Ellen Marie Gjeilo mot Hadeland

PFU-sak 124/21


SAMMENDRAG:

Hadeland publiserte 23. juni 2020 en artikkel om en dødsulykke. Tittelen var:

«Ung mann døde i arbeidsulykke på gård i Gran»

I ingressen stod det:

«En mann i 20-årene mistet livet i en arbeidsulykke på en gård i Gran kommune tirsdag formiddag.»

Avisen publiserte en ny artikkel om saken 19. januar 2021. Da var tittelen:

«Fant brudd på arbeidsmiljøloven etter dødsulykke»

I ingressen stod det:

«Arbeidstilsynet har gitt bedriften to pålegg etter at en 29-åring døde i en arbeidsulykke i Gran i sommer.»

 

 

KLAGEN:

 

Klager er Ellen Marie Gjeilo, samboeren til den omtalte mannen. Hun mener Hadeland har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.9, om hensynsfull arbeidsprosess

4.1, om saklighet og omtanke

4.6, om hensyn til pårørende

4.12, om bildebruk

Klager opplyser at bildet som ble publisert, identifiserte mannen hennes. Hun forteller videre at artikkelen og bildet ble publisert før hun hadde fått vite at mannen var død.

Klager skriver at hun var gravid i 20. uke og at hun var på vei ut for å hente deres datter på 1,5 år i barnehagen da en prest kom på døra og meddelte dødsbudskapet. Klager skriver videre:

«Da må jeg altså på svært kort tid ta innover med at kjæresten min er drept, hente i bhg og orientere dem om hva som har skjedd, fortelle datteren vår at pappaen hun forguder over alt på jord er død, dra hjem igjen der prest og Lars Emil sine foreldre venter. Får vite at dette grusomme bildet er avisen, venner og kjendte begynner å ringe for å høre hva som har skjedd og mange av dem er i sjokk. Så må jeg få varslet mamma og pappa og annen nær familie som bor to og en halv time unna i Skjåk (…) Det bildet var ikke til å ta feil av, alle som så det forstod hvem det gjaldt.

Det er vanskelig for med å formidle til dere hvilke følelser som herjet i kroppen når man har fått en så uvirkelig og katastrofal beskjed og at vi da på toppen av tragedien må varsle andre og forholde oss til deres reaksjon, så kort tid etter å ha fått livet forandrer for alltid. Hvilken kolossal ekstra belastning det er og hvor unødvendig og traumatiserende det føles.»

Klager reagerer også på at samme bildet ble publisert igjen i artikkelen fra januar 2021, der Arbeidstilsynets vurdering ble omtalt. Hun skriver:

«Alt blir på nytt rippet opp i, og selv om jeg har fulgt etterforskningen tett, så er det brutalt og lese om det i avisen uten å ha fått et varsel på forhånd. Særlig med det bildet, som representerer alle vonde følelser fra den katastrofale dagen. Det gjelder ikke bare for meg, men for alle som er tett berørt i denne grusomme saken. Jeg ser ikke nyhetsverdien av å ha det bilde på trykk en gang til.»


FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Hadeland opplyser at de ikke publiserte saken før de hadde fått informasjon fra politiet om at pårørende var varslet.

«Hadeland tok hensyn ved å avvente publiseringen om dødsfall til politiet selv bekreftet dette via sin offisielle kanal på Twitter», skriver avisen.

Hadeland argumenterer for at det ikke noe i artikkelen som identifiserer den omkomne. Avisen skriver:

«Det ble vist omtanke for de involverte i bildebruk og ordbruk, ikke minst ved at det først etter seks timer ble lagt til informasjon om at det var en dødsulykke og bilde fra stedet. Bildet ble beskåret på en slik måte at kjennetegn på arbeidsbilen ikke var synlige.»

Hadeland redegjør videre for tidsforløpet rundt publiseringen:

«Da tweeten fra politiet kom (klokken 11.38) ble det raskt lagt ut en notis i Hadelands nyhetssenter (klokken 11.43).

