NN mot Hardanger Folkeblad

PFU-sak 164/08


SAMMENDRAG:

Hardanger Folkeblad hadde fredag 4. juli 2008 følgende henvisning på første side:

«Imøtegår grove skuldingar
Det siste året har organisten i Eidfjord, Torstein Langesæter, vorte utsett for grov sjikane på Internett. Han er skulda for både jødehat og pedofili. I det siste har personen som hetsar han, byrja å sende epostar med Langesæter som avsendar. Då var begeret fullt. Både han og soknerådet i Eidfjord har kontakta politiet.»

Inne i avisen het det i tittelen: «Organisten i Eidfjord: Utsett for grov sjikane». Ingressen:

«”I hans verden er pedofili og barnemisbruk normalt….. ”Han er mentalt tilbakestående jødehatende pedofil. ”Måtte du råtne i helvete, Torstein.

Videre i teksten:

«Gjennom lenger tid har Torstein Langesæter på Lofthus vore hetsa og sjikanert av ein person som brukar mange ulike namn. Han har sendt epostar med grovt innhald og alvorlege påstandar, og sendt ditto til aviser og ein del personar. For eit par dagar sidan fekk formannskapsmedlemmene i Eidfjord, hotella og turistkontoret mailar som til og med var signert ”Torstein Langesæter for Eidfjord kyrkje.” Oppmodinga i eposten var eit jødefritt Amerika og Eidfjord.

Torsdag fekk Hardanger Folkeblad fem-seks epostar med same avsendar. Difor tok me kontakt med han. – Kva er det som skjer? – Jau, det kan eg fortelja deg. Men det vil ta litt tid, og no er eg nett på veg ut til lensmannen med dokumentasjon, seier den Torstein A. Langesæter, som er organist i Eidfjord kyrkje og gardbrukar på Lofthus.

Ved mine fulle fem (mellomtittel)

– Eg er ved mine fulle fem framleis, understrekar han. Og slik høyrest han ut. Det er slett ikkje han som har sendt mailane, men ein person som opprinneleg kjem frå ein gard på ei fjellhylle i Luster i Sogn. Etter kvart har han brukt mange ulike namn – no sist Torstein sitt eige – for å sverte nettopp han.»

Senere i artikkelen:

«I mars skreiv Torstein til ”torodd”, som er eitt av namna han brukar. Her ber han kort og godt om at han beklagar det heile. ”Då er saka slutt frå mi side”, skriv Langesæter. Han får eit spørsmål til svar – om han verkeleg er så dum og ”mentalt ustabil”, som han her gjer uttrykk for.»

I en underartikkel opplyser lensmannen at soknerådet i Eidfjord trolig vil anmelde forholdet.

En forkortet versjon av artikkelen over ble også publisert på avisens nettside samme dag.

Mandag 21. juli het det på avisens førsteside: «Anmeldt av Eidfjord sokneråd, lurte VG». Henvisningsteksten:

«For ei tid sidan meldte Eidfjord sokneråd ein person til politiet for å ha trakassert organisten deira, Torstein Langesæter. Torsdag klarte den same personen å lura landets største avis, VG, trill rundt. Den illeluktende rakfisksaka fall derimot i god smak hjå konkurrenten Dagbladet.»

Artikkelen inne i avisen har tittelen «Trakassertere Torstein og lurte VG». Ingressen:

«Torsdag lurte ein person landets største avis VG opp i stry. Deretter avslørte Dagbladet det som ein gedigen bløff. Det er same person som det siste året har drive med påstått trakassering av Torstein Langsæter frå Lofthus.»

Hoveddelen av artikkelen dreier seg om rakfiskbløffen i VG. Ut i artikkelen heter det:

«Det HF (Hardanger Folkeblad; sekr. anm.) no har fått stadfesta, er at det er den same personen som i lengre tid har drive diskusjon med Eidfjordorganist Torstein Langsæter. Dette gjekk så langt at Langsæter for kort tid sidan valde å gå ut i HF. Det toppa seg då vedkomande, som visstnok heiter (NN), byrja å senda e-postar som om dei var frå Torstein Langsæter. Han opererer nemleg under mange namn på nettet. Tidlegare har HF fått mange e-postar frå ein Arne Hansen i Bergen. Han stiller spørsmål om Langsæter, som ”jødehatar og påstått pedofil” kan arbeida i den norske kyrkja.»

Senere, under mellomtittelen «Påstått trakassering»:

«Då HF prøvde å finna telefonnummeret til (NN), fann me ikkje det, men me fann 345 treff på nettsøk etter det namnet. Her kan ein finna både kommentarar til rakfisksaka og elles koma inn på dei nettstadane der han har diskutert med andre. På si eiga heimeside kallar han seg sjølv for Sarcasticus Norwegicus. Her kommenterer han sjølv saka (om rakfiskbløffen; sekr. anm.)».

Helt til slutt i artikkelen:

«På nettet kan ein elles finna det meste av korrespondansen og chatten som han og Langsæter har hatt gjennom lengre tid. Langsæter sjølv meiner at VG-oppslaget forsterkar påstandane han hadde i HF den 4. juli.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte NN, og klagen gjelder artiklene over, publisert 4. og 21. juli, både på papir og på nett. I klagen anføres det at han ikke ble kontaktet for samtidig kommentar, på tross av at han selv mener han var lett tilgjengelig, blant annet via e-post.

