Adv. Kristian Brandt p.v.a. Nobina AS og en arbeidsleder i Nobina mot Yrkestrafikk

Yrkestrafikk publiserte en artikkel i 3. utgave, 2021, med tittelen «Alltid freidig». Artikkelen var et portrettintervju med en tidligere bussjåfør i busselskapet Nobina.

Portrettintervjuet kan leses her eller som pdf i mappa.

https://ytf.no/assets/yrkestrafikk/Yrkestrafikk_03_2021_web.pdf

KLAGEN:

Klager er Nobina AS (Nobina) og en arbeidstaker i Nobina, Judith Nilsen-Hauge (JNH), som klager via advokat.

Klager skriver at portrettintervjuet inneholder «flere udokumenterte, og til dels klart uriktige, utsagn om ulovlige og klanderverdige forhold hos Nobina, som stiller Nobina i et dårlig lys. Nobina har ikke fått anledning til å imøtegå beskyldningene som rettes mot selskapet. Dette medfører at artikkelen som sådan fremstår som tendensiøs og ubalansert». Klager viser til VVP 3.2 og 4.14, men også punkter som 4.1, 4.2, 4.4, 4.7 og 4.12 klages inn.

Sakens bakgrunn:

«Nobina er et selskap som inngir anbud på rutekjøring av buss. Hashi var midlertidig ansatt som tilkallingsvikar i Nobina i perioden 7. juni 2018 til 31. august 2020. Han fikk ikke tilbud om ny kontrakt etter at kontrakten utløp 31. august 2020. I perioden etter 31. august 2020 var det diskusjoner mellom Hashi og Nobina vedrørende Hashis ansettelsesforhold, herunder om hvorvidt han fortsatt var å anse som ansatt hos Nobina. Hashi ble avskjediget 18. september 2020 (selv om han på dette tidspunktet etter Nobinas oppfatning ikke lenger var ansatt i Nobina). Avskjeden var primært begrunnet i alvorlige brudd på arbeidstidsbestemmelser kombinert med arbeid hos konkurrerende virksomhet.

Hashi tok deretter ut søksmål mot Nobina med krav om (i) at han er å anse som fast ansatt i Nobina, (ii) at avskjeden var ugyldig, (iii) at han tilkjennes erstatning og oppreisning, og (iv) at Nobina dømmes til å betale sakens kostnader. Nobina la på sin side ned påstand om frifinnelse.

Follo og Nordre Østfold tingrett avsa dom i saken 1. juni 2021. Tingretten konkluderte med at Hashi var lovlig midlertidig ansatt i Nobina, og at hans arbeidsavtale utløp 31. august 2020. Hashi fikk således ikke medhold i at han er å anse som fast ansatt i Nobina. Retten anså det derfor ikke nødvendig å ta stilling til om avskjeden var rettmessig. Videre konkluderte tingretten med at det ikke foreligger grunnlag for krav om erstatning eller oppreisning mot Nobina. Nobina ble dermed frifunnet for Hashis krav. Nobina ble ansett for å ha vunnet saken og fikk tilkjent erstatning for sine sakskostnader. Dommen var enstemmig. (Tingrettsdommen ligger som vedlegg i klagen.) Dommen er påanket av Hashi.»

Om VVP 4.14

Klager viser til fast og langvarig praksis fra PFU om at påstander om alle former for lovbrudd utløser den samtidige imøtegåelsesretten.

Klager peker på det som står på side 31 i artikkelen: « – Hvis Arbeidstilsynet hadde undersøkt Nobina i tidsrommet 2018 til 2020, ville de funnet mange brudd på lover og regler. Men det var ikke noe klima for å si fra. Flere advarte meg om at jeg ville miste jobben om jeg sa fra. Jeg har blitt truet med politianmeldelse og andre ansatte har blitt truet med at hvis de hjelper meg eller vitner for meg i retten, vil de også miste jobben. Fryktkulturen hersker, forklarer Abdikadir Hashi og legger til:  – Jeg får telefoner fra andre sjåfører hver eneste dag, folk som har liknende historier å fortelle og som lurer på hva som skjer. Så det er klart at dette er en sak som ikke bare angår meg.»

Klager skriver: «Det fremsettes her udokumenterte påstander om brudd på «lover og regler» samt påstander om trusler om politianmeldelse. Beskyldningene er av faktisk art, etterprøvbare og må anses graverende for Nobinas del.  […] Nobina bestrider at det foreligger grunnlag for påstandene. Nobina har ikke fått adgang til å imøtegå de faktiske opplysningene som nødvendigvis må ligge til grunn for beskyldningene, og det gjøres gjeldende at dette utgjør brudd på VVP punkt 4.14.

Klager peker på flere beskyldninger om Nobina, der Nobina skulle fått samtidig imøtegåelse, som: 1) Nobina har oppfordret til innbyrdes bytte av skift sjåførene imellom, noe som i tilfelle kan medføre brudd på arbeidsmiljøloven og 2) Ledelsen i Nobina kjente til ordningen med innbyrdes bytte av skift. Klager skriver: «Det forhold at det i saken er vist til at «de aktuelle [har] nektet for å ha sagt noe slikt» og at ledelsen har «nektet for» at ledelsen kjente til ordningen, opphever ikke kravet til rett til samtidig imøtegåelse, jf. blant annet PFU-sak 032/21.»

Brudd på VVP punkt 3.2, 4.1, 4.2 og 4.4

Klager bestrider også at det foreligger grunnlag for beskyldningene nevnt ovenfor, og viser til VVP 3.2 som gjelder kildekritikk og oppysningskontroll: «Artikkelen har en klar slagside mot Nobina. Dette skyldes dels at artikkelen inneholder flere uriktige og udokumenterte beskyldninger, og dels at artikkelen inneholder slutninger og polemiske elementer fra redaksjonen uten at det er tilstrekkelig tydeliggjort at dette er kommentarer fra redaksjonens side. Samlet bidrar redaksjonens egne kommentarer til å underbygge eller styrke Hashis påstander og beskyldninger mot Nobina, noe som skjerper kravet til tydeliggjøring av dette skillet.» Klager peker også på punkter som 4.1, 4.2 og 4.4.

Når det gjelder skillet mellom fakta og kommentar (VVP 4.2) vises det til setninger som «»Slik ble problemet lasset over på sjåførene, og arbeidslederne i Nobina trengte ikke å foreta seg noe som helst» og «»Ledelsen lot [. .] sjåførene bli sittende igjen med svarteper».»

«I begge disse eksemplene går redaksjonen god for Hashis uttalelser og trekker egne konklusjoner jf. bruken av ordene «slik’ og «lot» om klanderverdige forhold i Nobina.

Når det gjelder krav til saklighet, VVP 4.1, mener klager bladet har en tendensiøs fremstilling av hva tingretten tok stilling til.  Klager skriver: «Utsagnet om at Hashi «ikke uten videre godtar urett» forutsetter at han har blitt utsatt for urett. Lest i sammenheng med resten av artikkelen, må dette forstås slik at det er Nobina som har utsatt ham for urett. Tingrettens dom viser imidlertid at Hashi ikke har blitt utsatt for urett av Nobina. Påstanden (som fremstår som redaksjon ens egen kommentar) har med andre ord ikke faktisk grunnlag og fremstår usaklig.

Klager mener også at redaksjonen i sin omtale av dommen går inn og vurderer denne. En uttalelse om at dommen er «merkelig og oppsiktsvekkende» er en kommentar, ikke en faktisk opplysning, skriver klager som mener at dette ikke kommer tydelig frem.

Videre peker klager på tittel og strofer som, «Aldri redd for mørkets makt, stjernene vil lyse». Klager mener at sett i sammenheng med resten av artikkelen, så er det nærliggende å tro at det med «mørkets makt» siktes til Nobina, også dette mener klager er usaklig og et brudd på VVP 4.1.

VVP punkt 4.7 (og 4.14) for JNH

Klager mener at den omtalte arbeidslederen i Nobina er identifisert, og at hun omtales i forbindelse med klanderverdige forhold, noe som ifølge klager er et brudd på VVP 4.7.

Klager opplyser at i løpet av den aktuelle perioden har kun en person gått fra å være arbeidsleder i Unibuss til å være arbeidsleder i Nobina. Denne personen er JNH. «Nilsen-Hauge opplyser at samtlige ansatte i Unibuss er i stand til å identifisere henne på bakgrunn av omtalen, og at dette også gjelder samtlige ansatte i Nobina avdeling Ski. […] Koblingen mellom Nilsen-Hauge og de påståtte klanderverdige forholdene har medført at arbeidstakere i Nobina som kun kjenner saken gjennom rykter og artikkelen i Yrkestrafikk, er skeptiske til å samarbeide med Nilsen-Hauge. Omtalen i Yrkestransport har såledesmedført en personlig, yrkesmessig og urettmessig belastning for Nilsen-Hauge.

Nilsen-Hauge har for øvrig ikke fått anledning til å imøtegå beskyldningene som rettes mot henne.» Klager anfører brudd på VVP 4. 7 og 4.14.

VVP 4.12 -bildebruk

Klager reagerer på illustrasjonen, og mener at det her «trekkes paralleller mellom al-Shabaab, som Hashi måtte kjempe mot i Somalia, og Nobina som han må kjempe mot i Norge». Klager mener det helt klart ikke er grunnlag for å sammenligne Nobina med al-Shabaab, og bildebruken fremstår således som tendensiøs og usaklig, jf. VVP punkt 4.1 og 4.12.

Om sjangeren, skriver klager «De påklagede utsagnene og den påklagede bildebruken er en del av et portrettintervju. Det er naturlig at portrettintervjuer inneholder personlige kommentarer, men sjangeren gir ikke i seg selv fritak fra reglene i VVP.»

TILSVARSRUNDEN:

Yrkestrafikk avviser brudd på VVP. Innledningsvis påpekes det at portrettintervjuet er et fast innslag i hver utgave. «Intervjuobjektene er vanlige arbeidsfolk og tillitsvalgte […]. At vanlige arbeidsfolk kommer til orde med egne meninger, gjerne i et fargerikt og usminket formspråk, er intensjoner vi forsøker å ivareta.»

Yrkestrafikk kommenterer omtalen av Judith Nilsen-Hauge først. Slik Yrkestrafikk ser det, er ikke JHN identifisert, verken navn, bilde eller kjønn opplyses det om, skriver bladet. Videre avviser Yrkestrafikk at JHN er utsatt for sterke beskyldinger: «[Dette] er en arbeidsleder som faktisk gjorde jobben sin ved å rydde opp i en uholdbar situasjon! […] Om det skulle vært noen grunn til å nevne Nilsen-Hauges navn, så måtte det i så fall være å gi en rosende omtale for at hun som nyansatt arbeidsleder tok grep om problemene som allerede eksisterte på arbeidsstedet. At Hashi som en følge av denne opprydningen mistet jobben, er en ganske annen sak. Det er selvfølgelig beklagelig at Nilsen-Hauge åpenbart må ha misforstått, men det finnes intet belegg i teksten for at hun har gjort noe galt.»

VVP 4.1, 4.2 og 4.4.

Yrkestrafikk finner det nødvendig å understreke at det påklagede, ikke er en artikkel, heller ikke en kommentar, men et portrettintervju. Det vises til Wikipedias artikkel om journalistiske sjangre: «Portrettintervjuet handler om å presentere et menneske på en spennende og interessant måte. Poenget er å få frem personen gjennom teksten og å finne en spennende innfallsvinkel. I portrettintervjuet er det vanlig å bruke ulike skjønnlitterære virkemidler og direkte sitater.»

Yrkestrafikk opplever at klager ikke ser denne forskjellen. For eksempel heter det i klagen at en setning «er tilsynelatende ikke et sitat fra Hashi, men en kommentar fra redaksjonens side». Bladet skriver: «Vi er uenige i påstanden om at et tekstutdrag i et portrettintervju som ikke er et sitat, dermed må tolkes som kommentarer fra redaksjonen. Tvert om handler teksten i sin helhet om Hashis historie, fortalt ved ulike virkemidler, både sitater og beskrivelser av hendelser i fritekst.»

Yrkestrafikk skriver videre at klager ikke ser ut til å ha tatt innover seg sjangeren, når klager tror at salmetekstens «mørkets makt» skulle være rettet mot Nobina. Det vises her til tittelen på portrettet er «ALLTID FREIDIG», og at flere tekstlinjer fra salmeteksten er strødd utover i intervjuet. «I sin helhet er sitatene ment som et litterært virkemiddel for å illustrere at Hashi er en mann som er villig til å stå opp for hva han mener er rett, selv om handlingene kan få konsekvenser for ham.»

Det samme gjelder illustrasjonen. Yrkestrafikk skriver: «Nå skal man generelt være forsiktig med å tolke tegninger, som er en egen kunstform, men i dette tilfellet er tolkningen enkel: Portrettet handler i all hovedsak om to sterke begivenheter i Hashis liv: På den ene siden truslene fra al-Shabaab i Somalia og på den andre siden rettssaken for å beholde jobben i Norge, noe tegneren velger å beskrive i to tablåer. Det eneste som kobler disse to sakene sammen er Hashi selv, derfor plasserer tegneren Hashi som midtpunktet, det som dominerer tegningen og skiller tablåene fra hverandre, til alt overmål med kartutsnitt i bakgrunnen: Somalia og Norge. Vi kan ikke i vår villeste fantasi forstå at det skal være mulig å sammenlikne Nobina med al-Shabaab.»

VVP 4.14 og VVP 3.2

Det påpekes at dette er Hashis versjon av historien. Noe som kommer tydelig frem, slik Yrkestrafikk ser det. Det kommer også tydelig frem at dette er en sak som er oppe for retten, der påstand står mot påstand og versjonene av saksframstillingen er uforenlige, jf. «Åpenbart må en av partene lyve, og rettens oppgave måtte bli å avgjøre hvilken av partene som var troverdig.» 

Yrkestrafikk skriver videre at Nobinas standpunkter også nevnes flere steder i teksten, for eksempel: «Hva striden sto om var hva som hadde foregått i Nobina. Flere sjåfører – for det handler ikke bare om Abdi – hevder at lederne kjente til ordningen og altså rådet dem til å løse sakene seg imellom. Noe ledelsen nektet for: «Nei, dette har vi ikke visst om.»

Videre refereres det i artikkelen til at dommen som ble avsagt 1. juni og at den ikke gikk i Hashis favør. Men, poenget var, skriver bladet, at: «YTF-advokatene og Hashi mente likevel at dommen hadde klare svakheter og bestemte seg for å anke. Dommen er altså ikke rettskraftig.»

Yrkestrafikk mener det fremgår av intervjuet at denne saken har «to motstridende sider og i teksten forsøkt å gjengi begge siders posisjoner etter beste evne, samt fortelle at tingretten støttet Nobinas posisjon. Det er altså ikke tilfelle at Yrkestrafikk i intervjuet har latt udokumenterte påstander bli stående uimotsagt».

Klager viser til tilsvaret, og det Yrkestrafikk omtaler som Hashis «egne meninger». Poenget er at klagerne har fått anledning til å imøtegå de av Hashis «egne meninger» som utløser rett til samtidig imøtegåelse, VVP 4.14.

VVP 4.7

Slik klager ser det, er Nilsen-Haugeidentifisert: «Nilsen-Hauge er den eneste personen som har gått fra å være arbeidsleder i Unibuss til å være arbeidsleder i Nobina, og det faktum at omtalen av Nilsen-Hauge i Yrkestrafikk i praksis har vist seg å være egnet til å identifisere henne for lesere som ellers ikke ville visst hvem hun er, underbygger at vilkåret «klare identifikasjonstegn» er oppfylt.» Videre mener klager at JNH er omtalt i forbindelse med klanderverdige forhold. «Det vises til at flere som har lest artikkelen forteller at de «er provosert av artikkelen og av hvordan Nilsen-Hauge der blir hengt ut.»

VVP 4.2

Poenget til klager er at sjangeren «portrettintervju» ikke medfører noe fritak fra reglene i VVP. «Tvert om medfører sjangeren etter sin art det må stilles strenge krav til tydeliggjøring av hva som er kommentarer og hva som er faktiske opplysninger, og hva som er sitater fra den portretterte og hva som er betraktninger fra redaksjonens side.»

«Dersom Yrkestrafikk mener at «beskrivelser av hendelser i fritekst» (som motsetning til sitater) bare gir uttrykk for Hashis syn på saken (og ikke redaksjonens betraktninger eller faktiske opplysninger), må dette komme mye tydeligere frem.»

VVP 4.1

Klager bemerker at sitatet de har påklaget («Aldri redd for mørkets makt, stjernene vil lyse»), er plassert rett etter to avsnitt der det påstås at Nobina har brutt lover og regler, at Nobina har truet ansatte med oppsigelse og politianmeldelse, at det eksisterer en fryktkultur i Nobina og at Hashi får telefoner «hver eneste dag» fra folk som har «liknende historier å fortelle».

«På denne bakgrunn opprettholder vi vårt standpunkt om at det er nærliggende å legge til grunn at det med «mørkets makt» siktes til Nobina, og at dette er usaklig omtale som utgjør et brudd på VVP punkt 4.1.»

Klager ser at Yrkestrafikk tolker tegningen annerledes enn det vi gjør. Klager mener teksten mot slutten av intervjuet underbygger klagers tolkning av tegningen som en tendensiøs og usaklig sammenligning av Nobina og al-Shabaab.

VVP 4.14 og 3.2.

Klager anfører nok en gang at Nobina ikke har fått adgang til samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger mot selskapet: «Det er ikke tilstrekkelig for oppfyllelse av retten til samtidig imøtegåelse at det fremgår av artikkelen at Nobina fikk medhold i tingretten, eller at det er vist til at Nobina tidligere har nektet for at enkelte av påstandene medfører riktighet.» Dette er sterke beskyldinger, som er udokumenterte og usanne, skriver klager og mener det foreligger et brudd på VVP 3.2 og 4.14.

Yrkestrafikk anfører nok en gang at teksten i portrettintervjuet ikke knytter Nilsen-Hauge til klanderverdige forhold. Tvert imot. Yrkestrafikk har fått tilbakemeldinger fra andre lesere igjen, som var samstemte i å tolke teksten som at «vedkommende gjorde bare jobben sin».

Yrkestrafikk avviser alle påstander i klage og tilsvar. Når det gjelder illustrasjonen og salmeteksten, så tolker Yrkestrafikk dette annerlede enn det klager gjør.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et portrettintervju i fagbladet Yrkestrafikk. En tidligere bussjåfør i busselskapet Nobina var intervjuet. Sjåføren hadde gått til sak mot tidligere arbeidsgiver, men tapt i tingretten. Nå var saken anket. I intervjuet ble det fremmet påstander om at Nobina hadde brutt lover og regler, samt truet klager og andre ansatte.

Klager er Nobina og en arbeidsleder i Nobina, som klager via advokat. Nobina reagerer på at Yrkestrafikk har publisert usanne og udokumenterte beskyldinger om dem og at de ikke har fått mulighet til å forsvare seg. Videre mener klager at bladet blander fakta og kommentar. Arbeidslederen mener Yrkestrafikk har identifisert henne og omtalt henne på en slik måte at hun skulle fått mulighet til samtidig imøtegåelse. Klagen gjelder også tittel og illustrasjon, og klager mener artikkelen er usaklig

Yrkestrafikk avviser brudd på god presseskikk, og mener klager utviser dårlig forståelse for sjangeren portrettintervju. Det anføres at det er intervjuobjektets meninger som videreformidles i artikkelen, og ikke avisens mening. Videre blir det i artikkelen opplyst om dommen, og at Nobina har et annet syn på saken, skriver bladet. Yrkestrafikk avviser at arbeidsleder er identifisert, og mener heller ikke at lederen er utsatt for beskyldninger. Når det gjelder tittel og illustrasjon avviser Yrkestrafikk at dette kan tolkes slik klager gjør.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) kan ikke se at arbeidsleder er omtalt på en måte som innebærer et presseetisk overtramp. Derimot mener utvalget at omtalen av selskapet er mer problematisk.

Det er forskjell på sjangere, spesielt med tanke på hva publikum kan forvente. Et portrettintervju vil for eksempel ha en mer subjektiv form enn en nyhetsartikkel. På den annen side kan det heller ikke være fritt fram for påstander i en portrettsjanger.

I dette tilfellet mener utvalget at selve presentasjonen, med tittel og illustrasjon, er innenfor det presseetisk akseptable. Utvalget mener imidlertid at bladet går for langt i å karakterisere fakta, og viser til VVP 4.2, som sier at mediene må holde kommentar og fakta fra hverandre.

Utvalget viser også til at intervjuet inneholder konkrete og alvorlige beskyldninger mot selskapet. Retten til å få forsvare seg gjelder like mye i portrettsjangeren som på nyhetsplass, jf. VVP 4.14. PFU mener Nobina skulle vært kontaktet og fått mulighet til å imøtegå beskyldningene om lovbrudd og trusler.

Også i portrettsjangeren må mediene opptre kildekritisk. Når intervjuobjektet fremmer sterke påstander, må disse undersøkes, også i et portrettintervju, jf. VVP 3.2. PFU mener at Yrkestrafikk opptrer for ukritisk i sin videreformidling av påstandene. Utvalget kan ikke se at påstander om lovbrudd og trusler om politianmeldelse, og oppsigelse av andre ansatte, er forsøkt undersøkt av Yrkestrafikk. Her minner PFU om sammenhengen mellom VVP 3.2 og 4.14: Har man ikke kontaktet den beskyldningen er rettet mot, mister man samtidig en viktig kilde til kontroll av opplysningene.

Yrkestrafikk har brutt god presseskikk på punkt 3.2, 4.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 27. oktober 2021

Anne Weider Aasen
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Ylva Lindberg, Melissa Lesamana