NN mot Gausdøl`n

Gausdøl’n publiserte i nr. 2-2017 en nyhetsartikkel med tittelen «Skogsdrift med komplikasjoner». Artikkelen omtalte «uheldige episoder» i forbindelse med avvirkning av skog på en navngitt gård. Det ble opplyst at skogen var hogstmoden og at eieren solgte den «på rot til Nortømmer As, som også har stått for avvirkningen». Under mellomtittelen «PROBLEMATISK SKOGSDRIFT», het det:

«Naboene som bor på garden [stedsnavn] med grenser til denne skogteigen øverst i hamninga har flere ganger prøvd å legge hindringer i vegen for skogsentreprenørene (…)»

 «Naboene til teigen har helt siden planlegging av drifta og gjennom hele driftsperioden laget problemer for gjennomføringen av drifta. Det har gått på trakassering og trusler mot de som utførte arbeidet for oss og toppet seg da det ble framført direkte drapstrussel mot en lassbærerfører i Mosvik Skogsavvirkning. Dette siste kom etter flere andre utrivelige opptredener fra de som bor på naboeiendommen, med blant annet kasting av egg og steiner mot skogsmaskinene og muntlige trusler.»

 Det ble opplyst at skogsdriften har vært utført på lovlig vis, og at hendelsene er anmeldt. Under mellomtittelen «SVÆRT UBEHAGELIG», ble skogeieren referert. Her het det:

«[V]i har hatt grenseoppgang (…) Naboene har vært svært opptatt av at det ikke skulle hogges inn mot grensen til deres eiendom. Jeg har avvist å sette igjen et slikt skogsbelte av skogfaglig grunn. Enkelttre i utkanten av ei stor hogstflate vil bli vindfall og skape problemer. Av samme grunn avviste jeg bestemt salg av skog inntil naboeiendommen. Dette ble tydeligvis ikke akseptert og problemene har pågått helt siden hogststart.»

Det fremkom også at skogeieren er «svært betenkt over at den trakasseringen som har foregått (…) er utført av en betrodd tjenestemann som har sitt arbeidsfelt innenfor naturforvaltning og miljøsaker». Det ble i denne sammenheng også opplyst hvem arbeidsgiveren til tjenestemannen er.

Under mellomtittelen «ANMELDT» ble det vist til at Gausdal lensmannskontor «bekrefter at saken er anmeldt og det er foretatt avhør av de som var berørte av de uheldige hendelsene». Videre ble det opplyst:

«Nå vil de anmeldte bli kalt inn til avhør og saken oversendes politijurist for videre behandling. I slike saker kan det ha tre utfall (…) Det er henleggelse i mindre alvorlige saker, bøtelegging eller at det tas ut tiltalte mot de anmeldte.»

 Gausdøl’n opplyste også at avisen hadde vært i kontakt med «de anmeldte». Det ble i den sammenheng navngitt én person, og avisen skrev:

«Han ønsker ikke å uttale seg til avisa om det som har skjedd på daværende tidspunkt.
Det er imidlertid ikke noen tvil om at det her har vært en oppførsel som ikke kan aksepteres. Det kan ikke være slik i landbruksbygda Gausdal at lovlig virksomhet innen jord- og skogbruk skal hindres på denne måten, det kan ingen være bekjent av. (red anm)»

Artikkelen var for øvrig illustrert med et bilde som (trolig) viser det omtalte området.

KLAGEN:

 Klager er den omtalte naboen/anmeldte, som opplever publiseringen som en personlig belastning. Han reagerer på å bli identifisert «med navn, bosted, funksjon & arbeidsgiver», og bemerker at etterforskningen akkurat var startet på publiseringstidspunktet. Slik klager ser det, har arbeidsgiveren ingenting med saken og fakta å gjøre, og avisa skulle derfor ikke blandet denne inn i saken.

Etter klagers mening er redaktøren partisk i artikkelen. Klager peker i den sammenheng spesielt på siste avsnitt i artikkelen, og skriver:

«Mye av informasjonen i artikkelen bygger på intervjuer med forskjellige. Deres syn, vurderinger og konklusjoner er dominerende, og deres syn på saken kan lett bli oppfattet som den faktiske informasjonen. De forhåndsdømmer også uten videre. Dermed lages det en tråd og sammenheng basert på dette innholdet og til de endelige konklusjonene fra avisens side og ut fra den generelle informasjonen til lensmannskontoret. Avisa følger opp intervjuobjektene direkte og forhåndsdømmer, altså helt uten forbehold og uten rot og skille mot fakta.»

Det anføres brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP): 4.2, om å skille fakta og kommentar, 4.3, om å respektere privatliv, 4.5, om forhåndsdom, 4.7, om identifisering, og 4.14, om samtidig imøtegåelse.

Hva gjelder sistnevnte, VVP 4.14, skriver klager: «Den eneste kontakten jeg har hatt med avisa var en oppringing fra dem flere dager før jeg selv var kjent med anmeldelsen. Jeg svarte da at jeg var uvitende om saken. Min «historie» har dermed ikke kommet fram samtidig, og det er nå for seint.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har ikke kommet til noen minnelig løsning.

TILSVARSRUNDEN:

Gausdøl’n avviser påstanden om presseetiske overtramp.

Etter redaktørens mening var det berettiget å omtale klager med navn, og også relevant å opplyse om hans arbeidssted: «Saken hadde versert i lokalmiljøet en stund og navngivelse var også et ledd i å få plassert ansvaret for hendelsene slik at ikke andre naboer skulle komme i mistenkelig lys. At det i denne sammenheng også ble opplyst om vedkommendes arbeidssituasjon mener jeg var relevant i og med at [klager] er (…) i sitt arbeid nettopp ansvarlig for og bør ha god kunnskap om arealdisponering og naturforvaltning.»

I argumentasjonen for at identifiseringen var berettiget, viser Gausdøl’n også til de etiske retningslinjene klagers arbeidssted følger. Her står det at «ansatte skal møte innbyggerne med respekt i enhver sammenheng». Etter redaktørens mening må dette også gjelde utenom arbeidstid.

Slik redaktøren ser det, inneholder publiseringen ingen opplysninger som er saken uvedkommende. Redaktøren avviser også at omtalen er forhåndsdømmende: «Det går tydelig fram i artikkelen hva som er saksgang i slike saker og at anmeldelsen ikke var ferdig etterforsket i skrivende stund. Det som konstateres er at naboene er politianmeldt og det var de faktiske forhold når dette ble publisert.»

Redaktøren viser til at artikkelen bygger på flere kilder, deriblant lensmannskontoret som hadde «bekreftet at saken var anmeldt og at de som hadde levert inn anmeldelsen var avhørt». Slik avisen ser det, var det «liten grunn til å tvile på de faktiske opplysninger i saken». Redaktøren skriver: «Kildene er oppgitt og artikkelen inneholder svært lite kommentarer.»

Redaktøren opplyser også at han var i kontakt med klager omtrent en uke før publisering, for å få hans syn på saken: «Jeg gjorde der også klart oppmerksom på at saken ville bli omtalt i avisa i juni. [Klager] svarte at dette var ukjent for han (noe det selvfølgelig ikke var) og at han ikke ville gi noen kommentarer til saken.»

For øvrig, som en kommentar til klagers anførsel om at etterforskningen akkurat var startet, opplyser redaktøren at artikkelen ble publisert 16. juni 2017, mens den omtalte anmeldelsen er datert 5. mai (se vedlegg).

Klager mener Gausdøl’n gir inntrykk av at han lyver når det gjelder hvilken kjennskap han hadde til anmeldelsen, og at han skal ha fått anledning til å uttale seg om saken. Klager opplyser at han ble kontaktet av avisa 1. juni, og at han ble orientert om anmeldelsen av lensmannen i Gausdal 6. juni. Klager skriver: «Datoene taler for seg. Jeg har for øvrig ingen kommentarer.»

Gausdøl’n avviser at det er påstått at klager lyver. Redaktøren skriver: «Det jeg påstår er at han burde være godt kjent med det høye konfliktnivået i denne saken. Det kan underbygges med at det allerede 22 april hadde vært politipatrulje oppe i skogen for å avklare den ampre stemningen mellom partene. Dette eskalerte så ytterligere slik at skogsmaskin-entreprenørene så seg nødt til å anmelde saken. Denne anmeldelsen skjedde først i mai.. Jeg kjenner ikke til hvor lang tid det lokale lensmannskontoret kan ha brukt for å informere den andre parten i saken.  Men over en måned senere skulle det være grunn til å tro at det var gjort. De som hadde anmeldt saken var avhørt 3. mai. Disse datoer er også viktig i saken.  Og vi må ikke glemme at anmeldelsen faktisk går ut på at det var framført muntlige drapstrusler.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i avisa Gausdøl’n om «uheldige episoder» i forbindelse med avvirkning av skog, der naboer skal ha «laget problemer for gjennomføringen av drifta». Det ble opplyst at det handlet om «trakassering og trusler», også en «direkte drapstrussel», og at saken var anmeldt.

Klager er den anmeldte naboen. Han opplever publiseringen som en belastning, og reagerer på at hans navn, bosted, stilling og arbeidssted er omtalt. Slik klager ser det, er omtalen forhåndsdømmende. Han mener andre parters syn kan bli oppfattet som fakta slik saken er presentert. Etter klagers mening har Gausdøl’n ikke gitt ham tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse. Klager opplyser at han ikke kjente til anmeldelsen da avisa tok kontakt. For øvrig mener klager at avisas redaktør er partisk i omtalen og blander fakta og kommentar.

Gausdøl’n mener det var berettiget å omtale klager med navn, blant annet for å hindre at andre ble utsatt for mistanke. Avisen anser det også som relevant å opplyse om arbeidssted, og avviser at omtalen inneholder opplysninger som er saken uvedkommende. Slik redaktøren ser det, er klager heller ikke forhåndsdømt; det fremgår tydelig at saken er under etterforskning. Gausdøl’n mener klager fikk tilstrekkelig mulighet for å kommentere saken, og at denne også burde være kjent for ham. For øvrig vises det til at omtalen er basert på flere kilder og at den inneholder «svært lite kommentarer».

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP), som maner mediene til å være varsomme med å identifisere personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Dette gjelder særlig når det er snakk om omtale på tidlig stadium av en etterforskning, som i dette påklagede tilfellet. Samtidig kan det være berettiget å identifisere for å hindre at uskyldige blir utsatt for mistanke. Utvalget har ikke grunnlag for mistro redaksjonen når den peker på dette forholdet i sin argumentasjon for identifiseringen. Utvalget er dessuten enig med Gausdøl’n i at opplysningene om klagers stilling og arbeidssted har relevans for de omtalte forhold. Det handler altså ikke om private opplysninger som er saken uvedkommende (jf. VVP 4.3).

Utvalget forstår likevel at klager reagerer på omtalen. Det handler om en anmeldelse og påstander om at klager skal ha kommet med en drapstrussel. Dette er en sterk beskyldning som ikke kan fremsettes uten at den angrepne får komme samtidig til orde, jf. VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Kravet til samtidig imøtegåelse er strengt, og selv om Gausdøl’n opplyser å ha vært i kontakt med klager før publisering, kan utvalget ikke se at avisen har bestrebet seg på og dokumentert at klager ble forelagt det faktiske innholdet i beskyldningene slik at han var klar over hvilke beskyldninger som ville bli offentliggjort.

Selv om det fremgår at det handler om en anmeldelse, og at saken er under etterforskning, mener PFU at påstandene er formidlet på en konstaterende måte og i en form som gir inntrykk av at klager faktisk har fremsatt de påståtte truslene. Når klagers stemme er fraværende, forsterkes inntrykket av at han har opptrådt klanderverdig.

Videre reagerer også utvalget på at redaksjonen selv konkluderer i siste avsnitt av artikkelen. Etter utvalgets mening handler dette ikke bare om en forhåndsdom, jf. VVP 4.5, men også om en sammenblanding av fakta og kommentarer som ikke hører hjemme på nyhetsplass, jf. VVP 4.2. At avsnittet er merket med «red anm», og at det således opplyses at det handler om en kommentar fra redaksjonen, mener PFU ikke er tilstrekkelig.

Gausdøl’n har brutt god presseskikk på punktene 4.2, 4.5 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. september 2017

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Frode Hansen,
Nina Fjeldheim, Reidun Førde