Dagbladet, v. nyhetsred. Peter Raaum mot Verdens Gang

Verdens Gang (VG) brakte onsdag 16. juli 2008 – på sine «TV & medier»-sider – en nyhetsreportasje med hovedtittelen «- Det dummeste Dagbladet har gjort er å GI OPP MOT VG» og undertittelen «Redaksjonelle veivalg gir intern uro i Dagbladet». I artikkelen het det innledningsvis:

«Det var fullstendig feil å redusere satsingen på nyheter, mener mange tidligere Dagbladet-journalister.

Frustrasjonen er stor blant nyhetsjournalistene i Dagbladet, som føler seg oversett og tidvis ignorert. Mange opplever at gode nyhetssaker ikke kommer på trykk, eller blir bortprioritert i forhold til enkle forbrukersaker – såkalte ”deg og livet ditt”-saker. Ikke minst skal den siste ukens saker om feriesex ha vakt stor irritasjon blant journalistene.

Bare det siste halvåret skal rundt ti medarbeidere ha forlatt Dagbladets nyhetsavdeling. Enten har de sagt opp sine stillinger eller så har de søkt og fått permisjon.»

VG viser til samtaler avisen har hatt med «flere tidligere Dagbladet-journalister», hvorav én (Dag Solberg) er navngitt og siteres, blant annet i tittelen. Deretter het det:

Journalister som enten har sluttet, eller er på vei ut av Dagbladet, har overfor VG gitt uttrykk for at de er glade for å være ”ferdige” med avisen – og de opplever det som en lettelse å slutte. Frustrasjonen er stor over det de opplever som redaksjonsledere som ikke har forståelse for hvor viktige nyhetene er for en avis som Dagbladet.»

To pensjonerte Dagbladet-redaktører er kontaktet av VG, men ingen av dem ønsker å kommentere utsagn som framkommer i reportasjen, som ellers avsluttes slik:

«Internt i Dagbladet er det mange som mener at avisens ledelse viser manglende respekt for nyheter – og viktigheten av å satse på nyheter. – Det skaper stadig vekk misnøye i staben at gode nyhetssaker blir liggende altfor lenge før de kommer på trykk og ofte må vike plass, ikke minst på avisens forside, til fordel for forbrukerorienterte saker. Den typen oppslag kommer på i hytt og vær, sier en kilde til VG.»

Foruten faksimiler av to av Dagbladets førstesider i sommeren 2008, var hovedillustrasjonen et bilde av avisens redaktør Anne Aasheim. I bildeteksten het det:

«FÆRRE JOURNALISTER: Flere må gå når Dagbladet starte[r] nedbemanningsprosessen etter ferien. Sjefredaktør Anne Aasheim er allerede under press fra de ansatte etter at klubbleder Merethe Ruud ble oppsagt.»

Dagen etter (17. juli) brakte VG en kort artikkel på side 55 med tittelen «- Ingen uro i Dagbladet». Her tilbakeviser Dagbladets etikkredaktør Lars Helle at hans avis «tappes for nyhetskompetanse», og han uttaler videre:

«- Vi har omorganisert Dagbladets nyhetsavdeling, derfor er det heller ikke så enkelt å tallfeste hvor mange som har forlatt avdelingen. (…) Flere av dem som har forlatt avdelingen har dessuten gått til lederjobber i norsk presse – og har heller ikke sluttet i protest mot redaksjonsledelsen.»

Helle «kjenner seg ikke igjen i fremstillingen som tidligere Dagbladet-journalister gir, om at gode nyhetssaker blir bortprioritert, eller blir liggende lenge før de kommer på trykk».

KLAGEN:

Klager er Dagbladet, ved nyhetsredaktør Peter Raaum, som kaller VGs reportasje «en nedsabling av Dagbladets journalistiske prioriteringer». Klageren konstaterer at VG i stor grad baserer seg på kritikken fra den navngitte tidligere medarbeideren i Dagbladet. «For øvrig understøttes kritikken mot avisas prioriteringer med referanser til anonyme kilder. Ingen av Dagbladets ledere er intervjuet til saken.»

Klageren reagerer videre på at VG «presenterer som et faktum at ”rundt ti medarbeidere” har ”sagt opp sine stillinger” eller ”søkt og fått permisjon” fra nyhetsavdelingen i Dagbladet det siste
halvåret.» «Opplysningen er ikke korrekt, men inngår i en argumentasjonsrekke hvor VG ellers ikke underbygger sine opplysninger med kilder eller faktiske tall.»

«VG-artikkelen har som grunnleggende premiss at Dagbladet har gitt opp nyhetskampen mot VG, her med Dag Solberg som sentral kilde. VG står selvfølgelig fritt til å velge sine kilder, men burde være kjent med at det er adskillig tid siden Solberg hadde kunnskap om nyhetsprioriteringene i Dagbladet. Med et slikt feilaktig premiss som utgangspunkt, har da også saken blitt helt skjev.»

Klageren finner det «høyst urimelig» at Dagbladet «ikke er gitt mulighet til en samtidig imøtegåelse», og mener «VG dermed har brutt Vær Varsom-plakatens 4.14».

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Verdens Gang tilskrev klageren, med vilje til å komme Dagbladet i møte. «En minnelig løsning kan innebære en ytterligere presisering av Dagblad-ledelsens synspunkter på trykk eller en beklagelse fra vår side». VG medgir i brevet at Dagbladet burde vært innrømmet rett til samtidig imøtegåelse, og er «også helt enig i at referansen til anonyme kilder forsterker dette behovet«. «Dette er også et klart brudd på vår interne praksis, noe vi sterkt beklager. Dette er senere fulgt opp i forhold til alle som var involvert i publiseringen av saken.».

VGs redaktør Bernt Olufsen tilføyer imidlertid: «Jeg tillater meg likevel å dvele ved spørsmålet om dette nødvendigvis er mat for Pressens Faglige Utvalg. Jeg er av den oppfatning at det bør være en særdeles høy terskel for at mediebedrifter seg i mellom gjør Pressens Faglige Utvalg til arena for uoverensstemmelser.»

Klageren meddelte VG at klagen ble opprettholdt. «Vi vet bedre enn noen at det er mange meninger om Dagbladet. Det trives vi godt med. Men VGs artikkel er tuftet på noen premisser som er fullstendig hinsides. (…) Vi har kanskje ulike oppfatninger om hva PFU bør bruke sin tid på. Klager på andre redaksjoner er sjeldne. Men denne klagen hindrer ikke andre som vil ha sin sak prøvet, og vi mener derfor at argumentet om PFUs tidsbruk ikke veier tungt.»

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang beklager i sitt formelle tilsvar at det ikke lyktes partene å finne en minnelig ordning. VG fastholder at terskelen for klagebehandling i PFU «bør være høyere for mediebedrifter enn andre i samfunnet», og viser dessuten til at Dagbladets ledelse senere har fått komme til orde gjennom det oppfølgende intervjuet med redaktør Helle 17. juli.

I tilsvaret tar VG ellers utgangspunkt i Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det bl.a. heter: «Det er pressens plikt å sette kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunsrolle.» Etter VGs mening må den påklagende artikkelen ses som «et element i den aktuelle debatt om hvordan Dagbladet fyller sin samfunnsrolle». «Vår artikkel er dessuten foranlediget av andre artikler i dagspressen om samme tema.»

Når det gjelder opplysningene om journalister som skal ha forlatt Dagbladet, heter det i VGs tilsvar: «Det kan selvsagt være mange grunner til at journalister flytter på seg eller søker permisjon, men da dette punktet ble imøtegått av redaktør Lars Helle i en samtale med vår journalist 16. juli, fikk han opplest en liste på 12 medarbeidere i Dagbladet. Imøtegåelsen ble deretter gjort mer generell på dette punkt.»

Og videre i tilsvaret:

«Klageren mener at VG åpenbart har brutt Vær Varsom-plakatens pkt. 4.14 om retten til samtidig imøtegåelse. Før man fastslår dette er det viktig å lese den eksakte ordlyd i plakaten: ”De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang tilsamtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.” Vi kan ikke se at vår artikkel inneholder spesielt sterke beskyldninger eller særlig mange opplysninger av faktisk karakter. Artikkelen er hovedsakelig et referat av kritiske synspunkter, og vi mener derfor at den klart ligger innenfor Vær Varsom-plakatens bestemmelser.»

«Vi mener likevel at Dagbladets redaksjonsledelse ideelt sett burde ha fått anledning til å gi sine kommentarer samtidig, slik VG’s praksis er når det gjelder samtidig imøtegåelse. Vi mener dette styrker journalistikken, og at artikkelen således er et brudd på våre interne publiseringsregler.»

VG avslutter tilsvaret sitt slik:

«Det er heldigvis ikke ofte at Pressens Faglige Utvalg blir arena for oppgjør mellom medier. Det har imidlertid skjedd tidligere, bl.a. i to saker fra 2005 hvor bladet Se og Hør klaget på omtale i Aftenposten. Vi ser her spesielt til PFU’s uttalelse i sak 091/05 hvor det fremgår at man legger til grunn senkede krav til imøtegåelse mediene imellom. Det heter videre at medier må være forberedt på å bli gjenstand for vurderinger som ikke bare konkluderer positivt, og at presseorganer har store muligheter til å ta til gjenmæle gjennom egne kanaler.»

Klageren «kan forstå argumentasjonen fra innklagede om at mediehus ikke bør bruke PFU som klageorgan i konflikter mellom hverandre». «Men dette kan ikke få betydning for denne sak, da det for tiden ikke er slike premisser eller saksbehandlingsregler.»

Når det gjelder selve innholdet i den påklagede artikkelen, skriver klageren: «Verken nå eller på andre tidspunkt har Dagbladet nektet for at de rundt ti medarbeiderne VG henviste til på forskjellige måter [har] endret arbeidssituasjon. Dessverre var det også dette VG [var] mest opptatt [av] i forbindelse med dette tilsvaret, ikke om premissene for oppsigelser og permisjoner var de riktige.»

«Problemet for VG – som de ikke svarer på, og som gjorde den manglende imøtegåelsen fatal, og som de heller ikke berører i tilsvaret – er at saken henger på at disse medarbeiderne 1) hadde sluttet i nyhetsavdelingen, 2) at dette hadde skjedd i løpet av det siste halvåret, og 3) at dette var en direkte konsekvens av Dagbladets journalistiske linje.»

«De personene VG i ettertid listet opp for Dagbladet var/er tilknyttet flere avdelinger enn nyhetsavdelingen, noen av dem hadde gått ut i permisjon/sluttet lenger tilbake i tid enn et halvt år og årsakene til permisjonene/oppsigelsene var av høyst ulik karakter.»

«VG skriver i tilsvaret at artikkelen ikke inneholder ”sterke beskyldninger”. Her er ”beskyldningen” at ledelsens linjevalg er årsak til at 10 av 15 medarbeidere slutter i nyhetsavdelingen, selve dynamoen i enhver avisredaksjon. For Dagbladet står det som åpenbart at vi er over grensen i denne saken.»

Verdens Gang «er selvsagt klar over at det alltid kan være ulike grunner til organisatoriske endringer og at folk slutter i en redaksjon». «Det er imidlertid et faktum at noen også setter slike valg i sammenheng med den redaksjonelle linje. Dette er imidlertid et understøttende poeng i reportasjen og ikke et angrep på klageren som berettiger samtidig imøtegåelse ut fra Vær Varsom-plakatens regler. Norske medier er daglig fulle av denne type skildringer uten at de utløser samtidig imøtegåelse.»

«I Verdens Gang er ledelsen vant til våre redaksjonelle valg og vår linje blir hyppig diskutert både internt og eksternt, ofte også med henvisning til organisatoriske konsekvenser. Den debatten om Dagbladet som VG her griper fatt i, har preget mange avisspalter og sendinger de siste årene. Den er etter vår oppfatning noe langt mer enn en talløvelse og det er oppfatningene om redaksjonelt innhold som er den viktigste premiss for vår interesse. Vi ber PFU merke seg at artikkelen er presentert under vår faste vignett ”TV & Medier”.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Dagbladet ved nyhetsredaktør Peter Raaum, innklager Verdens Gang (VG) etter at sistnevnte brakte en reportasje om at redaksjonelle veivalg angivelig skapte intern uro i Dagbladet. I reportasjen, som var basert på én navngitt og ellers anonyme journalistkilder, framkom kritikk av Dagbladets redaksjonelle ledelse. Klageren mener VG har brutt god presseskikk ved ikke å forelegge kildenes påstander for ansvarlige i Dagbladet, for derved å gi mulighet til samtidig imøtegåelse. For øvrig peker klageren på at VGs artikkel ga ukorrekte opplysninger om hvor mange medarbeidere som skal ha sluttet i Dagbladets nyhetsavdeling.

Verdens Gang anser at terskelen for klagebehandling i PFU bør være høyere for mediebedrifter enn andre. VG viser dessuten til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.» Ideelt sett er VG enig i at Dagbladets redaksjonelle ledelse burde ha fått komme samtidig til orde, men kan ikke se at den aktuelle reportasjen inneholder sterke beskyldninger av faktisk karakter, slik Vær Varsom-plakaten forutsetter.

Pressens Faglige Utvalg har i lignende klagesaker generelt hevdet at journalister og redaktører i større grad enn andre må tåle å få satt et kritisk søkelys på seg, siden de besitter store muligheter til å ta til gjenmæle. Utvalget har dessuten tidligere uttalt at uoverensstemmelser mellom medier i prinsippet må kunne løses med de journalistiske midler man har til rådighet, og på de samme betingelser som pressen forventer at alle andre skal akseptere.

Utvalget vil understerke at det både i vedtektene og i saksbehandlingen ellers blir lagt sterk vekt på å be partene om å finne fram til minnelige ordninger. Her vil utvalget påpeke at dette i særlig grad bør gjelde mediebedrifter som velger å bruke en klageordning som først og fremst er ment for publikum. I det påklagede tilfellet registrerer utvalget at VG har strukket seg langt, ved både å tilby presisering og beklagelse. Dagbladet har avvist dette og opprettholdt klagen.

Utvalget har tidligere påpekt at kravet til samtidig imøtegåelse ikke trenger å bli praktisert like strengt når mediene setter søkelys på hverandre, som i andre saker. I det påklagede tilfellet mener utvalget imidlertid at Dagbladets ledelse burde ha fått komme samtidig til orde, for å kommentere sterkt kritiske påstander som framsettes i en reportasje om en konkurrent, både av anonyme og navngitte kilder. Utvalget registrerer at også Verdens Gang deler dette synspunktet. Etter utvalgets mening skulle VG derfor ha etterlevd sin egn ideelle fordring og innhentet samtidig kommentar.

Utvalget viser til vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Verdens Gang har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen