NN mot Helgelendingen

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen retter seg mot en nyhetsartikkel publisert i Helgelendingen på nett og papir. Oppslaget omhandlet en veistrid, og det fremgikk at kommunen hadde levert en anmeldelse fordi ansatte hadde følt seg truet mens de drev med vedlikeholdsarbeid på veien.

Klager eier grunnen den omstridte veistrekningen går over. Hun mener at hun var identifiserbar i oppslaget, og at Helgelendingen feilaktig ga inntrykk av at det var hun som var anmeldt. Klager påpeker at journalisten aldri nevnte anmeldelsen for henne da hun ble kontaktet før publisering. I tillegg mener klager at artikkelen på feilaktig grunnlag fremstilte det omtvistede veistykket som kommunal eiendom. Ifølge klager burde Helgelendingen ha satt seg grundigere inn i offentlige dokumenter for å gi et mer korrekt bilde av veistriden. I klagen argumenteres det for brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.2, 4.14 og 1.5.

Helgelendingen avviser brudd på god presseskikk og mener at artikkelen var saklig, korrekt og basert på åpne kilder. Det påpekes at klager avslo å uttale seg, og at advokaten hennes ble spurt om anmeldelsen, men ikke kunne si noe fordi han ikke kjente til den.

Pressens Faglige Utvalg kan ikke se at Helgelendingen i den påklagede artikkelen slo fast for egen regning at den omstridte veistrekningen er kommunal eiendom. Det ble imidlertid oppgitt at veistriden tidligere hadde vært oppe i lagmannsretten, hvor saken ble avvist «med begrunnelse i at det er en kommunal vei». Så langt utvalget kan se ut fra domsutskriften, er det riktig at lagmannsretten avviste saken fordi den fant det sannsynliggjort at veien eies av kommunen. At ikke Helgelendingen samtidig opplyste at dette ikke er en rettskraftig avgjørelse, kan i utvalgets øyne ikke medføre et brudd på god presseskikk.

Det står ikke i artikkelen at klager gikk til sak mot 14 personer i 2012, slik det hevdes i klagen. Det står at saken var oppe i tingretten i januar 2012, noe som ut fra det foreliggende materialet å dømme er korrekt. PFU kan heller ikke se at Helgelendingen hevdet at rettssaken omhandlet eiendomsretten til veien. Begrepet som ble brukt, var «veiretten», og det gikk frem at saken omhandlet ferdsel på veien. PFU oppfatter ikke at Helgelendingen var forpliktet ut fra presseetiske hensyn til å gi en mer utfyllende beskrivelse av rettsprosessen i denne sammenheng.

Utvalget kan ikke gå inn i selve veistriden. PFU registrerer at angjeldende kommune har endret standpunkt når det gjelder vedlikehold av den omstridte veien, men mener likevel at Helgelendingen måtte kunne gjengi kommunerepresentantens påstand om at veien er regulert og at kommunen har et vedlikeholdsansvar.

Med tanke på lokale forhold og tidligere medieomtale av veistriden, anser PFU det som troverdig at klager var identifiserbar i den påklagede artikkelen. Videre noterer utvalget at det i teksten gis et klart inntrykk av at klager var anmeldt. Dette var ikke korrekt, da hun kun var benevnt som vitne av politiet. Utvalget mener at journalisten burde ha nevnt påstanden om anmeldelse da hun kontaktet klager før publisering, jf. VVPs punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse. Ikke minst siden artikkelen ble vinklet på anmeldelsen. At klagers advokat ble bedt om å kommentere forholdet, endrer ikke PFUs syn i dette tilfellet. Etter utvalgets vurdering innebar også manglende kontroll av denne opplysningen brudd på VVPs punkt 3.2.

Helgelendingen har brutt god presseskikk.

Oslo, 21. september 2015

Alf Bjarne Johnsen,

Kirsti Husby, Alexandra Beverfjord, Øyvind Brigg

Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum, Øystein Stray Spetalen