Videre viser han til at det ikke finnes bevis for at han har trakassert «den angivelig fornærmede Torstein Langsæter». Han anfører at avisens opplysninger er ren løgn. Han mener videre at Hardanger Folkeblad har utvist manglende kildekritikk når avisen «ukritisk har godtatt hans historie».

Han mener videre Hardanger Folkeblad har forhåndsdømt ham, og dessuten identifisert ham.

TILSVARSRUNDEN:

Hardanger Folkeblad opplyser at kontakt med klageren med sikte på å finne en minnelig løsning ikke førte fram.

Med hensyn til klagepunktet om manglende kildekritikk, viser avisen til at klagerens karakteristikk av Langsæter som lystløgner er fullstendig udokumentet. Om klagepunktet om forhåndsdom heter det i tilsvaret:

«Jeg (redaktøren; sekr. anm.) kan ikke se at vi har forhåndsdømt (NN) i våre reportasjer. Jeg er klar over at man skal være varsom med å omtale politianmeldelser, men denne saken er spesiell og jeg mener det kan forsvares at vi har skrevet at klageren er politianmeldt av Eidfjord sokneråd.»

Avisen viser til at klageren ikke ble identifisert i den første artikkelen, men at det skjedde i den andre artikkelen, etter at han var navngitt både i VG og i andre medier i forbindelse med rakfiskbløffen. «Jeg er klar over at vi da kobler (NN)s identitet og foto (faksimile fra VG og Dagbladet; sekr. anm.) til en annen sak, men det (NN) har bedrevet i saken rundt Torstein Langsæter er så alvorlig at vi mente dette kunne forsvares. Men jeg innrømmer at vi her er på tynn is.»

Angående klagepunktet om manglende mulighet for samtidig imøtegåelse, opplyser avisen at man gjorde et forsøk på å finne klagerens telefonnummer, uten å lykkes. En e-post ble skrevet, men av ulike årsaker ble den aldri sendt. Videre: «Det er helt klart at vi burde lagt langt mer arbeid i å få kontakt med (NN), før saken ble satt på trykk.»

Endelig mener avisen man etter den andre artikkelen burde tatt kontakt med klageren og tilbudt ham å gi sin versjon.

Klageren har hatt følgende kommentar til avisens tilsvar:

«Det er min påstand, og verken HF eller deres intervjuobjekter kan bevise noe annet, at jeg har kun skrevet under signaturen ”torodd” og/eller mitt fulle navn. Ingen andre signaturer. Jeg har enda ikke sett beviser for noe annet og jeg vet med sikkerhet at HF eller deres intervjuobjekter aldri vil komme til andre konklusjoner enn min konklusjon hvis rettsstatens midler tas i bruk mot meg. HF har opptrådt med ringeakt for privatindividets rettssikkerhet. Dette gjelder også i henhold til deres avvisning av mitt forslag til forlik. Jeg opprettholder klagen, men er åpen for et forlik.»

Hardanger Folkeblad har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Hardanger Folkeblad knyttet til at en person, organist i Eidfjord, skal ha vært utsatt for trakassering via nettet. Klageren, personen som skal ha stått bak trakasseringen, mener avisen har brutt god presseskikk ved ukritisk å ha viderebrakt beskyldningene fra personen som mener seg trakassert. Videre anfører klageren at han er blitt forhåndsdømt, at han i den andre artikkelen ble navngitt, at han ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse og at han ikke ble kontaktet for tilsvar i etterkant.

Hardanger Folkeblad avviser påstanden om manglende kildekritikk, og viser videre til at klageren ikke ble navngitt i den første artikkelen. Når det gjelder identifiseringen i den andre artikkelen, anfører avisen at han allerede var blitt navngitt både i VG og Dagbladet på grunn av et annet forhold, og at dette gjorde det naturlig også å navngi ham i den foreliggende saken. Med hensyn til klagepunktet om manglende mulighet for samtidig imøtegåelse, opplyser avisen at man gjorde et forsøk på å finne klagerens telefonnummer, uten å lykkes. Avisen er ellers enig med klageren i at man burde tatt kontakt med ham etter publisering av den andre artikkelen, for å forsøke å bringe hans versjon av det omtalte forholdet.

Pressens Faglige Utvalg har forståelse for det faktum at Hardanger Folkeblad fant det naturlig å omtale at en person var anmeldt for omfattende trakassering av en person i Eidfjord.

Utvalget finner ikke grunn til å tvile på avisens framstilling av de faktiske forhold og kan vanskelig se at klagerens anførsel om manglende kildekritikk kan gjøres gjeldende. Det samme gjelder påstanden om at klageren er blitt forhåndsdømt.

Utvalget registrerer at avisen gjorde forsøk på å få kontakt med klageren for samtidig imøtegåelse, men mener redaksjonen burde anstrengt seg ytterligere, eller ventet med publiseringen, i og med at man i alle fall var kjent med hans e-postadresse. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Dessuten mener utvalget at når man ikke lyktes med å få klageren i tale for imøtegåelse i de samme artiklene, burde redaksjonen i hvert fall fortsatt sine anstrengelser for så snart som mulig å få viderebrakt klagerens versjon av det omtalte forholdet. Slik utvalget ser det, har avisen på denne måten opptrådt i strid med intensjonen bak Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, om tilsvarsrett. Selv om dette punktet strengt tatt omhandler tilsvar den angrepne part tar initiativ til, ligger det i sakens natur at det eksisterer en presseetisk forpliktelse til å gi den angrepne en mulighet til så snart som mulig å få ta til motmæle. Særlig må dette gjelde etter at avisen hadde navngitt klageren.

Hardanger Folkeblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen