NN mot Rogalands Avis
Rogalands Avis (RA) brakte onsdag 15. oktober 2003 et intervju med førstesidetittelen
«- Jeg skamslo bussjåfør for 5 kr», sammen med et bilde av intervjuobjektet fotografert bakfra med bildeteksten » Per» (16) angrer på det han gjorde. »
Oppslaget inne i avisen hadde hovedtittelen «- Jeg skamslo bussjåfør for fem kroner» og undertittelen «»Per» angrer bittert på det han gjorde.»
Hovedingressen var følgende:
» «Per» (16) manglet fem kroner for å ta nattbussen. Sjåføren nektet ham å sitte på. Dermed ble sjåføren kastet over et sete og slått to ganger i ansiktet. ? Jeg angrer fryktelig, sier «Per». »
Intervjuet omhandlet hendelsen i januar 2003 og konsekvensene av denne. Det fremgikk av oppslaget at Stavanger tingrett har dømt «Per» til 90 timers samfunnsstraff og 15 000 kroner i oppreisning til bussjåføren. Sjåføren uttalte til avisen at han har vært sykmeldt siden hendelsen, og at han ifølge dommen neppe kommer tilbake i stillingen.
Intervjuet var illustrert med førstesidebildet i forstørret format, og med bildeteksten: » ANGRER: «Per» manglet fem kroner til bussen. Det endte med at han slo ned bussjåføren. I dag angrer han fryktelig på det han gjorde. »
Torsdag 16. oktober hadde avisen følgende notis på trykk:
«Korrigering
I forbindelse med saken «- Jeg skamslo bussjåfør for 5 kr» i gårsdagens avis, har enkelte reagert på at ordet «skamslo» er brukt. Rogalands Avis beklager hvis bruken av ordet har ført til ubehageligheter. «Per», som saken handler om, presiserer at han ikke skamslo sjåføren. »
KLAGEN:
Klageren, moren til «Per», mener oppslaget bryter med god presseskikk. Hun viser innledningsvis til at sønnens hensikt med å stille opp til intervjuet, var » å gjøre opp for seg offentlig «.
Hun mener det bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, om hensynet til barn, at avtalen om intervjuet ble gjort uten at hun var orientert om dette på forhånd. Hun trekker frem at hun var hjemme da journalisten ringte opp hennes mindreårige sønn på hans mobil-telefon.
Klageren reagerer på ordet » skamslått » i tittelbruken, og mener dette strider både mot Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, om sitater, og mot punkt 4.4, om dekning for overskrifter. Hun hevder begrepsbruken er både » sterkt misvisende » og » løgnaktig «, og at hennes sønn aldri har uttalt seg på en slik måte. » Det ble i denne saken aldri skamslått noen, men det er påvist to slag i ansiktet «, skriver klageren. Det understrekes også at hun heller ikke hadde godkjent tittelen på forhånd.
Hun klager videre på intervjuets bildebruk, og mener denne strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.12, om aktsomhetskrav for bilder. Det anføres at bildet er » klart avslørende «, idet det viser et gjenkjennelig maleri på veggen hjemme hos familien. Klageren viser også her til at hun ikke på forhånd var kjent med at » dette skulle dekke nesten hele forsiden «.
Det reageres likeledes på avisens korrigering dagen etter. Klageren mener dette er brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, om rettelser og beklagelser. » Til og med her er opplysningene feil «, skriver hun. » Det var ikke «Per» som uttalte seg, men jeg. Og jeg finner ikke noen beklagelse i korreksjonen. »
Klageren viser til at intervjuet har gjort at «Per» er » blitt gjenkjent av venner og bekjente som mer eller mindre oppfatter han som lite angrende «, og både han og hans yngste bror på åtte år er blitt ertet på skolen på grunn av oppslaget. Hun mener derfor avisen her har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, om å ta hensyn til ofre.
Avslutningsvis trekker klageren frem at saken også » ble presentert som ukas nyheter i det lokale frokost TV lørdag 20.10.03. Det var ikke avtalt på forhånd. Jeg syntes dette var helt unødvendig da jeg allerede hadde lagt inn en klage.»
TILSVARSRUNDEN:
Rogalands Aviser presiserer at det er synd at saken har fått et slikt etterspill, men mener å ha opptrådt i tråd med pressens etiske normer.
Vedrørende avtalen i forbindelse med intervjuet, mener avisen det ikke var galt å oppsøke «Per» direkte først. Det vises til at klageren var til stede under hele intervjuet. » Premissene og omstendighetene ble altså klargjort «, skriver avisen.
Avisen trekker frem at klageren fikk lest opp innholdet av intervjuet kvelden før oppslaget sto på trykk, og at hun ikke hadde innvendinger mot dette. Når det så gjelder hennes anførsler om at hun ikke på forhånd hadde godkjent tittelbruken og at saken skulle på forsiden, skriver avisen at » [d]ette hadde hun som kjent heller ikke krav på, og hun stilte heller aldri dette som betingelse. Bare de som har redaksjonell myndighet kan dessuten gripe inn i redigeringen. Rogalands Avis har et selvstendig ansvar for hva som blir publisert, og når det gjelder saker med yngre intervjuobjekter er vi spesielt varsomme. »
Rogalands Avis understreker at avisen la vekt på » full anonymitet «. Vedrørende klagerens påstand om at bildebruken var avslørende, vises det til at det hang en reproduksjon av et Nerdrum-bilde på veggen i klagerens stue. » Dette bildet eksisterer imidlertid i et stort antall kopier, og kan derfor ikke ses på som en gjenkjennende faktor «, mener avisen. Det anføres også at klageren var kjent med hvor bildet ble tatt, og at «Per» hadde gjort avisen » oppmerksom på at mange i omgangskretsen kjente til episoden før den var omtalt i avisen. At han nå blir konfrontert med denne hendelsen, skyldes derfor etter vårt syn ikke manglende anonymisering i avisen «, skriver RA.
Vedrørende klagerens påstand om at oppslaget har ført til mobbing og at dømte blir opp-fattet som lite angrende, synes avisen dette er trist. » Vi må likevel få påpeke at dette i så fall skyldes at det har blitt begått en forbrytelse «, skriver avisen.
Når det gjelder tittelbruken, anfører RA at » [d]et er riktignok ikke et helt ordrett sitat, noe som heller ikke er påkrevd. Det er imidlertid full dekning for sitatet på bakgrunn av samtalen, på bakgrunn av fakta og på bakgrunn av det som står i intervjuet. Menings-innholdet er korrekt gjengitt. «Skamslått» er et begrep som brukes i ulike sammenhenger, og er ikke en verdi på noen skala. Sjåføren ble slått to ganger i ansiktet, og har nå vært sykemeldt i ni måneder. Etter vår mening må derfor en så alvorlig skade kunne beskrives på denne måten. »
RA viser imidlertid til at selv om den mener at tittelbruken var berettiget, valgte avisen å ta hensyn til klagerens henvendelse. » Vi trykket derfor en presisering. Der fremgår det at den dømte ikke ville gå god for ordet «skamslo», og at avisen så seg lei dersom dette uttrykket hadde ført til ubehageligheter «, skriver avisen.
Avslutningsvis skriver avisen at » [k]lager kritiserer også at avisens journalist under et intervju på TV Vest lørdag 20.10 presenterte saken som en av ukens nyheter, og fram-holder at dette ikke var avtalt på forhånd. Avisen har selvsagt ingen plikt til å inngå en slik avtale for å diskutere en allerede publisert sak. »
Klageren opprettholder klagen, og legger til at det ikke er selve intervjuet hun reagerer på, men » overskriften og fremstillingen på førstesiden «. Det presiseres at det ikke er grunnlag for en slik tittelbruk, » for her ble ingen «skamslått». I domspapirene står det at sjåføren ble slått to ganger i ansiktet. Og begrepet «skamslått» vil for oss og veldig mange andre ha en helt annen betydning «, skriver klageren..
» Det er RA som skal opptre profesjonelt i forhold til hvor de fotograferer. Jeg var tilstede, men ante ikke følgene av hvordan bildet ville ta seg ut på trykk. Vi har fått en del tilbakemeldinger fra slekt og venner som ikke kjente episoden «, legger klageren til.
Avisen tolker klagerens utsagn om at det ikke er selve intervjuet det reageres på, dit hen at klagerens kritikk av selve intervjuet » nå trekkes tilbake «.
Vedrørende spørsmålet om betegnelsen » skamslo » er dekkende for de skadene bussjåføren pådro seg, legger RA til at avisens » inntrykk er at dette også er i tråd med den allmenne oppfatning av begrepet .» [?] » Rogalands Avis har vanskelig for å forstå at det er bruken av ordet «skamslo» som har resultert i de konsekvensene klager omtaler. Det må være sakens alvorlige karakter, og selve den kriminelle handlingen som er problemet. Vi kan for eksempel ikke se hvordan bruken av uttrykket «slo» kontra «skamslo» skulle kunne forhindre den omtalte mobbingen som angivelig har funnet sted «, legger avisen til.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et intervju i Rogalands Avis (RA), der en anonym gutt på 17 år viser sin anger etter en hendelse han har blitt straffet for. Førstesidetittelen er «- Jeg skamslo bussjåfør for 5 kr», og illustrasjonen er et bilde av intervjuobjektet fotografert bakfra med bildeteksten «»Per» (16) angrer på det han gjorde.» Klageren, moren til gutten, reagerer på tittelbruken og presentasjonen på førstesiden. Hun mener det ikke er grunnlag for en slik tittel, og at det er et sterkt misvisende og løgnaktig sitat. I tillegg anfører hun at bildet inne i avisen er klart avslørende. Hun viser til at dekningen av saken har gjort at sønnen er blitt gjenkjent av venner og bekjente og oppfattet som lite angrende.
Rogalands Avis synes det er synd at saken har fått et slikt etterspill, men mener å ha opptrådt i tråd med god presseskikk. Avisen hevder at det er full dekning for førsteside-tittelen, og understreker at den la vekt på full anonymitet i saken. RA tilbakeviser at det er tittel- og bildebruken som har ført til de konsekvensene klageren omtaler, men mener det må være selve den kriminelle handlingen som er problemet.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke at denne type oppslag krever særlig varsomhet, slik at pressen ikke påfører intervjuobjektet unødig belastning, eller gjør at andre i liknende situasjon skremmes fra å tre offentlig frem.
I det påklagede tilfellet mener utvalget at innsidebildet med fordel kunne vært ytterligere anonymisert, men vektlegger at klageren var til stede under fotograferingen, og var fullt klar over at bildet ble tatt med henblikk på publisering. Utvalget vil også hevde at det kan være dekning for begrepet «skamslo» isolert sett, men konstaterer at ordet aldri er uttalt av gutten selv, slik tittelbruken gir direkte inntrykk av. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, der det heter: «Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.»
Utvalget mener at avisen ut fra intensjonen med intervjuet burde ha presentert saken på førstesiden på en mer skånsom måte, og presiserer at presentasjonsformen er et redaksjonelt virkemiddel som kan forsterke mulige skadevirkninger for intervjuobjektet. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det blant annet manes til saklighet og omtanke i presentasjon, og mener dette må tillegges særlig betydning når intervjuobjektet er mindre-årig.
Rogalands Avis har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. januar 2004
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Sigrun Slapgard,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen