ønsker å kommentere saken.»

KLAGEN:

Klager er Anki Gerhardsen, og hun klager med samtykke fra den omtalte professoren. Hun mener NRK har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om å være varsom med å identifisere personer som anklages for klanderverdige forhold.

Klagebrevet er en kronikk som opprinnelig stod i Aftenposten, men som Gerhardsen har sendt til PFUs sekretariat med ønske om at utvalget behandler den som en klage. Hun klager på VG, Khrono og NRK i én og samme tekst. Gerhardsen skrev følgende i eposten til sekretariatet:

«jeg ønsker med denne teksten, som nå publiseres som kronikk i Aftenposten, å klage Khrono, NRK og VG inn for PFU. Klagen gjelder brudd på VVP punkt 4.7, og sakene jeg klager inn sendes som vedlegg i egen mail. Som dere ser av nedenstående tekst, er det identifiseringen av professor NN jeg reagerer på, fordi jeg ikke kan se at hans opptreden er av så stor samfunnsmessig interesse at det legitimerer bruk av navn og bilde. Forbrytelsen står altså ikke i forhold til den straffen det er å bli hengt ut i offentligheten.

Jeg ber også PFU merke seg at samtlige medier her omtaler saken på en måte som lett gir leseren et inntrykk av at det er NNs egne studenter som har mottatt krenkende meldinger. Det er det ikke, men man må lese lenge før det kommer fram. Dette mener jeg forsterker det kritikkverdige i disse medienes framferd.»

I selve klagebrevet, altså kronikken, skriver Gerhardsen innledningsvis at hun synes dekningen har «gått hodeløst for seg».

Klager viser til sin erfaring som lektor ved journalistutdanningen i Bodø. Hun opplyser at hun lærte studentene sine om Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, som sier at identifisering ved klanderverdige eller straffbare forhold, «skal begrunnes i et berettiget informasjonsbehov». Klager forteller:

«Jeg lagde fiktive eksempler som studentene måtte ta stilling til (…) Vi snakket om forskjellen på svært alvorlige straffbare forhold og mindre alvorlige forhold. Hvis det var i en tidlig fase av etterforskningen, hvis den som hadde begått handlingen ikke hadde status som siktet eller tiltalt, hvis forholdet ikke var straffbart, men kanskje bare klanderverdig, ja, da skulle det svært mye til før studentene fikk min velsignelse til å identifisere.»

Deretter skriver klager at hvis studentene hennes hadde spurt henne om de kunne identifisere «en professor som skrev seksuelt ladede meldinger til voksne kvinner uten at han var anmeldt for forholdet», vill hun ha svart nei. Hun ville også ha svart nei selv om han var politianmeldt – så lenge innholdet i meldingene ikke var verre enn det som er kommet frem i de påklagede artiklene.

Klager utdyper:

«Hvis jeg i det hele tatt skulle vurdert identifisering, skulle meldingene ha vært sendt til mange mennesker professoren hadde direkte makt over i kraft av sin stilling da meldingene ble sendt. De skulle ha pågått over lang tid til tross for klar beskjed om å stoppe. De skulle ha vært av straffbar kvalitet og professoren skulle hatt status som siktet.»

Klager stiller spørsmål ved om professoren faktisk er i en maktposisjon overfor kvinner han har sendt melding til, slik NRK skrev i sin artikkel. Hun påpeker at professoren selv har nektet for å ha sendt melding til egne studenter. Mediene hadde ikke grunnlag for identifiseringen, fastholder hun:

«Slik saken står nå snakker vi om seksuelt ladete meldinger, uten trusler av noe slag, sendt til voksne kvinner som ikke stod i et tillits- eller avhengighetsforhold til professoren. Onsdag skrev riktignok Khrono at han også har tatt kontakt med en kvinne rett etter at hun var ferdig som hans student, men disse meldingene har ikke et grovt innhold. At hun opplever meldingene som upassende er forståelig, men det legitimerer neppe uthengning i offentligheten.»

Klager spør også hvorfor akkurat «sex-snakk» skal være grunnlag for identifisering, mens personer som anklages for langt mer alvorlige handlinger, ikke identifiseres. Hun foreslår deretter følgende forklaring:

«Hvis jeg selv skal spekulere, tror jeg dette handler om to ulike reflekser som preger mediene i økende grad, og som gjør meg svært bekymret. Den ene refleksen kan beskrives som en hodeløs underkastelse for enkeltindividets opplevelse av å få sin intimsone krenket. En slags dyp ærbødighet og et intenst behov for å vise støtte nesten uansett alvorlighetsgrad. (…)

Den andre refleksen vil jeg karakterisere som et knefall for gapestokkmentaliteten i sosiale medier. Når de rette aktørene tar makten i egne, harmdirrende hender og outer folk som oppfører seg som drittsekker, føler mange redaksjoner at det er på sin plass å følge opp. Dermed begynner en glideflukt som gjør at Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 må vike for en inderlig magefølelse av stort alvor og nødvendig grensesetting.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har ikke vært i kontakt om minnelig ordning. NRK anser ikke det som aktuelt fordi klagen har et prinsipielt grunnlag.

TILSVARSRUNDEN:

NRK mener klager trekker frem poenger som er viktig å vurdere før man tar en beslutning om identifisering, men mener samtidig at redaksjonen nettopp har gjort disse vurderingene.

Slik mediehuset ser det, er det er flere viktige argumenter som taler for at det var riktig å identifisere professoren. NRK skriver:

«I denne saken var det særlig NNs samfunnsrolle og dens relevans for saken, tidligere saker han har vært involvert i og faren for forveksling med andre professorer ved universitetet som lå til grunn for beslutningen om å identifisere.»

Når det gjelder samfunnsrollen, påpeker NRK at professorer har ansvar for å bidra til at universitetets omdømme ivaretas på en god måte. NRK mener også at den omtalte professoren har makt over studenter som han underviser, veileder, bedømmer faglig og ellers kommer i kontakt med i kraft av sin stilling. NRK skriver:

«Flere av de omtalte meldingene fra NN var sendt til tidligere eller nåværende studenter på hans fagområde. Den 27 år gamle kvinnen som blir omtalt i NRKs første sak er for eksempel student ved Universitetet i Oslo, hvor professoren er sensor og tidvis gjesteforsker ved fakultetet hun studerer.»

Mediehuset opplyser dessuten at redaksjonen har fått opplysninger om at også tidligere eller nåværende studenter ved [UNIVERSITET], der den omtalte professoren jobber, skal ha mottatt «slike meldinger» fra professoren. Redaksjonen kjente også identiteten til disse, «men siden dette ikke var endelig bekreftet da vi publiserte den første saken kom disse opplysningene med først i senere saker».

Deretter tar NRK for seg tidligere saker der professoren er blitt omtalt. Mediehuset viser til da professoren i 2014 skrev et innlegg på Facebook som ble oppfattet som rasistisk. NRK skriver videre: «I årene før dette finnes det også flere eksempler på at kontroversielle ytringer fra professoren om enkeltpersoner i sosiale medier har skapt reaksjoner i det offentlige rom. Saken fra juli er med andre ord ingen enkeltstående hendelse.» Dette styrker argumentet om å identifisere professoren, mener mediehuset.

NRK avviser klagers påstand om at forholdene som omtales, ikke er alvorlige nok til at det var presseetisk forsvarlig å identifisere. NRK påpeker at Vær Varsom-plakaten ikke stiller krav til at handlinger må være straffbare for at den som blir omtalt, skal kunne identifiseres: «(…) hvis det handler om en person i en maktposisjon eller betrodd rolle kan det like gjerne handle om handlinger som er klanderverdige (…).» Professorens meldinger var klanderverdige, slik NRK ser det.

NRK trekker videre frem likestillingsloven, der seksuell trakassering er definert om «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer». Gjentagende eller vedvarende sending av meldinger som virker krenkende eller nedverdigende, kan omfattes av forbudet mot seksuell trakassering, mener NRK.

NRK opplyser også at professoren selv bekreftet å ha sendt meldingene, at [UNIVERSITET] så alvorlig på saken og at det var blitt en personalsak før redaksjonen publiserte den påklagede artikkelen.

Videre påpeker NRK at det ikke er svært mange professorer ved universitetet, og at anonymisering kunne ha bidratt til uberettiget mistanke mot andre. NRK skriver også:

«I tillegg finnes det altså en tidligere personalsak som etter vår mening er klart relevant for omtalen av denne saken. Hvis vi hadde anonymisert professoren i denne saken kunne vi ikke omtalt den tidligere saken, fordi det i praksis ville vært en indirekte identifisering.»

NRK avviser at professoren ble publisert fordi han allerede var blitt «outet» i sosiale medier. Mediehuset opplyser at professorens meldinger sirkulerte i sosiale medier «i flere dager» før redaktørstyrte medier skrev om saken. NRK brukte denne tiden til jobbe med saken:

«NRK begynte å undersøke historien mandag 3. juli og publiserte den første saken tirsdag 4. juli. Denne tiden ble naturlig nok brukt til å sjekke faktaopplysninger, snakke med kilder osv., men også til å vurdere om det var riktig å identifisere NN i omtalen eller ikke.» 

Avslutningsvis skriver NRK:

«Det er åpenbart en belastning å bli identifisert av medier i forbindelse med omtale av klanderverdige eller straffbare forhold, og det er viktig at identifisering er berettiget. I denne saken mener vi at den omtaltes samfunnsrolle og maktposisjon overfor studenter, sammen med tidligere omtalte saker, fyller kravene VVP 4.7 stiller til identifisering.»

Klager avviser at det var presseetisk akseptabelt å identifisere professoren på grunn av hans samfunnsrolle. Hun mener at han ikke stod i en maktposisjon overfor noen av kvinnene «som mottok seksuelt krenkende meldinger». Hun begrunner dette i tre punkter slik:

«* Det er ikke publisert dokumentasjon eller påstander som forteller at professoren har sendt seksuelt trakasserende meldinger til egne studenter, eller andre studenter ved [UNIVERSITET].

* Ingen av de omtalte kvinnene som har mottatt seksuelt krenkende meldinger stod i noen som helst form for faglig relasjon eller i annet avhengighetsforhold til professoren da meldingene kom.

* Én kvinnelig student fikk meldinger fra professoren samme dag som hun avla avsluttende eksamen i hans fag. Disse meldingene kan ikke sies å ha et krenkende innhold. Hennes historie kom for øvrig ut i etterkant av identifiseringen.»

At professoren i fremtiden vil kunne komme i en faglig relasjon til kvinnene, mener klager er en konstruert problemstilling. Hun avviser NRKs anførsel om at den 27 år gamle litteraturvitenskapstudenten ved UiO kan få professoren som sensor. «En professor i [FAG] sensurerer ikke litteraturstudenter», skriver klager, som mener at NRKs omtale av kvinnene som «studenter», kan villede publikum.

Slik klager ser det, «faller bunnen ut av hele NRK’s forsvar for identifisering», når mediehuset legger vekt på professorens maktposisjon overfor kvinnene. Professoren har ingen maktposisjon overfor kvinnene som har mottatt meldinger, ifølge klager.

Klager mener videre det er verdt å merke seg at kvinnen «som fikk de groveste meldingene», selv har slettet skjermbildene hun la ut på Facebook og latt være å stille opp i mediene fordi hun ifølge klager «ikke vil bidra til mer offentlig uthenging».

Klager skriver videre klagen mot professoren på universitetet er kommet etter mediedekningen, slik hun forstår det. «Det er altså ikke snakk om nye, eller andre case», skriver hun. Hun mener dessuten at «alt kokes sammen i en utydelig grøt, der begrepsbruk og lav presisjon hele tiden faller i professorens disfavør»:

«’Tidligere studenter’ (…) er så langt jeg har skjønt én kvinne (Anastasia Garbar). Hun studerte hos professoren i 2008, og mottok seksuelle meldinger i 2016.»

Klager avviser også at hun bagatelliserer meldingene som professoren har sendt. Hun skriver:

«Jeg er enig i at meldingene er ekle, og jeg tviler ikke på at det er ubehagelig å motta dem. Det er også forståelig at kvinnene reagerer sterkt. Men her gjelder det å holde hodet kaldt så ikke avskyen får ta kontroll over presseetikken: Det er absolutt ingenting som tyder på at det er fare for overgrep, verken mot forsvarsløse eller forsvarssterke individer. (…) Vi snakker om ubehag, ikke trusler, berettiget frykt eller fare.»

Ifølge klager er det ingen god grunn for å identifisere at man skal unngå å kaste mistanke over andre professorer. Hun påpeker at det er flere tusen professorer i Norge, og at det er fullt mulig å omtale saken uten å nevne arbeidssted. Den omtalte professorens historikk med kritikkverdige meldinger i sosiale medier, mener klager er «saken uvedkommende». «Det går ikke an å begrunne identifisering med at mannen generelt er svært vanskelig å like», skriver hun.

Klager påpeker videre at professoren, etter det som er kommet frem, ikke har trakassert seksuelt i akademia: «Han har sendt sjikanerende meldinger utenfor jobben sin og overfor mennesker som ikke er en del av hans jobbsfære. (…)». At universitetet ser alvorlig på saken, handler om universitets omdømme, mener klager.

Klager understreker alvoret i å identifisere professoren. Hun mener at mediene har «et ansvar for å holde fanen høyt» og være et godt forbilde for «millionene av hjemmeredaktører». Hun skriver:

«Å bli identifisert i pressen i vår digitale tidsalder er også langt mer dramatisk enn det var før alt havnet på internett. Gjør et google-søk på professorens navn, og se hva som kommer opp. Hvis jeg har talt riktig, er det laget 80 redaksjonelle oppslag om denne saken i 23 ulike mediehus. Omfanget er enormt, dette vil feste ved mannen for bestandig, og gjøre det svært vanskelig å gå videre. Identifisering, og særlig i saker som handler om moral og seksualitet, gir altså evigvarende og svært alvorlige konsekvenser.»

NRK presiserer at redaksjonen ikke har skrevet i den påklagede artikkelen at professoren sendte meldinger til egne studenter. Den opprinnelige vurderingen om å identifisere var basert på professorens maktposisjon overfor studenter han kan få et ansvar får, opplyser NRK, og skriver videre:

«Det er for eksempel slik at svært mange studenter bygger opp sitt studium rundt flere fag eller tar tilleggsfag på et senere tidspunkt – det må være åpenbart at erfaringer som de vi har omtalt kan påvirke studentenes opplevelse av hvilke fag de kan eller bør velge.»

NRK mener også at det var nødvendig å skrive hvilket universitet professoren tilhører, og at det dermed ville ført til uberettiget mistanke mot andre hvis professoren ble anonymisert. NRK påpeker at det var distriktskontoret i Rogaland som laget artikkelen, og at det i [BY] kun er ett universitet.

NRK mener videre at det ikke ville vært mulig å omtale professorens tidligere ytringer på Facebook hvis hans skulle anonymiseres. Disse ytringene var relevant for saken, slik NRK ser det.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel om en professor som har sendt meldinger med seksuelt innhold til flere unge kvinner, deriblant studenter. Professoren ble navngitt i artikkelen, som ble laget av NRK Rogaland og publisert på NRKs nettsider.