Hadelands journalist reiste ut kort tid etter at politiet opplyste om en arbeidsulykke og at alle nødetater var på stedet. Vedkommende parkerte på nabogården og gikk de siste 100 meterne (cirka) og havnet på alle vis midt i ulykken. Det var ikke sperret av, og ingen mennesker var ute foruten den forulykkede. Etter hvert kom to politibetjenter bort til Hadelands journalist, og de bekreftet at personen hadde omkommet. Dette formidlet journalisten på stedet tilbake til redaksjonen (klokken 12.05), sammen med beskjed om at det var for tidlig å publisere noe. Journalisten tok samtidig en del bilder, alle med utgangspunkt i å unngå identifisering. Hadeland oppdaterte på dette tidspunktet ikke nyhetsmeldingen med verken bilde eller informasjon om at dette var en ulykke med dødelig utfall.
(…)
Artikkelen med det innklagede bildet ble publisert klokken 16.55, et kvarter etter at politiet offisielt hadde gått ut med dødsfallet og bekreftelsen på at pårørende var varslet. Det hadde på dette tidspunktet drøyt seks timer siden politiet meldte om hendelsen første gang.»

Ifølge Hadeland bekreftet politiet først på telefon at pårørende var varslet. Likevel ventet redaksjonen til politiets Twitter-melding før de publiserte artikkelen.

Når det gjelder bildet, skriver avisen:

«To dager etter ulykken gjorde lokalt politi Hadeland oppmerksomme på at kranbilen var av svært spesiell karakter, og at den hadde blitt gjenkjent av familien på bildet Hadeland hadde publisert. Det var dessverre forhold Hadeland ikke hadde forutsetninger for å kjenne til på publiseringstidspunktet.»

Hadeland kan ikke se at pårørende burde vært varslet før publiseringen av den andre påklagede artikkelen. Avisen fjernet imidlertid bildet fra artikkelen samme dag for å etterkomme familiens ønske. Redaksjonen hadde fått beskjed via politiet om at de pårørende reagerte på bildebruken.

Avslutningsvis skriver Hadeland:

«Avisen Hadeland har full forståelse for at det er nærmest umulig å beskrive, og enda mindre formidle, det kaoset som oppsto for Gjeilo og de nærmeste pårørende i forbindelse med den katastrofale hendelsen. Alle sakens involverte i Hadeland har lest Gjeilos klage, og får inderlig vondt av beretningen om hvordan livet ble snudd på hodet. (…) Avisen tar pårørendes opplevelse og klage på alvor og de etterlatte har Hadelands dypeste medfølelse.»

 

Klager reagerer på Hadelands beskrivelse i tilsvaret av ulykkesstedet:

«Jeg har vært i kontakt med politiet på Gran tre ganger etter at jeg fikk denne mailen fra dere, jeg har fått info fra tre forskjellige politibetjenter som alle hadde vært på ulykkesstedet den dagen, blant annet Heidi Fuglehaug som er ansvarlig for den videre etterforskningen og som var en av de første på åstedet ulykkesdagen. Ingen av de tre kjenner seg igjen i beskrivelsen til Hadeland. Det var alltid en betjent som bevoktet åstedet, Hadelands utsending hadde fått beskjed av samme politibetjent om å forlate åstedet og ikke ta bilder.»

Og videre:

«At så mange i avisen var involvert i å plukke ut et bilde, som i utgangspunktet var tatt ulovlig, er urovekkende. Jeg synest Hadeland viser svært dårlig dømmekraft når de trykker et bilde av et så spesielt kjøretøy involvert i en dødsulykke.»

Klager understreker at kjøretøyet er en spesialbygget lastebil med en uvanlig fargekombinasjon. «For erfarne avisfolk bør det ringe en varselbjelle om at dette er et lett gjenkjennelig kjøretøy (…)», skriver klager.

Klager spør videre om det er tvil om mange av mannens nærmeste fikk dødsbudskapet gjennom publiseringen av bildet. «Grusomt, unødvendig og umenneskelig», er klagers beskrivelse av publiseringen.

 

Hadeland skriver i sin sluttreplikk:

«Den omtalte dagen skjedde det en ulykke som påkalte offentlighetens oppmerksomhet og stengte en vei i Hadelands dekningsområde. Hadelands journalist rykket ut og tok bilder. Det er ikke ulovlig å ta bilder på offentlig sted eller vei.»

Og:

«Bildet ble ikke publisert før Hadeland hadde fått beskjed av politiet i Innlandet om at pårørende var informert om ulykken.

Da Hadeland fikk beskjed om at kjøretøyet ikke var en vanlig kranbil forespurte redaksjonen politiet om pårørende ville ha det fjernet. Det var ikke politiets oppfatning, var informasjonen Hadeland fikk.»

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Hadeland om en mann som omkom i en arbeidsulykke. Avisen publiserte et bilde av mannens kjøretøy fra gården der ulykken skjedde. Hadeland publiserte noen måneder senere samme bilde i en artikkel om Arbeidstilsynets undersøkelse av ulykken.

Klager er den avdøde mannens samboer. Hun skriver at Hadelands publisering har medført en stor tilleggsbelastning. Klager opplyser at de som kjente avdøde, forstod at det var ham da de så det avbildede kjøretøyet. Ifølge klager publiserte Hadeland bildet før hun var varslet om dødsfallet. Det var tilfeldigheter som gjorde at hun ble varslet av en prest før hun leste avisens artikkel, fremholder klager. Klager reagerer også på at Hadeland brukte bildet igjen i den senere artikkelen.

Hadeland har stor forståelse for klagers vanskelige situasjon, men avviser å ha brutt god presseskikk. Avisen opplyser at de vurderte bildet nøye før publisering, og at de valgte en beskjæring som gjorde at bilen ikke hadde synlige kjennetegn. Videre opplyser Hadeland at de ventet med å melde om dødsfallet og publisere bildet til politiet bekreftet at pårørende var varslet. Redaksjonen fikk først bekreftet dette fra politiet over telefon, men ventet likevel til politiet selv hadde fortalt offentligheten om dødsfallet via Twitter.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at pressen skal være varsomme når dødsulykker omtales, og være seg bevisst hvilke detaljer som publiseres. Publiseringen skal ikke utgjøre en unødig ekstrabelastning for pårørende, og omkomne skal ikke identifiseres før nærmeste pårørende er varslet, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.6.

Det betyr ikke at mediene skal unngå å omtale tragiske ulykker. Det inngår i pressens samfunnsoppdrag å informere om det som skjer i samfunnet, jf. VVP 1.4.

PFU merker seg at klager opplever publiseringen av bildet fra ulykkesstedet som en belastning. Utvalget har stor forståelse for at saken er svært krevende for klager. PFU kan imidlertid ikke se at bildet i seg selv utgjør en presseetisk krenkelse. Slik utvalget ser det, fremstår bildet forholdsvis nøytralt, og PFU mener at fotografiet hadde dokumentarisk og journalistisk verdi.

Spørsmålet i denne klagesaken er hvor vidt mannen ble identifisert for de nærmeste pårørende gjennom bildebruken, og om identifiseringen ble gjort før de pårørende var varslet om dødsfallet. PFU viser til at det er de nærmeste pårørende som skal varsles før en eventuell identifisering av den omkomne. Kravet gjelder altså ikke nødvendigvis for andre i avdødes omgangskrets.

Utvalget mener bildet fremstår anonymt, men betviler ikke at klager kunne kjenne igjen kjøretøyet. På generelt grunnlag ber PFU mediene være obs på at bilder kan være identifiserende, selv om åpenbare kjennetegn ikke er synlige.

PFU registrerer imidlertid at artikkelen ble publisert etter at politiet hadde varslet om dødsfallet på Twitter. Slik PFU ser det, hadde Hadeland grunn til å tro at mannens nærmeste var meddelt dødsbudskapet. PFU merker seg også at klager fikk dødsbudskapet fra en prest og ikke avisen. Utvalget mener det var presseetisk akseptabelt å publisere bildet.

Hadeland har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. oktober 2021

Anne Weider Aasen
Stein Bjøntegård, Ellen Ophaug, Ylva Lindberg
Ingrid Rosendorf Joys, Gunnar Kagge, Nina Fjeldheim