Klager er Anki Gerhardsen, og med samtykke fra den omtalte professoren klager hun inn tre medier: NRK, VG og Khrono. Klager mener at NRK har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.7, om å være varsom med identifisering. Hun mener at saken ikke har stor nok offentlig interesse til at professoren kunne navngis. Slik klager ser det, gir hverken professorens rolle eller meldingene han har sendt, offentligheten et «berettiget informasjonsbehov» for å vite hvem han er, slik punkt 4.7 krever. Klager vektlegger at det er voksne kvinner som har mottatt meldingene, og at de i den påklagede artikkelen ikke er professorens egne studenter. Klager er også bekymret for det hun kaller «et knefall for gapestokkmentaliteten i sosiale medier», ettersom professorens identitet først ble offentliggjort på Twitter.

NRK avviser å ha brutt god presseskikk. Det stemmer ikke at redaksjonen navnga professoren fordi navnet allerede var spredt i sosiale medier; NRK gjorde sine egne redaksjonelle vurderinger, opplyser mediehuset. Flere av kvinnene er studenter, og professoren står i en maktposisjon overfor disse selv om studentene ikke er hans egne, mener NRK. NRK viser også til at det senere er kommet frem at professoren har sendt meldinger til minst én av sine egne studenter. Mediehuset mener videre at omstridte ytringer som professoren tidligere har kommet med i sosiale medier – ytringer som ble omtalt av pressen, inkludert NRK – var et argument for å identifisere ham. Det var også av betydning for NRK at redaksjonen ikke ønsket å kaste mistanke over andre professorer ved universitetet.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener saken hadde offentlig interesse og understreker at NRK var i sin fulle rett til å omtale den. Spørsmålet som PFU skal vurdere, handler utelukkende om det var presseetisk akseptabelt å identifisere den omtalte professoren.

Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 krever at mediene er varsomme med å identifisere personer i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Identifisering skal begrunnes i et berettiget informasjonsbehov, og informasjonsbehovet må veies opp mot belastningen det medfører for den omtalte. PFU påpeker også at det finnes flere ulike grader av identifisering, og at bruk av navn og bilde gjerne virker sterkere enn andre identifiserende opplysninger.

Videre understreker utvalget at PFU skal vurdere om det var berettiget å identifisere professoren på publiseringstidspunktet – ikke om identifiseringen var akseptabel sett i lys av informasjon som senere har kommet frem.

Utvalget kan forstå at det er belastende å bli identifisert. Spørsmålet er om professoren må akseptere det.

PFU merker seg at kvinnene i den påklagede artikkelen ikke er professorens egne, nåværende studenter. Han har etter utvalgets mening like fullt en maktposisjon som professor. Flere av kvinnene er studenter, og professoren har den høyeste stillingen i akademia. Han har en offentlig rolle som kunnskapsformidler og faglig veileder overfor unge mennesker.

Videre påpeker PFU at den omtalte professoren har vært aktiv i offentligheten og kommet med omstridte ytringer som har fått oppmerksomhet og kritikk. PFU mener at personer som selv kommer med kraftige ytringer, også må tåle mer i mediene.

I den påklagede artikkelen kommer det også frem at saken ikke dreier seg om en enkeltmelding, men meldinger av et visst omfang som har pågått over lengre tid. PFU er enig med klager i at mediene ikke skal fungere som gapestokk. Som nevnt skal identifisering gjøres på bakgrunn av et berettiget informasjonsbehov. I dette tilfellet mener PFU at det var behov for å vite hvem professoren er. Hans samfunnsrolle som professor og engasjement i offentligheten gjør identifiseringen akseptabel.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

26. september 2017

Anne Weider Aasen,
Gunnar Kagge, Frode Hansen,
Nina Fjeldheim, Reidun Førde, Liv Ekeberg